Jesaja 64:3
Fra evighet av har man verken hørt eller lyttet, og øye har ikke sett noen Gud utenom deg som handler for dem som venter på ham.
Fra evighet av har man verken hørt eller lyttet, og øye har ikke sett noen Gud utenom deg som handler for dem som venter på ham.
Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, steg du ned; fjellene smeltet for ditt ansikt.
Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet; intet øye har sett en Gud uten deg, som handler for den som venter på ham.
Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet, intet øye har sett en Gud uten deg som handler for den som venter på ham.
Fra evighet har ingen hørt, ingen lyttet, ingen øye sett en Gud foruten deg, som handler for dem som venter på ham.
Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet på, steg du ned, og fjellene skalv for ditt åsyn.
Da du gjorde store ting vi ikke hadde ventet, kom du ned, og fjellene fløt bort i ditt nærvær.
Fra eldgamle tider hørte man det ikke, ingen har sett det med øyet, bortsett fra deg, Gud, hva du skal gjøre for ham som venter på deg.
Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke hadde ventet, steg du ned, og fjellene smeltet foran ditt ansikt.
Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke hadde ventet, kom du ned, og fjellene raste sammen ved din nærhet.
Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke hadde ventet, steg du ned, og fjellene smeltet foran ditt ansikt.
Fra evighet har ingen hørt eller lyttet, intet øye har sett noen gud uten deg som gjør slikt for dem som venter på ham.
From ancient times, no ear has heard, no eye has seen any God besides you, who acts on behalf of those who wait for him.
Fra evig tid har ingen hørt, ingen øre har lyttet, ingen øye har sett en Gud uten deg, som handler for dem som venter på ham.
Og de hørte det ikke fra gammel (Tid), de fornam det ikke med Øret; intet Øie haver seet det, uden du, O Gud! det, han skal gjøre ved den, som bier efter ham.
When thou didst terrible things which we looked not for, thou camest down, the mountains flowed down at thy presence.
Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, kom du ned, og fjellene smeltet bort for deg.
When you did terrible things which we did not look for, you came down, the mountains flowed down at your presence.
When thou didst terrible things which we looked not for, thou camest down, the mountains flowed down at thy presence.
Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, kom du ned, og fjellene skalv foran deg.
Når du gjør fryktinngytende ting som vi ikke venter, du steg ned, fjellene smeltet foran deg.
Da du gjorde redselsfulle ting vi ikke ventet, steg du ned, og fjellene skalv i ditt nærvær.
Øret har ikke hørt, og øyet har ikke sett, ... noen Gud som deg, som arbeider for den som venter på ham.
That thou mightest come downe with thy wonderous straunge workes, then shulde the hilles melt at thy presence.
When thou diddest terrible things, which we looked not for, thou camest downe, and the mountaines melted at thy presence.
When thou wroughtest wonderous straunge workes, we looked not for them: thou camest downe, and the hilles melted at thy presence.
When thou didst terrible things [which] we looked not for, thou camest down, the mountains flowed down at thy presence.
When you did terrible things which we didn't look for, you came down, the mountains quaked at your presence.
In Thy doing fearful things -- we expect not, Thou didst come down, From Thy presence did mountains flow.
When thou didst terrible things which we looked not for, thou camest down, the mountains quaked at thy presence.
When thou didst terrible things which we looked not for, thou camest down, the mountains quaked at thy presence.
The ear has not had news of, or the eye seen, ... any God but you, working for the man who is waiting for him.
When you did awesome things which we didn't look for, you came down, the mountains quaked at your presence.
When you performed awesome deeds that took us by surprise, you came down, and the mountains trembled before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Som ild som smelter metaller, slik at vannet koker, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender, vil folkeslagene skjelve foran deg.
2Når du gjør fryktinngytende gjerninger vi ikke hadde forventet, du steg ned, og fjellene smeltet foran deg.
10Fjellene så deg og bevet, regnstormer forbi, dypet løftet sin røst, løftet hendene høyt.
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden skaker for hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.
6Hvem kan bestå hans vrede, og hvem kan reise seg mot hans brennende sinne? Hans harme strømmer ut som ild, og klippene brister foran ham.
