Salmenes bok 109:10
La hans barn vandre omkring og tigge, la dem søke etter brød langt ifra sine ruiner.
La hans barn vandre omkring og tigge, la dem søke etter brød langt ifra sine ruiner.
La hans barn stadig flakke omkring og tigge; la dem også lete etter brød fra ruinene deres.
La barna hans streife omkring og tigge, la dem lete etter brød fra sine ruiner.
La hans barn vanke og flakke og tigge; la dem lete etter mat langt borte fra sine ødelagte hjem.
La hans barn stadig vandre og tigge; la dem søke sitt brød fra deres øde steder.
La hans barn bli vagabonder og tigge i nød; la dem søke sitt brød også fra øde steder.
La barna hans streife omkring og tigge, lette etter det de trenger i sine øde steder.
La hans barn vandre omkring og tigge, la dem søke sitt brød på avsides steder.
La barna hans vandre om som tiggere, la dem søke sitt brød i deres øde steder.
May his children wander and beg, seeking food far from their ruined homes.
La hans barn forbli som nomader og tigge; la dem søke sitt brød på øde steder.
La barna hans vandre om som tiggere, la dem søke sitt brød i deres øde steder.
La hans barn stadig vandre omkring og tigge, og la dem søke fra sine ruiner.
La hans barn streife omkring og tigge; la dem søke mat langt fra deres hjems ruiner.
Og hans Børn skulle vanke ustadige hid og did og tigge, og søge (efter deres Nødtørft) fra deres øde Stæder.
Let his children be continually vagabonds, and beg: let them seek their bread also out of their desolate places.
La hans barn stadig være omstreifere og tiggere; la dem søke sitt brød i sine ødelagte hjem.
Let his children be continually wanderers and beg; let them seek their bread also from their desolate places.
Let his children be continually vagabonds, and beg: let them seek their bread also out of their desolate places.
La hans barn bli omstreifende tiggere. La dem bli jaget fra sine ruiner.
Måtte hans barn alltid vandre, ja, de må tigge og lete etter mat langt fra sine øde steder.
La hans barn streife omkring og tigge, og la dem søke etter mat fra sine ødslige steder.
La hans barn vandre omkring, tiggende om mat; la dem drives bort fra venners selskap.
Let his children{H1121} be{H5128} vagabonds,{H5128} and beg;{H7592} And let them seek{H1875} [their bread] out of their desolate places.{H2723}
Let his children{H1121} be continually{H5128}{(H8800)} vagabonds{H5128}{(H8799)}, and beg{H7592}{(H8765)}: let them seek{H1875}{(H8804)} their bread also out of their desolate places{H2723}.
Let the extorcioner cosume all that he hath, and let straungers spoyle his laboure.
Let his children be vagabounds & beg and seeke bread, comming out of their places destroyed.
Let his children be vagaboundes and go a begging: and let them seeke foode out of their barren groundes.
Let his children be continually vagabonds, and beg: let them seek [their bread] also out of their desolate places.
Let his children be wandering beggars. Let them be sought from their ruins.
And wander continually do his sons, Yea, they have begged, And have sought out of their dry places.
Let his children be vagabonds, and beg; And let them seek `their bread' out of their desolate places.
Let his children be vagabonds, and beg; And let them seek [their bread] out of their desolate places.
Let his children be wanderers, looking to others for their food; let them be sent away from the company of their friends.
Let his children be wandering beggars. Let them be sought from their ruins.
May his children roam around begging, asking for handouts as they leave their ruined home!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Sett en ond mann over ham, og la en motstander stå ved hans høyre hånd.
7 Når han blir dømt, la ham bli kjent skyldig, og la hans bønn være til synd.
8 La hans dager være få, og la en annen ta over hans stilling.
9 La hans barn bli foreldreløse og hans kone enke.
11 La en kreditor ta alt han eier, og la fremmede plyndre frukten av hans arbeid.
12 La ingen vise ham nåde, og la ingen vise barmhjertighet mot hans foreldreløse barn.
13 La hans etterkommere bli tilintetgjort, og la deres navn bli utvisket blant den kommende generasjonen.
14 La Herren huske hans fedres misgjerninger, og la ikke hans mors synd bli strøket ut.
15 La de alltid være for Herrens øyne, så han kan utslette deres minne fra jorden.
16 For han husket ikke å vise miskunn, men forfulgte den fattige og trengende og den som var sønderknust i hjertet, for å ta livet av ham.
