2 Kongebok 5:20
Men Gehasi, Elisas tjener, Guds mann, sa: Se, min herre har spart Na’aman, denne arameeren, ved ikke å ta imot av hans hånd det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.
Men Gehasi, Elisas tjener, Guds mann, sa: Se, min herre har spart Na’aman, denne arameeren, ved ikke å ta imot av hans hånd det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.
Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, sa: "Se, min herre har spart denne arameeren Na’aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
Gehasi, Elisas tjener, sa: Se, min herre har spart denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.
Men Gehasi, tjeneren til gudsmannen Elisja, sa: Se, min herre har spart denne arameeren Na'aman og ikke tatt imot det han brakte. Så sant HERREN lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe av ham.
Da tenkte Gehazi, Elishas tjener: «Se, min herre har skånet denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot noe fra ham. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.»
Men Gehazi, Elisas tjener, sa: "Se, min herre har spart denne syriske Naaman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta imot noe fra ham."
Men Gehazi, tjenesten til Elisa, Guds mann, sa: «Se, min herre har spart Naaman, denne syriske, fra å ta imot det han har brakt; men, så sant Herren lever, vil jeg løpe etter ham og få noe fra ham.»
Men Gehazi, Elisas tjener, sa til seg selv: "Se, min herre har spart denne syreren Naaman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg skal springe etter ham og få noe fra ham."
Men Gehazi, tjeneren til Elisja, Guds mann, sa til seg selv: "Min herre har spart Naaman, arameeren, ved ikke å ta imot det han har bragt. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta noe fra ham."
Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Men Gehazi, Elishas tjener, sa: 'Se, min herre viste nåde til denne syrian Naaman ved å ikke ta imot alt han bar med seg. Men, ved Herrens liv, vil jeg løpe etter ham og tilegne meg noe fra ham.'
Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Gehasi, tjeneren til Elisja, Guds mann, sa til seg selv: Min herre har spart denne arameeren Naaman ved ikke å ta imot hva han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Gehazi, the servant of Elisha, the man of God, said to himself, 'Look, my master has let this Aramean, Naaman, go without accepting what he brought. As surely as the LORD lives, I will run after him and take something from him.'
Da sa Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, til seg selv: 'Min herre har spart denne arameeren Naaman ved ikke å ta imot det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.'
Da sagde Gihesi, Elisas, den Guds Mands, Dreng: See, min Herre sparede denne Syrer Naaman, at han tog ikke af hans Haand, det han førte; (saa vist som) Herren lever, jeg vil løbe efter ham og tage Noget af ham.
But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared Naaman this Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: but, as the LORD liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
Men Gehazi, Guds mann Elishas tjener, sa: "Se, min herre har spart Naaman, denne syreren, ved ikke å ta imot fra hans hånd det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master has spared Naaman this Syrian, by not receiving from his hands what he brought: but, as the LORD lives, I will run after him, and take something from him.
Men Gehazi, Elishas tjener, sa til seg selv: «Se, min herre har spart denne syriske Naaman og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
Men Gehazi, tjeneren til Elisha, Guds mann, sa: 'Min herre har spart Naaman, denne arameeren, ved ikke å motta noe av det han brakte; så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta noe fra ham.'
Gehasi, Elisjas tjener, sa: «Se, min herre har spart denne Naaman fra Syria, og ikke tatt imot noe av det han har brakt; så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
Men Gehasi, tjeneren til Elisha, Guds mann, sa: Min herre har latt denne arameeren Na’aman komme fra seg uten å ta imot noe av det han ville gi ham. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og få noe fra ham.
Gehasi the seruaunt of Eliseus ye man of God thoughte: beholde, my lorde hath spared Naama this Syrian, so that he hath not taken from him yt which he broughte: As truly as ye LORDE lyueth, I wil rune after him, & take somthinge of him.
And Gehazi the seruant of Elisha the man of God sayde, Beholde, my master hath spared this Aramite Naaman, receiuing not those things at his hand that he brought: as the Lord liueth, I will runne after him, and take somewhat of him.
Gehezi the seruaunt of Elisa the man of God, said: Beholde, my maister hath spared Naaman this Syrian, that he would not receaue at his hande those thinges that he offered: As the Lorde lyueth, I wyll runne after him, & take somewhat of him.
¶ But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared Naaman this Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: but, [as] the LORD liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master has spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: as Yahweh lives, I will run after him, and take somewhat of him.
And Gehazi, servant of Elisha the man of God, saith, `Lo, my lord hath spared Naaman this Aramaean, not to receive from his hand that which he brought; Jehovah liveth; surely if I have run after him, then I have taken from him something.'
