Salmenes bok 18:12
Han gjorde mørket til sitt skjul, som et telt rundt seg, tykke skyer av mørke vann.
Han gjorde mørket til sitt skjul, som et telt rundt seg, tykke skyer av mørke vann.
Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
Han gjorde mørket til sitt skjul, et telt omkring seg: mørke vann, tette skyer.
Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.
Skyenes lys for ham ble brutt gjennom av hagl og glør av ild.
Ved lyset som var foran ham, forsvant hans tykke skyer; det var hagl og glør av ild.
Han gjorde mørke til sitt skjul, et telt rundt omkring seg; mørke vann og tykke skyer.
Han gjorde mørket til sitt skjul, rundt seg satte han sitt telt, mørke vann og tette skyer.
Ut fra hans lysglans passerte de tette skyer, hagl og ildkuler.
He made darkness His covering, His canopy around Him—the dark rain clouds of the skies.
Foran ham skilte hans tette skyer seg, sammen med hagl og kull av ild.
Ut fra hans lysglans passerte de tette skyer, hagl og ildkuler.
Han gjorde mørket til sitt dekke, sitt hus omkring seg, mørke vann, tette skyer.
Han gjorde mørket til sitt dekke, rundt seg sin bolig, mørke vann, tette skyer av himmelen.
Han satte Mørkhed til sit Skjul, hans Paulun var trindt omkring ham; (der vare) mørke Vande (og) tykke Skyer.
At the brightness that was before him his thick clouds passed, hail stones and coals of fire.
Glimtet foran ham brøt gjennom skyene, med hagl og ildglo.
At the brightness before him his thick clouds passed, hailstones and coals of fire.
At the brightness that was before him his thick clouds passed, hail stones and coals of fire.
Ved lysglansen foran ham passerte mørke skyer, hagl og ildglør.
Ut fra stråleglansen foran Ham gikk Hans tykke skyer, hagl og ildglør.
Fra glansen foran ham forsvant de tykke skyene, hagl og ildglør.
Foran hans strålende lys forsvant de mørke skyene, med haggel og ild.
At the brightness{H5051} before him his thick clouds{H5645} passed,{H5674} Hailstones{H1259} and coals{H1513} of fire.{H784}
At the brightness{H5051} that was before him his thick clouds{H5645} passed{H5674}{(H8804)}, hail{H1259} stones and coals{H1513} of fire{H784}.
At the brightnes off his presence the cloudes remoued, with hale stones & coales of fyre.
At the brightnes of his presence his clouds passed, haylestones and coles of fire.
His cloudes, haylestones, and coles of fire: fell downe before hym after lyghtnyng.
At the brightness [that was] before him his thick clouds passed, hail [stones] and coals of fire.
At the brightness before him his thick clouds passed, Hailstones and coals of fire.
From the brightness over-against Him His thick clouds have passed on, Hail and coals of fire.
At the brightness before him his thick clouds passed, Hailstones and coals of fire.
At the brightness before him his thick clouds passed, Hailstones and coals of fire.
Before his shining light his dark clouds went past, raining ice and fire.
At the brightness before him his thick clouds passed, hailstones and coals of fire.
From the brightness in front of him came hail and fiery coals.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Fra glansen foran ham drev hans skyer frem, med hagl og glødende ild.
14 Herren tordnet i himmelen, den Høyeste lot sin røst høres, med hagl og ild fra himmelen.
12 Han gjorde mørket til sitt dekke, sine omgivelser til et skjulested, tette skyer og dype vann i himmelen.
13 Fra hans herlighet glødet flammet av ild.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste løftet sin røst.
15 Han sendte ut piler og spredte dem; lynene skjøt ut og forvirret dem.
11 Han red på en kerub og fløy, ja, han svevet på vindens vinger.
8 Ild og hagl, snø og tåke, stormvind som utfører hans befaling.
8 Da rystet og skalv jorden; fjellenes grunnvoller rystet, de skalv fordi han var opprørt.
9 Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild fra hans munn. Glødende kull føk mot ham.
9 Det steg opp røyk fra nesen hans, fortærende ild kom ut fra munnen hans; glødende kull flommet opp fra ham.
10 Han senket himmelen og steg ned; tette skyer var under føttene hans.
2 Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og dom er grunnlaget for hans trone.
3 En ild går foran ham og forbrenner hans fiender rundt omkring.
4 Hans lyn opplyser hele verden; jorden ser det og skjelver.
5 Fjellene smelter som voks foran Herren, foran hele jordens herre.
30 Herrens store stemme skal bli hørt, og hans arm som slår, skal bli sett, i brennende vrede, med regnskyll, storm og hagl.
4 Hans herlighet stråler med guddommelig lys; fra hans hender stråler majestet og kraft.
5 Han bringer dom og fryktelig ødeleggelse foran seg; kaos følger i hans fotspor.
32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land.
17 Vannene så deg, Gud; vannene så deg og skalv; dypene ristet.
18 Vannene flommet over; skyene buldret, og dine piler traff.
48 Han overlot deres kveg til hagl og deres buskap til brennende ild.
5 Fjellene skjelver foran ham, og høydene faller sammen; jorden skjelver for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
6 Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan stå foran hans brennende sinne? Hans vrede utøses som ild, og klippene sprenger foran ham.
32 Han duser lys med sine hender og befaler det til å falle.
11 Han fyller skyene med fuktighet og skaper lynene med mektige krefter.
14 Tykk tåke skjuler ham, så han ikke ser, og han vandrer over himmelens hvelving.
14 Min Gud, gjør dem som virvelvind, som strå for vinden.
23 Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild raste ned mot jorden. Så lot Herren haglet regne over Egypt.
24 Haglet kom, og ilden flammet midt i haglet. Det var svært kraftig, slik det aldri før har vært i hele Egypts historie.
13 Når Herren lar sin røst høres, bruser vannmassene i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender. Han skaper lyn for regnet og sender vinden fra sine lager.
9 Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
3 Under hele himmelen erkjenner vi hans stemmes kraft, og hans lys stråler ut over jordens vidder.
21 Nå kan ingen se det strålende lyset som skjuler seg bak skyene, men vinden renser dem.
22 Gull kommer fra nord; en ærbødig frykt omgir Gud.
16 Når han lar sin røst høres, bruser vannene i himmelen, og han lar damp stige fra jordens ender. Han lager lyden av lyn for regnet og lar vinden slippe ut fra sine forråd.
6 For han befaler snøen: 'Falle på jorden!' og til regnet: 'Kom med styrke!'
26 da skapte han en lov for regnet og en vei for tordenskyene,
7 Herrens røst hugger ut flammer.
14 Om dagen ledet han dem med skyer, og hele natten med ildens lys.
6 La lynet blitse og spre dem, send dine piler og forvirre dem.
17 Han sender is som biter; hvem kan motstå kulden hans?
18 Han sender sitt ord og får det til å smelte; han blåser sin vind, og vannet flommer.
18 Kan du sammen med ham rekke ut himmelen som et fast tak?
21 Klubber anses som halm, og Han latterliggjør støyen de lager.
6 Han lar det regne feller over de onde; ild og svovel og brennende vind er deres del.
7 Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han skaper lyn for regnet og bringer vinden ut fra sine skattkamre.
4 Fjellene skal smelte i hans nærhet, og dalene skal kløyves, som voks som smelter foran ilden, som vann som renner nedover en skråning.
3 Du skaper himmelens palasser over vannene. Skyene er dine vogner, og du farer fram på vindens vinger.