3For se, Herren kommer ut fra sitt sted, han stiger ned og trår på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham og dalene sprekker opp som voks foran ilden, som vann som renner nedover bakken.
5Herre, bøy dine himler og stig ned, rør ved fjellene så de ryker.
4Hans lyn opplyser verden, jorden ser og skjelver.
5Fjellene smelter som voks foran Herren, foran herren over hele jorden.
8Gud, da du gikk foran ditt folk, da du drog gjennom ørkenen, Sela.
4Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms marker, da skalv jorden og himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.
5Fjellene skalv for Herrens ansikt, selv Sinai, foran Herren, Israels Gud.
18Skyene helte ut vann, himmelen lot sin røst lyde; ja, dine lyn fløy omkring.
19Din torden rullet i stormen, dine lyn opplyste verden; jorden skalv og ristet.
24Jeg så på fjellene, og se, de skalv, alle høydene ristet.
15Se ned fra himmelen og se fra din hellige og herlige bolig. Hvor er din nidkjærhet og din styrke, dín indre lidenskap og din barmhjertighet, hold deg ikke tilbake.
5Kom og se Guds gjerninger! Hans handlinger er fryktinngytende blant menneskene.
6Fjellene, hvorfor hopper dere som værer, og høydene, som lam?
7Skjelv for Herren, jord, foran Jakobs Gud.
4Møtt av dem som fryder seg og gjør rettferdighet, de som husker deg på dine veier. Se, du ble vred og vi syndet; i dem har vi vært lenge og vi blir frelst.
32Han ser på jorden, og den skjelver. Han rører ved fjellene, og de ryker.
16Med din sterke arm fridde du ut ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Sela.
7I min nød kalte jeg på Herren, og til min Gud ropte jeg. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
3Si til Gud: "Hvor fryktinngytende er dine gjerninger! På grunn av din store styrke skal dine fiender lyve for deg."
21For å gå inn i kløftene i klippene og i sprekkene i bergene, for Herrens redsel og for hans strålende majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.
18Hele Sinai-fjellet sto i røk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv voldsomt.
10Himlene bøyde han og steg ned, dype mørker under hans føtter.
5Foran ham går pest, og sult farer ut etter hans føtter.
6Han står og ryster jorden, han ser og får folkeslag til å skjelve. De evige fjell blir knust, de eldgamle høyder synker sammen. Hans veier er fra evighet.
7For din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.
8Fjell hevet seg og daler sank ned til stedet du hadde fastsatt for dem.
9Røyk steg opp fra hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør flammet ut fra ham.
7For ditt skrik, Jakobs Gud, sovnet de som dro i strid, både vogner og hester.
8Du er fryktsom og hvem kan stå seg for ditt ansikt når du er vred?
15Han skjøt sine piler og spredte fiendene, sendte lynstråler og skremte dem.
7Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er den som former oss, alle er vi verkene av dine hender.
8Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår borg. Sela.
16De som ser deg, vil stirre på deg, de vil spekulere om deg: 'Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,'
3Derfor frykter vi ikke, selv om jorden skaker, og fjellene vakler i havets dyp.
5Lykkelig er den du velger og lar komme nær, så han kan bo i dine forgårder. Vi skal mettes med det gode i ditt hus, det hellige i ditt tempel.
8Da skalv og ristet jorden, himmelens grunnvoller beveget seg, de ristet fordi han var harm.
6Gud er i dens midte, den skal ikke falle; Gud vil hjelpe den ved morgengry.
4Fjellene hoppet som værer, høydene som lam.
7«I din store majestet knuser du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, og den fortærer dem som strå.»
16Jeg hørte det, og mitt indre skalv, ved lyden bevet mine lepper. Forråtnelse kom inn i mine ben, og under meg skalv jeg. Men jeg skal hvile på trengselens dag, når han kommer opp mot folket som angriper oss.
5Gud tordner med sin stemme, han gjør store ting som vi ikke forstår.
11Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild opp til himlenes midte, med mørke, sky og tett skodde.
3Gud kommer fra Teman, Den Hellige fra Paran-fjellet. Hans herlighet dekker himlene, og jorden er full av hans pris.