Salmenes bok 18:15
Han skjøt sine piler og spredte fiendene, sendte lynstråler og skremte dem.
Han skjøt sine piler og spredte fiendene, sendte lynstråler og skremte dem.
Da ble vannets løp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved stormpusten fra dine nesebor.
Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde, og han drev dem i forvirring.
Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde og drev dem i forvirring.
Han sendte ut sine piler og spredte dem; lynet overmannet dem.
Da ble vannstrømmenes kanaler synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din straff, Herre, ved pusten fra dine nesebor.
Da ble vannstrømmer synlige, og verdens grunnvoller ble avslørt ved din tilsnakk, Herre, ved pusten fra dine nesebor.
Han skjøt sine piler og spredte dem, han sendte mye lyn og skremte dem.
Da ble vannenes kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, HERRE, ved ånden av din neses blås.
Da ble vannets kanaler synlige, og verdens fundamenter ble avslørt ved din irettesettelse, HERRE, ved pustene fra dine nesebor.
Da ble vannenes kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, HERRE, ved ånden av din neses blås.
Han sendte ut sine piler og spredte dem, lyn etter lyn, og forvirret dem.
He shot His arrows and scattered His enemies; with great bolts of lightning, He threw them into confusion.
Han sendte ut sine piler og spredte dem; med lyn i mengde forvirret Han dem.
Og han udskjød sine Pile og adspredte dem, og han lod meget lyne og forfærdede dem.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
Da ble sjøens bunner synlige og jordens grunnvoller avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra dine nesebor.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were uncovered at your rebuke, O LORD, at the blast of the breath of your nostrils.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
Da ble kanaler av vann synlige, verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten av din neses pust.
Strømmene i vannene ble synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved Din trussel, Herre, ved pusten fra Din vredes ånd.
Da ble vannstrømmene synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt, ved din trussel, Herre, ved vinden fra din neses pust.
Da åpenbarte dypets grunn seg, og jordens grunnvoller ble synlige, på grunn av din harme, Herre, på grunn av pustet fra din munn.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
The springes of waters were sene, & the foundacios of the roude worlde were discouered at yi chiding (o LORDE) at the blastinge & breth of thy displeasure.
And the chanels of waters were seene, and the foundations of the worlde were discouered at thy rebuking, O Lorde, at the blasting of the breath of thy nostrels.
And the bottomes of waters appeared, and the foundations of the rounde worlde were discouered at thy chidyng, O God: at the blast of the breath of thine anger.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
Then the channels of waters appeared, The foundations of the world were laid bare at your rebuke, Yahweh, At the blast of the breath of your nostrils.
And seen are the streams of waters, And revealed are foundations of the earth. From Thy rebuke, O Jehovah, From the breath of the spirit of Thine anger.
Then the channels of waters appeared, And the foundations of the world were laid bare, At thy rebuke, O Jehovah, At the blast of the breath of thy nostrils.
Then the channels of waters appeared, And the foundations of the world were laid bare, At thy rebuke, O Jehovah, At the blast of the breath of thy nostrils.
Then the deep beds of the waters were seen, and the bases of the world were uncovered, because of your words of wrath, O Lord, because of the breath from your mouth.
Then the channels of waters appeared. The foundations of the world were laid bare at your rebuke, Yahweh, at the blast of the breath of your nostrils.
The depths of the sea were exposed; the inner regions of the world were uncovered by your battle cry, LORD, by the powerful breath from your nose.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han sendte ut piler og spredte dem, lyn og skapte forvirring.
16Havets renner ble synlige, verdens grunnvoller ble avslørt ved Herrens tilsnakkelse, ved vindpusten fra hans nese.
17Han rakte ut fra det høye og grep meg, dro meg opp av store vann.
7«I din store majestet knuser du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, og den fortærer dem som strå.»
8«Ved ditt åndepust samlet vannene seg, bølgene sto som en vegg, dypene stivnet midt i havet.»
