2 Samuelsbok 21:10
Rispa, Ajas datter, tok sørgeduk og bredte den ut for seg på berget, fra begynnelsen av innhøstingen til det regnet over dem fra himmelen. Hun lot verken himmelens fugler slå seg ned på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Rispa, Ajas datter, tok sørgeduk og bredte den ut for seg på berget, fra begynnelsen av innhøstingen til det regnet over dem fra himmelen. Hun lot verken himmelens fugler slå seg ned på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte den ut for seg på berget fra begynnelsen av innhøstingen til det kom regn fra himmelen over dem. Hun lot ikke himmelens fugler få slå seg ned på dem om dagen, eller markens dyr om natten.
Rispa, Ajas datter, tok sekkestrie og bredte den ut for seg på klippen fra begynnelsen av innhøstingen til det begynte å regne fra himmelen over dem. Hun lot ikke himmelens fugler slå seg ned på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte det ut for seg på klippen, fra begynnelsen av innhøstningen til det regnet vann ned over dem fra himmelen. Hun lot verken himmelens fugler få hvile på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Ritzpa, datter av Aja, tok et sekkelerret og bredte det over fjellet fra begynnelsen av høsten til regnet falt fra himmelen over likene. Hun lot ikke fuglene hvile på dem om dagen eller dyrene på natten, i sorg for de drepte.
Rispa, datter av Ajja, tok en sekk og spredte den på fjellet fra begynnelsen av høsten til vann dryppet over dem fra himmelen. Hun tillot verken fuglene i luften å lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rizpa, datter av Aiah, tok sekkeklær og bredte dem ut for seg på klippen fra høstens begynnelse til regnet falt over dem fra himmelen. Hun forhindret hverken fuglene fra å hvile på dem om dagen eller dyrene om natten.
Rizpa, Ajas datter, tok en sekk og bredte den ut på klippen fra begynnelsen av høsten til det regnet fra himmelen falt på dem. Hun tillot ikke himmelens fugler å lande på dem om dagen, eller markens dyr om natten.
Rispa, datter av Aja, tok sekkestoff og bredde det ut for seg på fjellet fra begynnelsen av høsten til vannet strømmet fra himmelen over dem. Hun lot ikke fuglene på himmelen lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rispa, datter av Aja, tok sekkelerret og bredte det ut på klippen fra begynnelsen av innhøstningen til regnet falt over dem fra himmelen, og hun lot verken fuglene over seg hvile på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rizpah, Aiahs datter, tok sekkeklær og la dem ut over steinen fra begynnelsen av høsten, helt til vann fra himmelen dryppet over dem; hun lot verken fuglene om dagen eller markens dyr om natten hvile på den.
Rispa, datter av Aja, tok sekkelerret og bredte det ut på klippen fra begynnelsen av innhøstningen til regnet falt over dem fra himmelen, og hun lot verken fuglene over seg hvile på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rispa, Ayas datter, tok sekkestrie og bredte det ut over steinen. Fra begynnelsen av høsten og til vann ble øst ut over dem fra himmelen, tillot hun ikke fuglene eller markens dyr å komme nær dem.
Rizpah, daughter of Aiah, took sackcloth and spread it out for herself on a rock. From the beginning of the harvest until the rain poured down from the heavens on the bodies, she did not allow the birds of the sky to rest on them by day or the wild animals by night.
Rispa, Ajas datter, tok sekkelerret og bredde det ut på klippen. Fra begynnelsen av høsten til det falt vann over dem fra himmelen, tillot hun ikke himmelens fugler å sette seg på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Da tog Rizpa, Ajas Datter, en Sæk og udbredte sig den paa Klippen fra Høstens Begyndelse, indtil der udøstes Vand af Himmelen over dem; og hun tilstedede ikke Himmelens Fugle at hvile paa dem om Dagen og (ei heller) Markens Dyr om Natten.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and suffered neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Rispa, datter av Aja, tok sekkestoff og bredte det ut for seg på klippen fra begynnelsen av innhøstingen til vann dryppet på dem fra himmelen. Hun tillot verken fugler i luften å lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
And Rizpah, the daughter of Aiah, took sackcloth and spread it upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and allowed neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Rispa, Ajas datter, tok sekkelerret og bredte det ut for seg på klippen fra innhøstingens begynnelse til regnet falt på dem fra himmelen; og hun tillot verken himmelens fugler å hvile på dem om dagen, eller markens dyr om natten.
