Så kom Gad til David og fortalte ham dette og sa: Skal det komme sju år med hungersnød over deg i ditt land? Eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i landet? Tenk nå over dette og se hvilket svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
Gad kom til David og fortalte ham dette. Han sa: Skal det komme sju år med hungersnød i landet ditt, eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være pest i tre dager i landet ditt? Tenk nå over dette og se hva svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
Gad kom til David, fortalte ham dette og sa: Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt, eller tre måneder der du flykter for fiendene dine mens de forfølger deg, eller tre dager pest i landet ditt? Tenk nå etter og overvei hva jeg skal svare ham som har sendt meg.
Gad kom til David og fortalte ham det. Han sa til ham: Skal det komme sju års hungersnød over ditt land? Eller vil du flykte tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Tenk nå over det, og se hva svar jeg skal bringe til ham som sendte meg.
Så kom Gad til David og talte til ham: 'Skal det komme sju år med hungersnød over ditt land? Eller skal du flykte for fiendene dine i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være pest i ditt land i tre dager? Nå må du vurdere og se hva jeg skal svare deg som sendte meg.'
Gad kom til David, fortalte ham dette og sa til ham: «Skal det komme sju år med hungersnød over landet ditt? Eller vil du flykte i tre måneder for fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i landet ditt? Nå må du overveie dette og se hvilken svar jeg skal gi ham som har sendt meg.»
Så kom Gad til David og fortalte ham, og sa til ham: Skal det komme sju års hungersnød over deg i ditt land? Eller vil du fly i tre måneder foran fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Nå gi råd, og se hva svar jeg skal gi ham som sendte meg.
Gad kom til David og fortalte ham dette og spurte: Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt, vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller vil du ha tre dagers pest i landet ditt? Tenk nå nøye over hva jeg skal svare ham som sendte meg.
Så kom Gad til David og fortalte ham dette, og sa: 'Skal det komme sju års hungersnød i ditt land? Eller skal du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager pest i ditt land? Tenk nøye gjennom det, så jeg kan gi ham som har sendt meg, et svar.'
Så kom Gad til David, fortalte ham dette og sa til ham: Skal sju års hungersnød komme over deg i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Rådslå nå, og se hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg.
Gad kom til David og sa: «Skal ditt land rammes av syv års hungersnød, eller skal du flykte i tre måneder fra dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være pest i tre dager i ditt land? Nå, rådfør deg, så jeg kan gi svar til den som sendte meg.»
Så kom Gad til David, fortalte ham dette og sa til ham: Skal sju års hungersnød komme over deg i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Rådslå nå, og se hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg.
Gad gikk inn til David og fortalte ham dette og sa: 'Skal det komme syv års hungersnød i ditt land, eller skal du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg, eller skal det komme tre dager pest i ditt land? Tenk nå over dette, og se hva jeg skal svare han som sendte meg.'
So Gad went to David and said to him, "Shall there come seven years of famine in your land? Or shall you flee from your enemies for three months while they pursue you? Or shall there be three days of plague in your land? Now think it over and decide how I should reply to the One who sent me."
Gad kom til David og sa til ham: 'Skal det komme syv år med hungersnød over ditt land, eller skal du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Nå må du vurdere og avgjøre hva jeg skal svare han som har sendt meg.'
Og Gad kom til David og gav ham det tilkjende, og han sagde til ham: Skal der komme dig syv Aars Hunger i dit Land, eller (vil du), at du skal flye tre Maaneder for dine Fjenders Ansigt, og han skal forfølge dig, eller (vil du), at der skal være tre Dage Pestilentse i dit Land? viid nu og see, hvad Svar jeg skal sige til den igjen, som mig sendte.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thine enemies, while they pursue thee? or that there be three days' pestilence in thy land? now advise, and see what answer I shall return to him that sent me.
Gad kom til David og fortalte ham dette, og sa: «Skal det komme sju år med hungersnød i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder, mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Tenk nøye og se hva svar jeg skal gi ham som sendte meg.»
