Daniel 7:9
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Kledningen hans var hvit som snø, og håret på hodet hans som den rene ull. Tronen hans var som en flammende ild, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Kledningen hans var hvit som snø, og håret på hodet hans som den rene ull. Tronen hans var som en flammende ild, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så videre til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene under den var brennende ild.
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
Jeg så på til troner ble satt frem, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var som ildsluer, og hjulene på den som brennende ild.
‘Jeg så til troner ble satt, og den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull. Hans trone var som flammer av ild, og hjulene var brennende ild.’
Jeg så til tronene ble satt opp, og Den gamle av dager satte seg, hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var som ilds flamme, og hjulene som brennende ild.
Jeg så inntil troner ble kastet ned, og Den gamle av dager satt, hvis kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans lik ren ull: hans trone var som en ildflamme, og hjulene hans lik brennende ild.
Jeg så til tronene ble satt på plass, og Den Gamle av dager satte seg; klærne var hvite som snø, og håret på hodet var som ren ull. Hans trone var som ildluer, og hjulene som brennende ild.
Jeg så videre inntil troner ble satt på plass, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Hans trone var som ildens flamme, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så til at troner ble kastet ned, og den eldgamle, ikledd et drakt hvitt som snø og med hår som rent ull, satte seg. Hans trone lignet flammende ild, og hans hjul var som brennende flammer.
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Hans trone var som ildens flamme, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, hans hår som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
I continued watching until thrones were set in place, and the Ancient of Days took His seat. His clothing was white as snow, and the hair of His head was like pure wool. His throne was a fiery flame, and its wheels were burning fire.
Jeg så til troner ble satt opp, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode var som ren ull. Hans trone var flammer av ild, og dens hjul var brennende ild.
Jeg saae, indtil at Stolene bleve satte, og den Gamle af Dage satte sig; hans Klæder vare hvide som Snee, og Haaret paa hans Hoved som reen Uld, hans Stol var som en Ildslue, Hjulene derpaa som brændende Ild.
I beheld till the thrones were cast down, and the Ancient of ys did sit, whose garment was white as snow, and the hair of his head like the pure wool: his throne was like the fiery flame, and his wheels as burning fire.
Jeg så til troner ble satt fram, og den Gamle av dager satte seg. Hans klær var som hvit snø, og håret på hodet var som ren ull. Hans trone var som ilds flamme, og hjulene som brennende ild.
I watched until thrones were set up, and the Ancient of Days took his seat, whose garment was white as snow, and the hair of his head like pure wool. His throne was like a fiery flame, and its wheels as burning fire.
Jeg så til troner ble satt, og den gamle av dager satte seg: hans klær var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull; tronen hans var av flammet ild, hjulene dens av brennende ild.
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode som den reneste ull. Hans trone var flammende ild, hjulene et brennende ildhav.
Jeg så til troner ble satt på plass, og en gammel av dager satte seg; hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var ildens flammer og hjulene brennende ild.
Jeg fortsatte å se til troner ble satt på plass, og en som så ut som en gammel mann tok sitt sete: hans klær var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull; hans trone var ildsflammer og hjulene var brennende ild.
I loked till the seates were prepared, ad till the olde aged sat him downe. His clothinge was as white as snowe, and the hayres of his heade like the pure woll. His trone was like the firie flame, and his wheles as the burnynge fyre.
I behelde, till the thrones were set vp, and the Ancient of dayes did sit, whose garment was white as snow, and the heare of his head like the pure wooll: his throne was like the fierie flame, and his wheeles as burning fire.
I behelde till the thrones were set vp, & the auncient of dayes did sit: whose garment was white as snowe, and the heeres of his head lyke the pure wooll: his throne was like the firie flambe, and his wheeles as burning fire.
¶ I beheld till the thrones were cast down, and the Ancient of days did sit, whose garment [was] white as snow, and the hair of his head like the pure wool: his throne [was like] the fiery flame, [and] his wheels [as] burning fire.
I saw until thrones were placed, and one who was ancient of days sat: his clothing was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, [and] the wheels of it burning fire.
`I was seeing till that thrones have been thrown down, and the Ancient of Days is seated, His garment as snow `is' white, and the hair of his head `is' as pure wool, His throne flames of fire, its wheels burning fire.
I beheld till thrones were placed, and one that was ancient of days did sit: his raiment was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, `and' the wheels thereof burning fire.
I beheld till thrones were placed, and one that was ancient of days did sit: his raiment was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, [and] the wheels thereof burning fire.
I went on looking till the seats of kings were placed, and one like a very old man took his seat: his clothing was white as snow, and the hair of his head was like clean wool; his seat was flames of fire and its wheels burning fire.
I saw until thrones were placed, and one who was ancient of days sat: his clothing was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, [and] its wheels burning fire.
“While I was watching, thrones were set up, and the Ancient of Days took his seat. His attire was white like snow; the hair of his head was like lamb’s wool. His throne was ablaze with fire and its wheels were all aflame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10En ildstrøm brøt ut og gikk fram fra ham. Tusen på tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham. Retten satte seg, og bøkene ble åpnet.
11Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til den brennende ilden.
12Når det gjaldt de andre dyrene, ble herredømmet tatt fra dem, men de fikk livet forlenget for en tid og en stund.
13Jeg så i nattens syner, og se, en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer; han kom fram til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
14Og det ble gitt ham herredømme og ære og et rike, så alle folk, folkeslag og tungemål skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal ikke bli ødelagt.
13og midt mellom lysestakene en som var lik Menneskesønnen, kledd i en fotsid kappe og med et gullbelte om brystet.
14Hodet og håret hans var hvitt som ull, hvitt som snø, og øynene hans var som en flamme av ild.
15Føttene hans var som skinnende bronse, som om de glødet i en ovn, og stemmen hans var som bruset av veldige vannmasser.
19Deretter ønsket jeg å få klarhet om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse, det som slukte, knuste og trampet resten ned med føttene.
20og om de ti hornene som var på hodet, og om det andre som skjøt opp og som tre falt for, det hornet som hadde øyne og en munn som talte svært store ord, og som så kraftigere ut enn de andre.
21Jeg så at det samme hornet førte krig mot de hellige og vant over dem
22inntil Den gamle av dager kom, og dommen ble avsagt til fordel for Den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
6Deretter så jeg, og se, et annet var lik en leopard; på ryggen hadde det fire fuglevinger. Dyret hadde også fire hoder, og det fikk herredømme.
7Deretter så jeg i nattens syner, og se, et fjerde dyr, fryktelig og skremmende og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern. Det slukte og knuste, og resten trampet det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.
8Jeg la merke til hornene, og se, det skjøt opp et annet lite horn blant dem; foran det ble tre av de første hornene revet opp med roten. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store, hovmodige ord.
11Og jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
5Da løftet jeg øynene og så: En mann kledd i lin, med hoftene omspent med fint gull fra Ufas.
6Kroppen hans var som beryll, ansiktet lyste som lynet, øynene var som ildfakler, og armer og føtter var som skinnende bronse. Lyden av ordene hans var som lyden av en stor folkemengde.
1Så så jeg, og se: i hvelvingen som var over hodet på kjerubene, viste det seg over dem noe som så ut som en safirstein, i likhet med en trone.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så at vingene ble revet av det; det ble løftet opp fra jorden og satt på føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
26Og over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, som utseendet av safirstein; og på det som lignet en trone, høyt der oppe, var det en skikkelse som så ut som et menneske.
27Og jeg så noe som glødet som skinnende metall, som utseendet av ild rundt omkring inni den, fra det som så ut som hoftene og oppover; og fra det som så ut som hoftene og nedover så jeg noe som om det var ild, og det var en glans rundt det.
2Jeg så, og se: en skikkelse som hadde utseende som ild. Fra hoftene og ned var det ild, og fra hoftene og opp var det som strålende glans, som fargen av rav.
14Og jeg så, og se: en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn. På hodet hadde han en gullkrone, og i hånden en skarp sigd.
13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Hvem er disse som er kledd i hvite kapper, og hvor kommer de fra?
2Straks var jeg i Ånden. Og se, en trone sto i himmelen, og en satt på tronen.
3Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som en smaragd.
4Rundt tronen sto det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær, med gullkroner på hodene.
5Fra tronen gikk det ut lyn, tordendrønn og røster. Foran tronen brant sju fakler; det er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det et glasshav, lik krystall. Midt for tronen og rundt den var det fire livsvesener, fulle av øyne foran og bak.
7Det første livsvesenet var lik en løve, det andre lik en okse, det tredje hadde et ansikt som et menneske, og det fjerde var lik en ørn i flukt.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal bo midt iblant dem.
17Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal oppstå av jorden.
12Øynene hans var som en ildflamme, og på hodet hans var mange diademer; han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
9Etter dette så jeg, og se: en stor skare som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene.
17Slik så jeg hestene i synet, og dem som satt på dem: De hadde brynjer som var som ild og hyasint og svovel; og hestenes hoder var som løvehoder, og ut av munnen deres gikk det ut ild og røyk og svovel.
1Jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, innhyllet i en sky. Over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans var som ildsøyler.
11Alle englene sto omkring tronen og omkring de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,
9Og hver gang livsvesenene gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
23Og at kongen så en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben av røttene stå igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med markens dyr, til sju tider er gått over ham –
11Og jeg så, og jeg hørte røsten fra mange engler rundt tronen, livsvesenene og de eldste; tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusener på tusener.
13I synene jeg hadde på mitt leie, så jeg – se, en vokter, en hellig en, kom ned fra himmelen.
26Men retten skal sette seg, og de skal ta hans herredømme bort og ødelegge og tilintetgjøre det til enden.
27Og riket og herredømmet og storheten i rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket, Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde ham.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og myndighet til å dømme ble gitt dem. Jeg så også sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket hans på pannen eller på hånden; de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.
14Himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
6Og jeg så, og se: midt for tronen, blant de fire livsvesenene og midt blant de eldste, sto et Lam som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne; det er Guds sju ånder, sendt ut over hele jorden.