Rispa, datter av Aja, tok et sekkvev og bredde det ut for seg på klippen, fra begynnelsen av innhøstningen til vannet regnet fra himmelen på dem; hun tillot ikke fugler på himmelen å slå seg ned på dem om dagen, eller ville dyr om natten.
Rispa, datteren til Aja, tok sekkestrie og spredte det over klippen fra begynnelsen av høsten til vann ble sendt over dem fra himmelen. Og hun tillot verken fuglene i himmelen å hvile på dem om dagen, eller dyrene på marken om natten.
Rispa, datter av Aja, tok seg silke som leie på berget for seg selv, fra kornhøstens begynnelse til det regnet over dem fra himmelen. Hun tillot ikke at fuglene på himmelen nærmet seg om dagen, eller markens dyr om natten.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water was poured upon them from heaven; and she suffered neither the birds of the heavens to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and suffered neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Then toke Rispa the doughter of Aia a sack cloth, & spred it vpon the rock in the begynnynge of the haruest, tyll the water from the heauen dropped vpo them, and suffred not the foules of the heauen to rest on them on the daye tyme, nether the wylde beestes of the felde on the nighte season.
Then Rizpah the daughter of Aiah tooke sackecloth and hanged it vp for her vpon the rocke, from the beginning of haruest, vntill water dropped vpon them from the heauen, and suffered neither the birdes of the aire to light on the by day, nor beasts of the fielde by night.
And Rispha the daughter of Aia, toke sackcloth, & hanged it vp for her vpon the rocke euen from the beginning of haruest, vntill water dropped vpon them out of heauen, & suffered neither the byrdes of the ayre to lyght on them by day, nor beastes of ye fielde by night.
¶ And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and suffered neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her on the rock, from the beginning of harvest until water was poured on them from the sky; and she allowed neither the birds of the sky to rest on them by day, nor the animals of the field by night.
And Rizpah daughter of Aiah taketh the sackcloth, and stretcheth it out for herself on the rock, from the commencement of harvest till water hath been poured out upon them from the heavens, and hath not suffered a fowl of the heavens to rest upon them by day, or the beast of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water was poured upon them from heaven; and she suffered neither the birds of the heavens to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water was poured upon them from heaven; and she suffered neither the birds of the heavens to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah, the daughter of Aiah, took haircloth, placing it on the rock as a bed for herself, from the start of the grain-cutting till rain came down on them from heaven; and she did not let the birds of the air come near them by day, or the beasts of the field by night.
Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her on the rock, from the beginning of harvest until water was poured on them from the sky. She allowed neither the birds of the sky to rest on them by day, nor the animals of the field by night.
Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth and spread it out for herself on a rock. From the beginning of the harvest until the rain fell on them, she did not allow the birds of the air to feed on them by day, nor the wild animals by night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11David fikk høre hva Rispa, Ajas datter, Sauls medhustru, hadde gjort.
12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og av hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde tatt dem bort fra torget i Bet-Sjean, der filistrene hadde hengt dem, etter at filistrene hadde drept Saul på Gilboa.
13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var blitt hengt.
14Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begravet de i landet Benjamin, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Deretter ble Gud bønnhørt for landet.
8Men kongen tok de to sønnene til Rispa, Ajas datter, som hun hadde født Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde fostret for Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola.
9Han overga dem i gibeonittenes hånd, og de hengte dem på høyden for Herrens ansikt. De sju falt sammen og ble drept i høsttiden, i de første dagene, ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
7Saul hadde en medhustru som het Rispa, Ajjas datter. Isj-Bosjet sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?
1I Davids dager ble det hungersnød i tre år på rad. David søkte Herren, og Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.
2Da kalte kongen gibeonittene til seg og sa til dem. (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem ed, men Saul søkte i sin iver for Israel og Juda å utrydde dem.)