17 Han elsket forbannelsen, så la den komme over ham. Han ville ikke ha velsignelsen, så la den være langt fra ham.
18 Han iførte seg forbannelsen som en kappe, så la den trenge inn i hans indre som vann og som olje i hans bein.
19 La den være for ham som en kappe han omgir seg med og et belte han alltid bærer.
14 Hvis hans barn blir mange, vil de dø for sverdet; hans etterkommere vil aldri få brød.
10 Hans barn skal ikke kunne hjelpe de fattige; deres hender skal ta tilbake det han har stjålet.
21 Derfor, la hungersnøden ramme deres barn, la dem falle for sverdet. La deres koner bli barnløse og enker, og la mennene deres bli drept av pesten, og la de unge mennene falle i krigen.
22 La skriket fra deres hus bli hørt når du fører en hær mot dem. For de har gravd en grav for å fange meg, og de har lagt feller for mine ben.
22 De ga meg gall som mat, og i min tørst ga de meg eddik å drikke.
23 La deres bord bli en snare for dem, og la deres måltider bli til en felle.
24 La deres øyne bli formørket, så de ikke kan se; og la deres hofter bli slått ut av ledd.
25 Utøs din vrede over dem, og la din brennende harme nå dem.
4 Hans barn er langt fra trygghet; de blir knust ved porten uten at noen redder dem.
5 Hungrige ødelegger hans korn og tar det fra tornene, og de tørste sluker hans rikdom.
15 De kommer tilbake om kvelden; de hyler som hunder og ferdes rundt i byen.
16 Deres røtter vil tørke under jorden, og grenene deres vil visne.
17 Minnet om dem skal forsvinne, og det skal ikke finnes noe navn på jorden.
18 De skal bli drevet fra lyset inn i mørket, og bort fra verden.
19 De skal ikke ha barn eller etterkommere blant sitt folk, og ingen skal overleve i deres hus.
8 la noen andre spise av det jeg har sådd, og la etterkommerne mine bli borte.
2 for å frata mitt folks fattige retten, for å gjøre enker til sitt bytte og plyndre de farløse.
9 De stjeler foreldreløse spedbarn fra brystet, og de utnytter de som lider.
10 De går nakne omkring, uten klær, og de sultne bærer med seg det lille de har.
8 La undergangen komme over dem brått, og la nettet de har lagt ut fange dem. De skal falle i sin egen ødeleggelse.
9 Du sendte enkene bort uten hjelp, og du knuste de foreldreløse.
10 Den ugudelige ser det og blir harm; han biter tenner og går til grunne. De ugudeliges lengsler går til grunne.
6 De dreper enker og fremmedfolk, og de myrder farløse.
21 Gjør klart slakteplassen for hans sønner på grunn av deres fedres skyld. De skal ikke reise seg, erobre landet og fylle jorden med byer.
41 Du har revet ned alle hans murer, og lagt hans festninger i ruiner.
10 Du vil gjøre dem til en brennende ild når du viser deg. Herren vil fortære dem i sin vrede, og ilden vil konsumere dem.
28 Han bor i byer som er i ruiner, i hus uten beboere, som er klare for å falle.
17 For ugudelighet brenner som ild; den fortærer torner og tistler, og antenner buskene i skogen, som hoper seg opp i røykskyer.
19 'Forbannet er den som bøyer retten for innflytteren, den farløse eller enken.' Og hele folket skal si: 'Amen.'
10 La de som omgir meg bli kneblet av sine egne destruktive ord.
2 Den onde, i sin stolthet, forfølger den fattige; han fanger dem med de onde planer han har laget.
14 Herre, redd meg med Din hånd fra mennesker, fra de urettferdige som setter sin lit til dette livet. Du gir dem velstand; de er mette av barn og etterlater sin rikdom til sine etterkommere.
20 Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er revet av; mine barn har gått bort fra meg og finnes ikke mer. Ingen er igjen som kan reise mitt telt og sette opp mine teltduker.
30 Jeg vil gjøre hans ætt evig, og hans trone skal være som himmelens dager.
12 Deres styrke vil bli fortært av sult, og døden lurer i skyggene ved siden av dem.
27 For de forfølger deg som har blitt rammet, og de snakker om plutselig smerte hos den du har såret.