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: as Jehovah liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: as Jehovah liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
But Gehazi, the servant of Elisha, the man of God, said, Now my master has taken nothing from Naaman, this Aramaean, of what he would have given him: by the living Lord, I will go after him and get something from him.
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, "Behold, my master has spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought. As Yahweh lives, I will run after him, and take something from him."
Gehazi, the prophet Elisha’s servant, thought,“Look, my master did not accept what this Syrian Naaman offered him. As certainly as the LORD lives, I will run after him and accept something from him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Gehasi løp etter Na’aman. Da Na’aman så ham komme løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: Står alt vel til?
22Han sa: Alt står vel til. Min herre har sendt meg og sier: Se, nettopp nå er det kommet til meg to unge menn av profetsønnene fra Efraims fjell. Gi dem, jeg ber deg, en talent sølv og to klesskift.
23Na’aman sa: Vær så god, ta to talenter! Han ba ham inntrengende og knyttet to talenter sølv i to sekker, med to klesskift, og la det på to av tjenerne sine; de bar det foran ham.
24Da han kom opp på høyden, tok han det fra deres hender og gjemte det i huset. Så lot han mennene gå, og de dro sin vei.
25Han gikk inn og sto framfor sin herre. Elisa sa til ham: Hvor har du vært, Gehasi? Han svarte: Din tjener har ikke vært noe sted.
26Men han sa til ham: Var ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen og kom deg i møte? Er det tid for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, sauer og okser, mannstjenere og tjenestekvinner?
27Derfor skal Na’amans spedalskhet hefte ved deg og din ætt for alltid. Og han gikk ut fra ham, spedalsk, hvit som snø.
15Så vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han kom, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener, jeg ber deg.
16Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
17Da sa Na’aman: Kan ikke din tjener da få to muldyrlass med jord? For din tjener vil heretter ikke bære fram verken brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
18Bare i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken.
19Han sa til ham: Gå i fred. Så dro han bort fra ham et lite stykke.
1Na’aman, hærføreren til kongen i Aram, var høyt aktet av sin herre og ansett, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Han var en tapper kriger, men han var spedalsk.
2Arameerne hadde dratt ut i streiftog og ført bort en liten jente fra Israels land; hun kom i tjeneste hos Na’amans kone.
3Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for spedalskheten.
4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.
5Da sa Arams konge: Gå, dra av sted! Jeg skal sende et brev til Israels konge. Han dro og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sjekel gull og ti klesskift.
6Han overleverte brevet til Israels konge, og det lød: Når dette brevet kommer til deg, så har jeg sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
7Da Israels konge hadde lest brevet, flengte han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskheten? Legg merke til det, jeg ber dere, og se at han søker en anledning til strid med meg.
8Men da Elisa, Guds mann, fikk høre at Israels konge hadde flengt klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flengt klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få kjenne at det er en profet i Israel.
9Na’aman kom da med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
10Elisa sendte en budbærer til ham og sa: Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11Men Na’aman ble vred, dro sin vei og sa: Se, jeg tenkte: Han vil sikkert komme ut til meg, stå der, påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden over stedet og gjøre den spedalske frisk.
12Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i raseri.
13Da kom tjenerne hans bort til ham og sa: Far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg, og bli ren!
29Han sa til Gehasi: Gjør deg klar, ta staven min i hånden og gå. Møter du noen, så hils ikke på ham, og hilser noen på deg, så svar ikke. Legg staven min på ansiktet til gutten.
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene Elisa har gjort.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, se, da ropte kvinnen som hadde fått sønnen sin gjort levende igjen, til kongen om huset og jorden sin. Da sa Gehasi: Herre min, konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa gjorde levende igjen.
13Da sa Hasael: Men hva? Er din tjener en hund, at han skulle gjøre noe så stort? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, bare Na'aman, syreren.
9Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.
39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
9Hasael gikk for å møte ham og tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto foran ham og sa: Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg og sier: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?
10Elisa sa til ham: Gå og si til ham: Du kommer til å bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
35En av profetdisiplene sa på Herrens ord til sin neste: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
4Elia sa til ham: Elisa, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: La meg, jeg ber deg, få ta farvel med far og mor, så skal jeg følge deg. Han svarte ham: Gå tilbake igjen; hva har jeg vel gjort mot deg?
36Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
14Da sa Elisa: Så sant Herren over hærskarene lever, han som jeg står for: Var det ikke fordi jeg har respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
21Og han ropte til Guds mann som kom fra Juda: Så sier HERREN: Fordi du har vært ulydig mot HERRENS ord og ikke holdt det budet som HERREN din Gud ga deg,
16De sa til ham: Se, dine tjenere har femti sterke menn; la dem gå, vi ber deg, og lete etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et eller annet fjell eller i en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall hit denne sjunemittkvinnen. Da han hadde kalt henne, sto hun foran ham.
6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.