15Du åpnet kilden og bekken, tørket opp evige elver.
16Med din sterke arm fridde du ut ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Sela.
17Vannene så deg, Gud; vannene så deg og skalv, ja, dypene skjalv.
18Skyene helte ut vann, himmelen lot sin røst lyde; ja, dine lyn fløy omkring.
19Din torden rullet i stormen, dine lyn opplyste verden; jorden skalv og ristet.
16Når han lar sin røst lyde, strømmer vannmengder i himmelen. Han lar damp stige fra jordens ender, lager lyn til regnet og sender vinden ut fra sine lager.
6Du dekket den med dypet som med et klesplagg. Vannene sto over fjellene.
7For din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.
11Himmelens søyler skjelver og forundres ved hans trusel.
12Ved sin makt har han brakt havet til ro, og ved sin innsikt knust Rahab.
10«Du pustet og havet dekket dem; de sank som bly i mektige vann.»
10Fjellene så deg og bevet, regnstormer forbi, dypet løftet sin røst, løftet hendene høyt.
7I min nød kalte jeg på Herren, og til min Gud ropte jeg. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
8Da skalv og rystet jorden, fjellene skaket, for han var harm.
16Da kom elveleiene til syne, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trusel, Herre, ved din neses ånde.
15Hvis han holder tilbake vannet, tørker alt ut; lar han det strømme, snur han verden opp ned.
13Når han lar tordenen rulle, er det en mengde vann i himmelen. Han får skyene til å stige fra jordens ytterste ende, han lager lyn til regnet, og bringer ut vinden fra sine forrådshus.
4Han truer havet og tørker det opp, han lar alle elvene tørke inn. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner bort.
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden skaker for hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.
28Da han festet skyene på himmelen og styrket dypets kilder.
29Da han satte havet dets grense, så vannet ikke skulle overskride hans bud, da han la jordens grunnvoller.
14Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste hevet sin røst med hagl og glødende kull.
18Han sender sitt ord og smelter dem, han lar vinden blåse, og vannet flyter.
13Du splittet havet med din kraft og knuste havdrakenes hoder på vannene.
8Da skalv og ristet jorden, himmelens grunnvoller beveget seg, de ristet fordi han var harm.
9Røyk steg ut av hans nesebor, fortærende ild fra hans munn, glør fikk det til å flamme.
7Han lar damp stige fra jordens ender, skaper lyn for regnet, og bringer vind fra sine skattekamre.
16Har du nådd til havets kilder, eller vandret i dypets grunn?
10Ved Guds utånding dannes is, og brede vannmasser fryser.
6Ved Herrens ord ble himmelen skapt, ved hans munns ånde alle deres hærskarer.
7Han samler havets vann som i en skinnsekk, han legger dypene i forråd.
8Ild og hagl, snø og damp, stormvind som gjør hans ord!
3Herrens røst er over vannene, ærens Gud lar tordenen rulle. Herren er over de mange vann.
20Ved hans kunnskap brøt dypene fram, og skyene dryppet med dugg.
3Fra evighet av har man verken hørt eller lyttet, og øye har ikke sett noen Gud utenom deg som handler for dem som venter på ham.
25Han talte og reiste en stormfull vind, som løftet bølgene.
5Hva skjedde med deg hav, siden du flyktet, med deg Jordan, at du snudde og rant bakover?
11Du kløvde havet foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen, men kastet deres forfølgere i dypet som en stein i det mektige vannet.
8Hvem stengte havet med dører da det brøt fram, da det kom ut av morslivet,
4Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms marker, da skalv jorden og himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.
6Send lynene dine og spred dem, skyt dine piler og bring dem i forvirring.
8Han som gjør klippen til en vannrik innsjø, flintstein til en kilde av vann.
4En elv bryter fram langt borte fra mennesker, hvor ingen fot har trådd; den er glemt blant de reisende.
25Hvem har laget en kanal for regnskyllet, og en sti for tordenskrallene,