3Så sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere vil velsigne Herrens arv?
4Da sa gibeonittene til ham: Vi krever ikke sølv eller gull av Saul eller hans hus, og for vår skyld skal du ikke drepe noen mann i Israel. Han svarte: Det dere sier, vil jeg gjøre for dere.
5Da svarte de kongen: Den mannen som ødela oss og tenkte ut å utrydde oss, så vi ikke skulle bli igjen noen steder i Israels land,
6la sju av hans sønner bli utlevert til oss, så vil vi henge dem opp for Herren i Sauls Gibea, han som Herren hadde utvalgt. Da sa kongen: Jeg skal gi dem.
19Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnhullet, og hun strødde malt korn oppå; slik ble saken ikke oppdaget.
11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.
12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
21Dere, Gilboas fjell, la det ikke komme dugg eller regn over dere, heller ikke marker som gir offergrøde; for der ble de mektiges skjold skammelig kastet bort, Sauls skjold, som om det ikke var salvet med olje.
5Rimmon fra Be'erots sønner, Rekab og Baana, dro av sted og kom i dagens hete til huset til Isj-Bosjet, som lå og hvilte på sengen ved middagstid.
16David ba Gud for barnet; han fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
11Da innbyggerne i Jabesj i Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12reiste alle de tapre mennene seg, gikk hele natten og tok ned kroppen til Saul og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean. De kom til Jabesj og brente dem der.
13De tok knoklene deres, begravde dem under et tre i Jabesj og fastet i sju dager.
11Da hele Jabesj i Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12sto alle de tapre mennene opp, hentet liket av Saul og likene av sønnene hans, brakte dem til Jabesj, og de begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.
1Da året var omme, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, førte Joab hærens styrker ut. Han herjet landet til ammonittene og kom og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem. Og Joab slo Rabba og ødela den.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
7Hun sa: Jeg ber dere, la meg få sanke og samle etter høstarbeiderne blant neket. Så kom hun, og hun har holdt på fra i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i huset.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen medhustruen sin og førte henne ut til dem. De voldtok og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da det begynte å lysne, lot de henne gå.
11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.
7Men etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke regnet i landet.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas de unge mennene: La henne sanke også mellom neket, og skjenn ikke på henne.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
37Hun sa til sin far: Bare dette må du gjøre for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan gå omkring i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og venninnene mine.
6Da blir de sammen overlatt til fjellenes fugler og til jordens dyr. Fuglene skal ete av dem om sommeren, og alle jordens dyr om vinteren.
18Deres hjerte ropte til Herren: Du Sions datters mur, la tårene renne som en elv dag og natt; unn deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupill få hvile.
19Stå opp, rop ut om natten; ved begynnelsen av nattvaktene, øs ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for livet til dine små barn, som segner av sult på hvert gatehjørne.
11Mens de flyktet for Israel og var på nedstigningen mot Bet-Horon, lot Herren store haglsteiner falle over dem fra himmelen helt til Aseka, så de døde. Det var flere som døde av haglsteinene enn dem israelittene hogg ned med sverd.
6Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem blant linstråene som hun hadde lagt i ordnede lag på taket.
7Da de kom inn i huset, lå han på sengen i kammeret sitt. De slo ham og drepte ham, hogg hodet av ham, tok hodet og dro av gårde gjennom sletten hele natten.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket.
21Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.
1Da året var omme, på den tiden da konger pleier å dra i krig, sendte David Joab og sine tjenere med ham og hele Israel. De slo ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
3Da David kom til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene hans, som han hadde latt bli igjen for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Slik levde de avsondret som enker til den dagen de døde.
11Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
12Så befalte David sine unge menn, og de drepte dem, skar av dem hendene og føttene og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok Isj-Bosjets hode og la det i Abners grav i Hebron.
8De blir gjennomvåte av fjellenes regnskyll og klynger seg til klippen fordi de mangler ly.
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
2Likene av dine tjenere har de gitt som føde til himmelens fugler, kjøttet av dine hellige til jordens dyr.