Apostlenes gjerninger 15:10
Hvorfor frister dere da nå Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Hvorfor frister dere da nå Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?
Hvorfor vil dere da sette Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
Hvorfor frister dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakker, et som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
Hvorfor frister dere nå Gud ved å pålegge disiplene et åk som verken våre fedre eller vi kunne bære?
Hvorfor setter dere nå Gud på prøve ved å pålegge et tungt åk på disiplene, som verken våre forfedre eller vi har vært i stand til å bære?
Hvorfor prøver dere da Gud, ved å legge en byrde på disiplene, som verken våre fedre eller vi har kunnet bære?
Hvorfor utfordrer dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakker, som verken våre fedre eller vi har orket å bære?
Hvorfor utfordrer dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi har kunnet bære?
Hvorfor frister dere da Gud, ved å legge et åk på disiplenes nakkar, som verken våre fedre eller vi har kunnet bære?
Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk over disiplenes nakke – et åk som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?
Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Hvorfor vil dere nå utfordre Gud ved å legge en åk på disippelenes nakker som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Now then, why are you testing God by placing a yoke on the necks of the disciples that neither our fathers nor we have been able to bear?
Nå, hvorfor frister dere Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
Hvi friste I da nu Gud (ved) at lægge et Aag paa Disciplenes Halse, hvilket hverken vore Fædre, ei heller vi have formaaet at bære?
Now therefore why tempt ye God, to put a yoke upon the neck of the disciples, which neither our fathers nor we were able to bear?
Hvorfor frister dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?
Now therefore why do you test God by putting a yoke on the neck of the disciples, which neither our fathers nor we were able to bear?
Now therefore why tempt ye God, to put a yoke upon the neck of the disciples, which neither our fathers nor we were able to bear?
Hvorfor vil dere da utfordre Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, et åk verken våre fedre eller vi kunne bære?
Så hvorfor utfordrer dere Gud ved å legge et åk på disiplene, som verken våre fedre eller vi maktet å bære?
Hvorfor vil dere da stille Gud på prøve ved å legge et åk på disiplene, som verken våre fedre eller vi har klart å bære?
Hvorfor prøver dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi var sterke nok til å bære?
Now therfore why tempte ye God that ye wolde put a yoke on the disciples neckes which nether oure fathers nor we were able to beare.
Now therfore why tempte ye God, with layenge vpon ye disciples neckes the yocke, which nether or fathers ner we were able to beare?
Nowe therefore, why tempt ye God, to lay a yoke on the disciples neckes, which neither our fathers, nor we were able to beare?
Nowe therfore, why tempt ye God, to put on the disciples neckes, the yoke which neither our fathers nor we were able to beare?
Now therefore why tempt ye God, to put a yoke upon the neck of the disciples, which neither our fathers nor we were able to bear?
Now therefore why do you tempt God, that you should put a yoke on the neck of the disciples which neither our fathers nor we were able to bear?
now, therefore, why do ye tempt God, to put a yoke upon the neck of the disciples, which neither our fathers nor we were able to bear?
Now therefore why make ye trial of God, that ye should put a yoke upon the neck of the disciples which neither our fathers nor we were able to bear?
Now therefore why make ye trial of God, that ye should put a yoke upon the neck of the disciples which neither our fathers nor we were able to bear?
Why then are you testing God, by putting on the neck of the disciples a yoke so hard that not even our fathers or we were strong enough for it?
Now therefore why do you tempt God, that you should put a yoke on the neck of the disciples which neither our fathers nor we were able to bear?
So now why are you putting God to the test by placing on the neck of the disciples a yoke that neither our ancestors nor we have been able to bear?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9og gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.
1Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke igjen legges under trelldommens åk.
28For det har vært godt for Den Hellige Ånd, og for oss, å ikke legge noen større byrde på dere enn disse nødvendige ting:
11Men ved Herrens Jesu Kristi nåde tror vi å bli frelst, på samme måte som de.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem som vender seg til Gud blant hedningene,
13For jeg mener ikke at andre skal ha lettelser og dere byrder:
24Siden vi har hørt at visse som gikk ut fra oss har forstyrret dere med ord, og forvirret deres sjeler, og sa: Dere må omkjæres og holde loven. Til dem ga vi ingen slik befaling.
9La oss heller ikke friste Kristus, som noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slanger.
