Nahum 1:4
Han truer havet og tørker det opp, han lar alle elvene tørke inn. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner bort.
Han truer havet og tørker det opp, han lar alle elvene tørke inn. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner bort.
Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.
Han truer havet og tørker det ut, og han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
Han truer havet og tørker det ut, alle elver tørker han ut. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.
Han irettesetter havet og tørrlegger det, og alle elvene tørker opp. Bashan og Karmel er knust, og Libanon lider.
Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon falmer.
Han irettesetter havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene: Basan visner, Karmel svinner, og blomstene i Libanon tørker.
Han truer havet og tørker det ut, og får alle elvene til å tørre. Bashan og Karmel visner, og Libanons blomster visner bort.
Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
Han formaner havet og lar det tørke ut, og han tørker alle elver; Bashan avtar, og Karmel, og Libanons blomstring mister kraft.
Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
Han refser havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han øde. Basan og Karmel visner, og Libanons blomstring visner bort.
He rebukes the sea and dries it up; he makes all the rivers run dry. Bashan and Carmel wither, and the blossoms of Lebanon fade.
Han truer havet og tørker det ut, og alle elver gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner bort.
Han truer Havet og fortørrer det, og gjør alle Strømmene tørre; vansmægtet er Basan og Carmel, og Libanons Blomst er vansmægtet.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel, and the flower of Lebanon languisheth.
Han truer havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han tørre. Bashan visner, og Karmel, og blomsten i Libanon visner.
He rebukes the sea and makes it dry, and dries up all the rivers: Bashan languishes, and Carmel, and the flower of Lebanon languishes.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel, and the flower of Lebanon languisheth.
Han truer havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene. Bashan og Karmel visner bort, og Libanons blomster visner.
Han truer havet og tørker det ut, alle elvene gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.
Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elvene: Bashan blekner, og Karmel, og blomstene i Libanon visner.
Han truer havet og tørker det bort, tørker ut alle elvene: Bashan blir kraftløs, og Karmel, og blomsten i Libanon mister sin styrke.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel; and the flower of Lebanon languisheth.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel, and the flower of Lebanon languisheth.
Whe he reproueth the see, he dryeth it vp, & turneth all the floudes to drye londe. Basan is desolate, Charmel and the pleasure of Libanus waisteth awaye.
He rebuketh the sea, and dryeth it, and he dryeth vp all the riuers: Bashan is wasted and Carmel, and the floure of Lebanon is wasted.
He rebuketh the sea and dryeth it vp, all the riuers also he maketh drye: Basan and Carmel are destroyed, the spring also of Libanon is destroyed.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel, and the flower of Lebanon languisheth.
He rebukes the sea, and makes it dry, and dries up all the rivers. Bashan languishes, and Carmel; and the flower of Lebanon languishes.
He is pushing against a sea, and drieth it up, Yea, all the floods He hath made dry, Languishing `are' Bashan and Carmel, Yea, the flower of Lebanon `is' languishing.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel; and the flower of Lebanon languisheth.
He rebuketh the sea, and maketh it dry, and drieth up all the rivers: Bashan languisheth, and Carmel; and the flower of Lebanon languisheth.
He says sharp words to the sea and makes it dry, drying up all the rivers: Bashan is feeble, and Carmel, and the flower of Lebanon is without strength.
He rebukes the sea, and makes it dry, and dries up all the rivers. Bashan languishes, and Carmel; and the flower of Lebanon languishes.
He shouts a battle cry against the sea and makes it dry up; he makes all the rivers run dry. Bashan and Carmel wither; the blossom of Lebanon withers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden skaker for hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.
6Hvem kan bestå hans vrede, og hvem kan reise seg mot hans brennende sinne? Hans harme strømmer ut som ild, og klippene brister foran ham.
9Landet sørger og visner bort, Libanon har blitt til skam og er vissnet, Saron er som en ørken, og Basan og Karmel rister av seg løvet.
5Vannet skal tørke ut fra havet, og elven skal bli uttørket og tørr.
6Elvene skal stinke, kanalene i Egypts delta skal bli uttørket og borte. Siv og rør skal visne.
15Jeg skal legge øde fjell og hauger, deres gress skal tørkes bort. Jeg skal gjøre elver til øyer og tørke opp innsjøer.
15Hvis han holder tilbake vannet, tørker alt ut; lar han det strømme, snur han verden opp ned.
