Da kom Ånden over Amasai, som var øverst for de tretti, og han sa: Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David imot dem og gjorde dem til høvedsmenn for skaren.
Da gikk David ut for å møte dem. Han svarte og sa til dem: «Kommer dere til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være ett med dere. Men om det er for å svike meg og overgi meg til mine motstandere, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
Da gikk David ut for å møte dem og sa: «Hvis dere er kommet i fred til meg for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være knyttet til dere, så vi blir ett. Men hvis det er for å svike meg og overgi meg til mine fiender, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
Da kom Anden over Amasai, den fremste av høvdingene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du Isais sønn! Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere! For din Gud hjelper deg. Da tok David imot dem og satte dem til ledere for sine tropper.
David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil jeg åpne mitt hjerte for dere; men hvis dere kommer for å svike meg overfor mine fiender, vil vår forfedres Gud se på det og dømme.
Da kom Ånden over Amasai, høvdingen over de tretti, og han sa: Vi er dine, David, vi er med deg, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i hæren.
Da kom ånden over Amasai, som var sjef for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, sønn av Jesse: fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere; for din Gud hjelper deg." David tok dem imot og gjorde dem til kapteiner for hæren.
Da ble Amasai, lederen for høvdingene, fylt av ånden og sa: Vi er med deg, David! Med deg, Isais sønn. Fred være med deg og dine hjelpere! For din Gud hjelper deg. David tok imot dem og satte dem som ledere over troppene.
David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, til tross for at det ikke er urett hos meg, vil Gud våre fedre se det og dømme."
Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
Da kom Åmasais ånd over seg, han som var øverste blant kaptanene, og han sa: ‘Vi tilhører deg, David, og står på din side, du sønn av Isai. Fred være med deg og dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.’ Så tok David imot dem og utnevnte dem til ledere for sin hær.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda jeg ikke har gjort urett, må våre fedres Gud se det og straffe det."
Then the Spirit came upon Amasai, chief of the Thirty, and he said: 'We are yours, David! We are with you, son of Jesse! Peace, peace to you, and peace to those who help you, for your God helps you.' So David received them and made them leaders of his troops.
David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer til meg med fred for å hjelpe meg, skal jeg ha med dere et hjerte som er forent. Men hvis dere kommer for å overgi meg til mine fiender uten at det er vold i mine hender, la Gud av våre fedre se dette og dømme."
Og Aanden iførte Amasai, den Øverste af Høvedsmændene, (og han sagde:) Med dig, David, og med dem, som ere med dig, du Isai Søn, være Fred, ja Fred være med dig, og Fred med dine Hjælpere! thi din Gud hjælper dig; da tog David imod dem og satte dem til Øverster for Tropperne.
Then the spirit came upon Amasai, who was chief of the captains, and he said, Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og vi er på din side, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og gjorde dem til ledere i flokken.
Then the Spirit came upon Amasai, chief of the captains, and he said, We are yours, O David, and we are on your side, son of Jesse! Peace, peace to you, and peace to your helpers, for your God helps you. So David received them, and made them captains of the band.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, du Jesses sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og gjorde dem til ledere for hæren.
Og Ånden kom over Amasai, lederen av de tretti: 'Vi er med deg, David, og med deg, Isais sønn - fred! Fred til deg og fred til din hjelper, for din Gud har hjulpet deg.' Og David tok dem imot og satte dem blant lederne av sine tropper.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være over deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David dem imot og gjorde dem til ledere i troppen.
Da kom ånden over Amasai, som var leder av kapteinene, og han sa: Vi er dine, David, vi er på din side, sønn av Isai: La fred være med deg og fred med dine hjelpere, for Gud er din hjelper. Så tok David dem inn i hæren og gjorde dem til kapteiner over troppene.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the spirit came upon Amasai, who was chief of the captains, and he said, Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Neuertheles the sprete endued Amasai the captayne amonge thirtie, and he sayde: We are thine O Dauid, and holde with the thou sonne of Isai. Peace, peace be with the, peace be with thy helpers, for thy God helpeth the. Then Dauid receaued them, and made them captaynes ouer the men of warre.
And the spirit came vpon Amasai, which was the chiefe of thirtie, and he said, Thine are we, Dauid, and with thee, O sonne of Ishai. Peace, peace be vnto thee, and peace be vnto thine helpers: for thy God helpeth thee. Then Dauid receiued them, and made them captaines of the garison.
And the spirite came vpon Amasai, which was the chiefe among thirtie, & saide: Thyne are we Dauid, and on thy side thou sonne of Isai: Peace, peace be vnto thee, & peace be to thy helpers, for thy God is thyne helpe. Then Dauid receaued them, & made them heades of companies of the men of warre.
Then the spirit came upon Amasai, [who was] chief of the captains, [and he said], Thine [are we], David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace [be] unto thee, and peace [be] to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the Spirit came on Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], "We are yours, David, and on your side, you son of Jesse: peace, peace be to you, and peace be to your helpers; for your God helps you." Then David received them, and made them captains of the band.
And the Spirit hath clothed Amasai, head of the captains: `To thee, O David, and with thee, O son of Jesse -- peace! peace to thee, and peace to thy helper, for thy God hath helped thee;' and David receiveth them, and putteth them among the heads of the troop.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, `and he said', Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the spirit came on Amasai, who was chief of the captains, and he said, We are yours, David, we are on your side, O son of Jesse: may peace be with you and peace be with your helpers; for God is your helper. Then David took them into his army and made them captains of the band.
