Jesaja 6:4
Ved røsten av ham som ropte, ristet dørstolpene, og huset ble fylt av røyk.
Ved røsten av ham som ropte, ristet dørstolpene, og huset ble fylt av røyk.
Ved røsten fra ham som ropte ristet dørstolpenes grunnvoller, og huset ble fylt av røyk.
Dørstolpene ristet ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørstolpene skalv ved røsten av den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Dørstokkene skalv ved stemmen til dem som ropte, og hele huset ble fylt av røyk.
Dørtersklene ristet ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
Og dørkarmene ristet ved stemmen hans, og tempelet ble fylt med røyk.
Dørpostene og tersklene ristet av stemmen til den som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørstokkene rystet ved lyden av dem som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Og dørstokkene ristet ved røsten fra ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørstolpene skalv av lyden fra den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Og dørstokkene ristet ved røsten fra ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørtersklene skalv av stemmen til den som ropte, og huset ble fylt av røyk.
The foundations of the thresholds shook at the sound of the voices of those who called, and the temple was filled with smoke.
Dørstolpene rystet i innkallingenes rop, og huset ble fylt av røyk.
Og Dørposterne med Dørtærsklerne rystede af den Raabendes Røst, og Huset blev fuldt af Røg.
And the posts of the door moved at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
Dørstolpene ristet av stemmen til den som ropte, og huset var fylt med røyk.
And the posts of the door were shaken at the voice of the one who called, and the house was filled with smoke.
Dørtersklenes grunner rystet ved stemmen til den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Dørstolpene skalv ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
Og dørtreskelens fundamenter rystet ved ropet fra den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Og dørstolpene skalv ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
Yee the geastes and dorechekes moued at their crienge, and the house was ful of smoke.
And the lintles of the doore cheekes moued at the voyce of him that cryed, and the house was filled with smoke.
And the lintels of the doore checkes moued at his crying, and the house was full of smoke.
And the posts of the door moved at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
The foundations of the thresholds shook at the voice of him who called, and the house was filled with smoke.
And the posts of the thresholds are moved by the voice of him who is calling, and the house is full of smoke.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
And the bases of the door-pillars were shaking at the sound of his cry, and the house was full of smoke.
The foundations of the thresholds shook at the voice of him who called, and the house was filled with smoke.
The sound of their voices shook the door frames, and the temple was filled with smoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og opphøyd, og slepet på kappen hans fylte templet.
2Over den sto serafene; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han.
3Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
5Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
6Da fløy en av serafene bort til meg med en glødende kullbit i hånden, som han hadde tatt med tenger fra alteret.
7Han rørte ved munnen min med den og sa: Se, denne har berørt leppene dine; din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.
8Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg; send meg.
8Og tempelet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju englenes sju plager var fullendt.
2Og han sa til mannen som var kledd i lin: Gå inn mellom hjulene, inn under kjeruben, fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen. Og han gikk inn for øynene på meg.
3Nå sto kjerubene på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.
4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben og stilte seg over husets terskel; huset ble fylt av skyen, og forgården ble full av glansen fra Herrens herlighet.
5Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som røsten til Gud, Den Allmektige, når han taler.
14Slik at prestene ikke kunne stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet hadde fylt Guds hus.
11For se, Herren har gitt befaling, og han slår det store huset så det får brudd og det lille huset så det får sprekker.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.
10Da prestene gikk ut av det hellige, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
8Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller bevet og ristet, fordi han var harm.
9Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent av den.
5Da løftet Ånden meg opp og førte meg inn i den indre forgården. Og se, Herrens herlighet fylte huset.
6Jeg hørte ham tale til meg fra huset, mens mannen sto ved siden av meg.
4Deretter førte han meg via nordporten fram for huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt med ansiktet mot jorden.
7Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent.
2Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus.
1Jeg så Herren stå ved alteret. Han sa: Slå overliggeren så dørstolpene skjelver! Knus dem i hodet, alle sammen; og deres siste rest vil jeg drepe med sverd. Den som flykter av dem, skal ikke slippe unna, og den som slipper unna, skal ikke bli berget.
3Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, til husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde blekkhornet ved beltet.
8De fire livsvesenene hadde hver seks vinger, og de var fulle av øyne rundt om og innenfor. De hviler ikke, verken dag eller natt, men sier: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer.
14Og himmelen ble rullet sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
4Røyken fra røkelsen, sammen med de helliges bønner, steg opp foran Gud fra engelens hånd.
5Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det ned på jorden. Da kom det røster, tordendrønn og lyn, og det ble et jordskjelv.
18Da dro Herrens herlighet bort fra husets terskel og stilte seg over kjerubene.
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
4Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.
5Fra tronen gikk det ut lyn, tordendrønn og røster. Foran tronen brant sju fakler; det er Guds sju ånder.
5Bøy himlene, Herre, og stig ned; rør ved fjellene, så de ryker.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
12Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus: «Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!»
13Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, en lyd som av et mektig brus.
18Det skal skje: Den som flykter fra skrekkens lyd, skal falle i gropen, og den som kommer opp fra gropens midte, skal fanges i snaren. For vinduene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
19Jorden er fullstendig brutt ned, jorden er helt oppløst, jorden rystes voldsomt.
1Også av dette skjelver hjertet mitt, det hopper i brystet.
15Da fór en ånd forbi mitt ansikt; hårene på kroppen reiste seg.
4Jeg så, og se: en stormvind kom fra nord, en stor sky med en ild som foldet seg i seg selv; det var en glans rundt den, og midt i ilden var det som gløden av skinnende metall.
5Og ut fra midten kom noe som lignet fire livsvesener. Slik var deres utseende: De hadde skikkelse som et menneske.
6Du skal bli hjemsøkt av Herren, hærskarenes Gud, med torden og jordskjelv og veldig larm, med storm og uvær og med flammen av en fortærende ild.
24Jeg så på fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.
7Herrens røst splitter ildflammene.
6Folkeslagene bruste, rikene vaklet; han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
5Og Herren skal skape over hver bolig på Sions berg, og over hennes forsamlinger, en sky og røyk om dagen og glansen av en flammende ild om natten; for over hele herligheten skal det være et vern.