So Gad came to David, and told him, and said to him, Shall seven years of famine come to you in your land? or will you flee three months before your enemies, while they pursue you? or shall there be three days' pestilence in your land? Now consider, and see what answer I shall return to Him who sent me.
Så kom Gad til David og fortalte ham det, og sa til ham: Skal det komme sju år med hungersnød over ditt land? Eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Råd deg nå, og overvei hvilket svar jeg skal gi til ham som har sendt meg.
Og Gad kom til David og fortalte ham det, og sa: "Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder, mens de forfølger deg? Eller vil du ha tre dagers pest i landet? Tenk etter, og la meg vite hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg."
Gad kom til David og fortalte ham dette, og sa: Skal det komme sju års hungersnød over ditt land? Eller vil du flykte tre måneder for fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i landet ditt? Overvei nå, og bestem hva svar jeg skal gi til ham som sendte meg.
Så kom Gad til David og fortalte ham dette og sa til ham: Skal det være tre år med hungersnød i ditt land? eller vil du flykte fra dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? eller vil du ha tre dager med voldsom sykdom i ditt land? Tenk over det og si hva svar jeg skal gi til ham som har sendt meg.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thy foes while they pursue thee? or shall there be three days' pestilence in thy land? now advise thee, and consider what answer I shall return to him that sent me.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thine enemies, while they pursue thee? or that there be three days' pestilence in thy land? now advise, and see what answer I shall return to him that sent me.
Gad came vnto Dauid, and tolde him, and sayde vnto him: Wilt thou that seuen yeare derth shall come in to thy londe? Or that thou be fayne to flye before thine aduersaries thre monethes, and they to persecute the? Or that there be pestilence thre dayes in the londe? Take aduysement therfore and se, what answere I shal bringe agayne vnto him yt sent me.
So Gad came to Dauid, and shewed him, and said vnto him, Wilt thou that seuen yeeres famine come vpon thee in thy lande, or wilt thou flee three moneths before thine enemies, they following thee, or that there bee three dayes pestilence in thy land? nowe aduise thee, and see, what answere I shal giue to him that sent me.
So Gad came to Dauid, and shewed him, and said vnto him: Wylt thou haue seuen yeres hunger to come vpon thy land: or wilt thou flee three monethes before thyne enemies, they folowyng thee: or that there be three dayes pestilence in thy land? Now therefore aduise thee, and see what aunswere I shall geue to him that sent me.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thine enemies, while they pursue thee? or that there be three days' pestilence in thy land? now advise, and see what answer I shall return to him that sent me.
So Gad came to David, and told him, and said to him, Shall seven years of famine come to you in your land? or will you flee three months before your foes while they pursue you? or shall there be three days' pestilence in your land? now advise you, and consider what answer I shall return to him who sent me.
And Gad cometh in unto David, and declareth to him, and saith to him, `Do seven years of famine come in to thee in thy land? or three months art thou fleeing before thine adversary -- and he pursuing thee? or are three days' pestilence in thy land? now, know and see what word I take back to Him sending me.'
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thy foes while they pursue thee? or shall there be three days' pestilence in thy land? now advise thee, and consider what answer I shall return to him that sent me.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thy foes while they pursue thee? or shall there be three days' pestilence in thy land? now advise thee, and consider what answer I shall return to him that sent me.
So Gad came to David, and gave him word of this and said to him, Are there to be three years when there is not enough food in your land? or will you go in flight from your haters for three months, while they go after you? or will you have three days of violent disease in your land? take thought and say what answer I am to give to him who sent me.
So Gad came to David, and told him, and said to him, "Shall seven years of famine come to you in your land? Or will you flee three months before your foes while they pursue you? Or shall there be three days' pestilence in your land? Now answer, and consider what answer I shall return to him who sent me."
