Johannes 11:35
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus græd.
Jesus wept.
Jesus gråt.
Jesus wept.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
And Iesus wept.
And Iesus wepte.
And Iesus wept.
And Iesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
And Jesus himself was weeping.
Jesus wept.
Jesus wept.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for føttene hans og sa: Herre, hadde du vært her, ville broren min ikke ha dødd.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet med henne gråt, ble han opprørt i sin ånd og rystet,
34og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
36Da sa jødene: Se hvor høyt han elsket ham!
37Men noen av dem sa: Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også gjort så denne ikke døde?
38Jesus, igjen opprørt i sitt indre, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
39Jesus sier: Ta bort steinen. Marta, søsteren til den døde, sier til ham: Herre, det lukter allerede; for han har vært død i fire dager.
11Dagen etter gikk han til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og en stor folkemengde fulgte ham.
12Da han nærmet seg byporten, se, de bar ut en død mann, hans mors eneste sønn, og hun var enke. En stor folkemengde fra byen fulgte henne.
13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg.
41Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44Og den døde kom ut, med hender og føtter bundet med likklær, og ansiktet var viklet inn i et klede. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå.
17Da Jesus kom fram, fant han at han allerede hadde ligget i graven i fire dager.
18Betania lå nær Jerusalem, omkring tre kilometer unna.
19Mange av jødene kom til Marta og Maria for å trøste dem på grunn av broren deres.
20Da Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham, men Maria ble sittende hjemme.
21Marta sa til Jesus: Herre, hadde du vært her, ville min bror ikke ha dødd.
11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,
13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis det er du som har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
11Dette sa han, og etter det sa han til dem: Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham.
12Da sa disiplene: Herre, hvis han sover, blir han jo frisk.
13Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde han talte om å hvile i søvnen.
14Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.
5Jesus elsket Marta og hennes søster Maria og Lasarus.
6Da han derfor fikk høre at han var syk, ble han likevel to dager der han var.
23Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp igjen.
41Da tok de bort steinen der den døde lå. Jesus løftet blikket og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
19Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Snakker dere med hverandre om det jeg sa: En liten stund, så ser dere meg ikke, og igjen, en liten stund, så skal dere se meg?
20Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen deres skal bli til glede.
37Men Jesus ropte med høy røst og åndet ut.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
3Derfor sendte søstrene hans bud til ham og sa: Herre, se, han som du elsker, er syk.
27En stor mengde folk fulgte ham, også kvinner som jamret og gråt over ham.
28Men Jesus snudde seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre, mens dere går her og er triste?
62Og han gikk ut og gråt bittert.
1Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde.
15Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
22Slik har også dere nå sorg; men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden deres fra dere.
11Han kom inn i Jerusalem og inn i tempelet. Da han hadde sett seg om over alt, og det allerede var blitt kveld, gikk han ut til Betania sammen med de tolv.