Then the Spirit came on Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], "We are yours, David, and on your side, you son of Jesse: peace, peace be to you, and peace be to your helpers; for your God helps you." Then David received them, and made them captains of the band.
But a spirit empowered Amasai, the leader of the thirty warriors, and he said:“We are yours, O David! We support you, O son of Jesse! May you greatly prosper! May those who help you prosper! Indeed your God helps you!”So David accepted them and made them leaders of raiding bands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner til borgen, til David.
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
19Da David kom med filisterne for å kjempe mot Saul, gikk noen fra Manasse over til ham; men han hjalp dem ikke, for filisternes herrer rådførte seg og sendte ham bort og sa: Han vil falle tilbake til sin herre Saul; det kan koste oss hodene.
20Da han dro til Siklag, sluttet følgende fra Manasse seg til ham: Adna og Josabad og Jediel og Mikael og Josabad og Elihu og Silthai, høvedsmenn over tusen i Manasse.
21De hjalp David mot røverflokken; for de var alle tapre menn og var høvedsmenn i hæren.
22For den tiden kom det dag for dag noen til David for å hjelpe ham, til det ble en stor hær, som Guds hær.
23Dette er tallene på de avdelingene som var rustet til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, etter Herrens ord.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
1Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han ennå holdt seg skjult på grunn av Saul, Kis’ sønn; de var blant de mektige mennene, hjelpere i krigen.
1Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
2Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
9David ble større og større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
10Dette er de fremste av de mektige mennene David hadde, de som styrket hans kongedømme sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge, etter Herrens ord om Israel.
15Da sa David til ham: Kan du føre meg ned til denne skaren? Han svarte: Sverg ved Gud at du verken vil drepe meg eller utlevere meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne skaren.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
38Alle disse krigsmennene, som kunne holde linjene, kom med helt hjerte til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel; også resten av Israel var av ett hjerte for å gjøre David til konge.
1I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg.
1David telte folket som var hos ham, og satte over dem offiserer over tusener og over hundrer.
2David sendte en tredjedel av folket under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under gittitten Ittai. Kongen sa til folket: Jeg vil også selv gå ut sammen med dere.
3Men folket svarte: Du må ikke gå ut. For om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og selv om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. Men du er nå verd mer enn ti tusen av oss; derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen.
19Da tjenerne til Hadadeser så at de hadde lidd nederlag for Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
1David rådførte seg med hærførerne over tusen og over hundre, og med alle lederne.
18En av tjenerne svarte og sa: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er dyktig til å spille, en modig og tapper mann, en kriger, klok i det han gjør, og en pen mann, og Herren er med ham.
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsfolket, og han vant velvilje i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
1David samlet alle Israels fyrster, stammefyrstene, høvedsmennene over avdelingene som gjorde tjeneste hos kongen etter tur, høvedsmennene over tusen og over hundre, forvalterne over all kongens eiendom og hans sønners eiendom, sammen med embetsmennene, de mektige mennene og alle de tapre, til Jerusalem.
2Og hver den som var i nød, hver den som hadde gjeld, og hver den som var misfornøyd, samlet seg om ham; og han ble anfører over dem. Det var omkring fire hundre menn hos ham.
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
17Benaja, sønn av Jojada, hadde ansvar for kreterne og pleterne, og Davids sønner var de fremste ved kongens side.
31Og fra halvstammen Manasse: atten tusen, som var nevnt ved navn, for å komme og gjøre David til konge.
12Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
15Da reiste det seg tolv menn av Benjamin, som hørte til Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere, og de gikk fram.
18Er ikke Herren deres Gud med dere? Har han ikke gitt dere ro på alle kanter? For han har gitt landets innbyggere i min hånd, og landet er underlagt Herren og hans folk.
12Dere er mine brødre, mitt bein og mitt kjøtt. Hvorfor skal dere da være de siste til å føre kongen tilbake?
13Og si til Amasa: Er ikke du mitt bein og mitt kjøtt? Gud la det gå meg ille, ja verre også, om du ikke skal være hærfører for meg for alltid i Joabs sted.
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
13Da sa David til sine menn: Spenn hver mann sverdet på dere! De spente hver sitt sverd på seg, og også David spente sverdet på seg. Omtrent fire hundre menn dro opp etter David, mens to hundre ble igjen ved oppakningen.
8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul, til leiren? Abisjai sa: Jeg går ned med deg.
16Neste etter ham var Amasja, sønn av Sikri, som frivillig stilte seg til Herrens tjeneste; og med ham to hundre tusen tapre krigere.
8Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt fienden din i din hånd. La meg nå, vær så snill, slå ham ned med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke slå ham to ganger.
10David ble stadig mektigere, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
11Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg for å hjelpe deg.
45Da sa David til filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i Herren, hærskarenes Guds navn, han som er Israels hærers Gud, som du har hånet.
30Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
11David sendte bud etter prestene Sadok og Abjatar og etter levittene: Uriel, Asaja og Joel, Semaja, Eliel og Amminadab,
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og samle hele Israel til deg.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
3Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.