Gad went to David and told him,“Shall seven years of famine come upon your land? Or shall you flee for three months from your enemy with him in hot pursuit? Or shall there be three days of plague in your land? Now decide what I should tell the one who sent me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
10Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg gir deg tre alternativer. Velg ett av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.
11Så kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg deg
12Enten tre års hungersnød, eller tre måneder der du blir slått av dine fiender mens fiendens sverd når deg igjen, eller tre dager med Herrens sverd – pest i landet – og Herrens engel som ødelegger over hele Israels land. Tenk nå over hva svar jeg skal bringe tilbake til ham som sendte meg.
13Da sa David til Gad: Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er meget stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.
14Så sendte Herren pest over Israel, og sytti tusen menn i Israel falt.
10Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.
11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
12Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg byr deg tre ting; velg én av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.
14Da sa David til Gad: Jeg er i stor nød. La oss heller falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beersjeba døde sytti tusen menn av folket.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på Arauna jebusittens treskeplass.
19David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt.
1I Davids dager ble det hungersnød i tre år på rad. David søkte Herren, og Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.
5Da sa profeten Gad til David: Bli ikke i borgen. Dra av sted og gå til landet Juda. Så dro David av sted og kom til skogen i Heret.
16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
18Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19David gikk opp på Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
37Når det er hungersnød i landet, når det er pest, kornbrann, meldugg, gresshopper eller larver; når en fiende beleirer dem i landets byer; uansett hvilken plage, uansett hvilken sykdom som kommer;
28Når det er hungersnød i landet, når det er pest, når det kommer kornsviing eller meldugg, gresshopper eller larver, når fiendene deres beleirer dem i byene i landet – hvilken som helst plage eller hvilken som helst sykdom det er –
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
4Da spurte David Herren igjen. Herren svarte: Bryt opp, gå ned til Ke'ila, for jeg vil overgi filisterne i din hånd.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, og plagen kan stanse blant folket.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, si det til din tjener. Herren sa: Han vil komme ned.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.
16Send nå i all hast og si til David: Dere må ikke bli natten over ved vadestedene i ørkenen, men kom dere raskt over, så ikke kongen og alt folket som er med ham, blir oppslukt.
13David sa til ham: Hvem hører du til, og hvor er du fra? Han svarte: Jeg er en ung egypter, tjener hos en amalekitt. Herren min forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.
22Vit derfor for visst at dere skal dø for sverd, av hungersnød og pest på det stedet dere vil dra til for å bo der som fremmede.
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
2David sendte en tredjedel av folket under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under gittitten Ittai. Kongen sa til folket: Jeg vil også selv gå ut sammen med dere.
3Men folket svarte: Du må ikke gå ut. For om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og selv om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. Men du er nå verd mer enn ti tusen av oss; derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
15Sverdet er utenfor, og pest og hungersnød er innenfor. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.
7Hvis han sier: Det er bra, skal din tjener ha fred. Men hvis han blir svært vred, da skal du vite at han har bestemt seg for ondt.
13Når jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller jeg befaler gresshoppene å fortære landet, eller jeg sender pest blant mitt folk,
8David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne skaren? Vil jeg nå dem igjen? Han svarte: Sett etter! Du skal nå dem igjen og uten å feile berge alt.
7Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.
18Den sjuende dagen hendte det at barnet døde. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, da barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan vil han da plage seg selv om vi sier at barnet er dødt?
19David spurte Herren: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren sa til David: "Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd."
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.
25David bygde der et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og plagen stanset i Israel.
12Og Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, er vitne: Når jeg undersøker min far i morgen, når som helst, eller den tredje dagen, og se, hvis han er vel stemt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og lar deg få vite det,
3Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
3Så sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere vil velsigne Herrens arv?
19Eller hvis jeg sender pest over det landet og lar min vrede strømme over det i blod for å utrydde både mennesker og dyr,
3Da sa Joab til kongen: Måtte Herren din Gud gjøre folket, hvor mange de enn er, hundre ganger så stort, og måtte min herre kongen få se det! Men hvorfor har min herre kongen behag i dette?