14For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter som er i Judea i Kristus Jesus, for dere har også lidd de samme ting av deres egne landsmenn, akkurat som de har av jødene,
15som både drepte Herren Jesus og sine egne profeter, og har forfulgt oss. De behager ikke Gud og er imot alle mennesker,
16som forbyr oss å tale til hedningene for at de kan bli frelst, for å fylle opp sine synder til enhver tid. Men vreden er kommet over dem til det ytterste.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil ha annerledes sinn; men den som forstyrrer dere skal bære sin dom, hvem han enn er.
51Dere stivnakkede og uomskårne på hjerter og ører, dere står alltid Den Hellige Ånd imot: som deres fedre gjorde, slik gjør også dere.
17Når Gud da gav dem samme gave som han gav oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus: hvem var jeg da at jeg skulle kunne hindre Gud?
14Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas for alles påsyn: Dersom du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
15Vi som er jøder av naturfødselsveg og ikke syndere av hedningers ætt,
3Men likevel ble ikke engang Titus, som var med meg, tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker;
4og det på grunn av de falske brødre, som sneket seg inn for å spionere på vår frihet som vi har i Kristus Jesus, slik at de kunne bringe oss inn i trelldom,
22Eller vekker vi Herrens harme? Er vi sterkere enn han?
1Og noen menn kom ned fra Judea og lærte brødrene: Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
10Søker jeg nå å overtale mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å behage mennesker? For hvis jeg fremdeles ville behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
9For dere husker, brødre, vårt arbeid og møye. For arbeidende natt og dag, for ikke å være til byrde for noen av dere, forkynte vi dere Guds evangelium.
8Heller tok vi ikke mat av noen for intet; men med arbeid og slit jobbet vi natt og dag, så vi ikke skulle være byrdefulle for noen av dere:
9Ikke fordi vi har ikke kraft, men for å gjøre oss selv til et forbilde for dere å følge oss.
12Så mange som ønsker å gjøre et godt inntrykk i kjødet, de tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
13For de som blir omskåret, holder selv ikke loven, men de ønsker at dere skal bli omskåret, for at de kan rose seg av deres kjøtt.
4Men etter at vi er blitt anerkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi. Ikke som for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
15Hvor er da deres velsignelse nå? For jeg bærer dere vitnesbyrd, at hvis det hadde vært mulig, da hadde dere revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
21og lærer skikker, som ikke er lovlig for oss å motta eller gjøre, da vi er romere.
32Vær uten anstøt, både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
4For de binder tunge byrder og legger dem på menneskers skuldre; men de selv vil ikke røre dem med en finger.
12Hvis andre har del i denne rettigheten over dere, har vi ikke enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av denne rettigheten, men vi tåler alt, for at vi ikke skal hindre Kristi evangelium.
6Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, når vi kunne ha vært til byrde som Kristi apostler.
1Vi som er sterke, skylder å bære de svakes skrøpeligheter, og ikke å tekkes oss selv.
13La oss derfor ikke dømme hverandre lenger. Bedøm heller dette, at ingen skal legge en snublestein eller en anstøt for sin bror.
9Hva da? Er vi bedre enn de? Ikke på noen måte: for vi har allerede anklaget både jøder og grekere, at de alle er under synd,
5Men noen fra fariseernes parti som var blitt troende, sto opp og sa at de skulle omskjæres og påbys å holde Moseloven.
2Bær hverandres byrder, og så skal dere oppfylle Kristi lov.
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme lidenskapene som dere, og vi forkynner at dere skal vende dere bort fra disse tomheter til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
40Pass derfor på at det ikke kommer over dere, det som er sagt i profetene:
5For denne grunn, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg for å få vite om deres tro, for at fristeren på en eller annen måte kunne ha fristet dere, og vårt arbeid skulle være forgjeves.
46Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli forkynt for dere, men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
20Unngående dette, at ingen mann skal skylde på oss i denne overflod som administreres av oss:
39Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men støtet ham fra seg og vendte sitt hjerte tilbake til Egypten,
9La eder ikke bortføre av mangfoldige og fremmede lærdommer; thi det er godt at hjertet styrkes ved nåde, ikke ved mat, som ikke har gavnet dem som har vandret i den.
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å avstå fra å arbeide?
3Paulus ville ha ham med på reisen, og tok og omskar ham på grunn av jødene som bodde på de stedene, for de visste alle at hans far var greker.