Apostlenes gjerninger 8:2
Fromme menn bar Stefanus til graven og holdt stor klage over ham.
Fromme menn bar Stefanus til graven og holdt stor klage over ham.
Noen fromme menn gravla Stefanus, og de holdt en stor sørgehøytid over ham.
Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt stor sorgefest over ham.
Og fromme menn bar Stefanus til hans grav, og gjorde stor klage over ham.
Men troende menn bar Stefanus til graven, og de laget stor klage og sorg over ham.
Og fromme menn bar Stephen til gravlegging, og de sørget sterkt over ham.
Gudfryktige menn bar bort Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Og noen fromme menn begravde Stefanus, og holdt en stor klage over ham.
Noen gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.
Og fromme menn bar Stefan til graven og sørget dypt over ham.
Fromme menn bar Stephanus til hans gravsted og sørget bittert over ham.
Gudfryktige menn gravla Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Gudfryktige menn gravla Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Fromme menn gravla Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Devout men buried Stephen and mourned deeply for him.
Noen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Men gudfrygtige Mænd udbare Stephanus og holdt stor Klage over ham.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
Fromme menn begravde Stephen og sørget dypt over ham.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
Gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.
Fromme menn bar bort Stefanus og sørget dypt over ham.
Og noen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt stor sørgehøytid over ham.
Gudfryktige menn la Stefans kropp i graven og sørget dypt over ham.
Then devout men dressed Steven aud made great lamentacion over him.
As for Steuen, men yt feared God dressed him, and made greate lamentacion ouer him.
Then certaine men fearing God, caried Steuen amongs them, to be buried, and made great lamentation for him.
And deuout men were carefull together touchyng Steuen, and made great lamentation ouer hym.
And devout men carried Stephen [to his burial], and made great lamentation over him.
Devout men buried Stephen, and lamented greatly over him.
and devout men carried away Stephen, and made great lamentation over him;
And devout men buried Stephen, and made great lamentation over him.
And devout men buried Stephen, and made great lamentation over him.
And God-fearing men put Stephen's body in its last resting-place, making great weeping over him.
Devout men buried Stephen, and lamented greatly over him.
Some devout men buried Stephen and made loud lamentation over him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Saul samtykket i drapet på ham. På den tiden brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt utover områdene i Judea og Samaria, unntatt apostlene.
6De unge mennene sto opp, svøpte ham, bar ham ut og begravde ham.
57Da ropte de med høy røst, holdt seg for ørene og styrtet alle som én mot ham,
58og de drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la ned klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
59Og de steinet Stefanus mens han påkalte Gud og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.
60Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
8Og Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
9Da sto det fram noen fra synagogen som kalles Libertinernes synagoge, og også noen fra Kyrene og Alexandria, og noen fra Kilikia og Asia; de gikk i ordskifte med Stefanus.
10Men de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
3Saul derimot herjet med menigheten; han gikk inn i hus etter hus, dro både menn og kvinner med seg og kastet dem i fengsel.
4De som var blitt spredt, dro omkring og forkynte ordet.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
20Og da blodet til din martyr Stefanus ble utøst, sto også jeg der og samtykket i hans død, og jeg voktet kappene til dem som slo ham i hjel.
5Dette forslaget behaget hele forsamlingen, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den hellige ånd, og Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
6Dem førte de fram for apostlene, og etter at de hadde bedt, la de hendene på dem.
19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
10Straks falt hun om ved føttene hans og utåndet. De unge mennene kom inn, fant henne død, bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen.
11Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte om dette.
39Peter sto opp og gikk med dem. Da han kom, førte de ham opp i rommet ovenpå. Alle enkene sto gråtende omkring ham og viste fram kjortler og klær som Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.
5Og da både hedningene og jødene, sammen med sine ledere, gikk til angrep for å mishandle og steine dem,
30Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!
12sto alle de tapre mennene opp, hentet liket av Saul og likene av sønnene hans, brakte dem til Jabesj, og de begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.
2De var opprørte over at de underviste folket og forkynte ved Jesus oppstandelsen fra de døde.
29Da disiplene hans fikk høre det, kom de og hentet liket hans og la det i en grav.
29Menn og brødre, la meg fritt få si dere om patriarken David: Han er både død og begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.
12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsel.
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten.
2Han ba ham om brev til Damaskus, til synagogene, for at dersom han fant noen som tilhørte Veien, menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
19De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som oppstod i forbindelse med Stefanus, reiste nå så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia. De forkynte ordet bare for jøder.
37I de dagene skjedde det at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne i et rom ovenpå.
12reiste alle de tapre mennene seg, gikk hele natten og tok ned kroppen til Saul og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean. De kom til Jabesj og brente dem der.
27En stor mengde folk fulgte ham, også kvinner som jamret og gråt over ham.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet stemmen og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.
24For han var en god mann, full av Den hellige ånd og tro. Og mange mennesker ble vunnet for Herren.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
60og la det i sin egen nye grav, som han hadde hogd ut i klippen. Han veltet en stor stein foran gravens inngang og gikk.
37De ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i fåreskinn og geiteskinn, mens de led nød, ble plaget og mishandlet.
35Da han kom til trappen, hendte det at han ble båret av soldatene på grunn av folkets voldsomhet.
29Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav.
50Men jødene hisset opp de fromme og fornemme kvinnene og byens fremste menn, satte i gang forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
37De begynte alle å gråte sårt, de falt Paulus om halsen og kysset ham,
3Av menigheten ble de sendt av gårde, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, og det brakte stor glede til alle brødrene.
33Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.
12Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den, og så gikk de og fortalte det til Jesus.
12Da han nærmet seg byporten, se, de bar ut en død mann, hans mors eneste sønn, og hun var enke. En stor folkemengde fra byen fulgte henne.
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravd ham.
5I Jerusalem bodde det jøder, fromme menn, fra alle nasjoner under himmelen.