33Han forvandlet elver til en ørken, og vannkilder til tørkegrunner.
34Et fruktbart land gjorde han til en saltholdig ødemark, på grunn av ondskapen til dem som bodde der.
35Han forvandlet ørkenen til vannrike innsjøer og det tørre land til kilder med vann.
3Herren er sen til vrede og stor i makt, men han renser ikke for straff. Herren vandrer i storm og orkan, og skyene er støvet under hans føtter.
11Vannet renner bort fra sjøen, og en elv blir tørr og forsvinner.
5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der sørger. Jorden reiser seg som Nilen og synker som Nilen i Egypt.
16Havets renner ble synlige, verdens grunnvoller ble avslørt ved Herrens tilsnakkelse, ved vindpusten fra hans nese.
15Herren skal tørke ut tungen av Egypts sjø, og han skal svinge hånden over Eufrat med sin ånd og slå den til sju kanaler, slik at folk kan gå over med sandaler.
15Du åpnet kilden og bekken, tørket opp evige elver.
27Som sier til dypet: 'Tørk ut!' og 'Jeg vil tørke ut dine elver.'
4Fjellene smelter under ham og dalene sprekker opp som voks foran ilden, som vann som renner nedover bakken.
15Han skjøt sine piler og spredte fiendene, sendte lynstråler og skremte dem.
12Ved sin makt har han brakt havet til ro, og ved sin innsikt knust Rahab.
19Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle trærne på marken.
20Også markens dyr lengter etter deg, for vannkildene er tørket opp, og ilden har fortært ørknenes beitemarker.
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant bakover.
4Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms marker, da skalv jorden og himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.
5Hva skjedde med deg hav, siden du flyktet, med deg Jordan, at du snudde og rant bakover?
3Derfor sørger landet, og alle som bor der er tynget av sorg, også markens dyr, himmelens fugler, og til og med havets fisker forsvinner.
7Han lar damp stige fra jordens ender, skaper lyn for regnet, og bringer vind fra sine skattekamre.
18De er lette som kornstrå på overflaten av vann, forbannet er deres lodd på jorden, de vender seg ikke til vinmarker.
7Han samler havets vann som i en skinnsekk, han legger dypene i forråd.
25Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket alle Egypts elver.»
4Vann gjorde det stort, det dype vann hevet det. Med elver som rant rundt omkring dets plantested, sendte det sine strømmer til alle markens trær.
24«Jeg har gravd brønner og drukket fremmed vann, med mine fotsåler har jeg tørket alle Egypts elver.»
16Når han lar sin røst lyde, strømmer vannmengder i himmelen. Han lar damp stige fra jordens ender, lager lyn til regnet og sender vinden ut fra sine lager.
10Fjellene så deg og bevet, regnstormer forbi, dypet løftet sin røst, løftet hendene høyt.
16Så sier Herren, som gir vei i havet og sti i de veldige vann,
8Men med en flom som bryter frem vil han gjøre ende på stedet, og mørket vil forfølge hans fiender.
18Jeg skal åpne elver på høye topper og fontener midt i dalene. Jeg gjør ørkenen til en innsjø og det tørre landet til vannkilder.
2Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller er det ingen kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av mangel på vann og dør av tørst.
18Han sender sitt ord og smelter dem, han lar vinden blåse, og vannet flyter.
11Han skal gå over havet i trengsel, slå bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut. Assyrias stolthet skal bli lagt ned, og Egyptens septer skal bli fjernet.
4En elv bryter fram langt borte fra mennesker, hvor ingen fot har trådd; den er glemt blant de reisende.
11Hans hånd er rakt ut over havet, han har rystet kongerikene. Herren har gitt befaling mot Kanaan for å ødelegge dets festninger.
15Selv om han bærer frukt blant sine brødre, kommer en østavind, Herrens vind, opp fra ørkenen. Hans kilde skal tørke ut, hans brønn skal tørke bort. Det skal røve alle kostbare skatter.
10Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å passere?
2Se, Herren har en sterk og mektig en, som en haglstorm, en rivende storm, som en voldsom oversvømmelse av vann som flommer over, han kaster det ned til jorden med kraft.
8Ild og hagl, snø og damp, stormvind som gjør hans ord!
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
9Han truet Sivsjøen så den tørket ut, og han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
8Herrens røst ryster ørkenen, Herren ryster Kadesj-ørkenen.