Lukas 20:14
Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
Men da vinbøndene så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men da vingårdsmennene fikk se ham, overla de med hverandre og sa: Dette er arvingen. La oss drepe ham, så arven blir vår.
Men da vingårdsarbeiderne så ham, begynte de å resonere med seg selv og sa: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så arven blir vår.
Da de så ham, sa dyrkerne til hverandre: "Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår."
Men da vinbøndene så ham, sa de til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, slik at arven blir vår.
Men da vinbøndene så ham, begynte de å tenke: Dette er arvingen, la oss drepe ham så arven blir vår.
Men da vinbøndene så ham, samrådde de seg og sa: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
Men da vinbøndene så ham, diskuterte de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.'
Men da vingårdsfolkene så ham, sa de til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så kan arven bli vår.
«Men da landarbeiderne så ham, tenkte de: ‘Dette er arvingen. La oss drepe ham, så vi kan ta arven selv.’»
Men da arbeiderne fikk øye på ham, rådslo de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen; kom, la oss slå ham i hjel, så arven blir vår.'
Men da arbeiderne fikk øye på ham, rådslo de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen; kom, la oss slå ham i hjel, så arven blir vår.'
Men da vingårdsmennene så ham, rådførte de seg med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss drepe ham, så vil arven bli vår.
But when the farmers saw him, they reasoned among themselves, saying, 'This is the heir. Let’s kill him so that the inheritance will be ours.'
Men da bøndene så sønnen, snakket de sammen og sa: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så blir arven vår.’
Men der Viingaardsmændene saae ham, tænkte de ved sig selv og sagde: Denne er Arvingen; kommer, lader os slaae ham ihjel, at Arven maa blive vor.
But when the husbandmen saw him, they reasoned among themselves, saying, This is the heir: come, let us kill him, that the inheritance may be ours.
Men da vinbøndene så ham, diskuterte de seg imellom og sa: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham så arven kan bli vår.
But when the tenant farmers saw him, they reasoned among themselves, saying, This is the heir: come, let us kill him, that the inheritance may be ours.
Men da arbeiderne så ham, diskuterte de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven blir vår.'
Men da de så ham, sa bøndene til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
Men da vinbøndene så ham, rådførte de seg med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
Men da arbeiderne så ham, sa de til hverandre: Dette er arvingen; la oss drepe ham, så blir arven våres.
But when the husbandmen saw him, they reasoned among themselves, saying, This is the heir: come, let us kill him, that the inheritance may be ours.
But when the fermers sawe him they thought in them selves sayinge: this is the heyre come let vs kyll him that the inheritaunce maye be oures.
But whan the hussbande men sawe the sonne, they thought in the selues, and sayde: This is the heyre, come, let vs kyll him, yt the inheritaunce maye be oures.
But when the husbandmen sawe him, they reasoned with themselues, saying, This is the heire: come, let vs kill him, that the inheritance may be ours.
But when the husbande men sawe him, they reasoned within them selues, saying: This is the heyre, come, let vs kyll hym, that the inheritaunce may be ours.
‹But when the husbandmen saw him, they reasoned among themselves, saying, This is the heir: come, let us kill him, that the inheritance may be ours.›
"But when the farmers saw him, they reasoned among themselves, saying, 'This is the heir. Come, let's kill him, that the inheritance may be ours.'
and having seen him, the husbandmen reasoned among themselves, saying, This is the heir; come, we may kill him, that the inheritance may become ours;
But when the husbandmen saw him, they reasoned one with another, saying, This is the heir; let us kill him, that the inheritance may be ours.
But when the husbandmen saw him, they reasoned one with another, saying, This is the heir; let us kill him, that the inheritance may be ours.
But when the workmen saw him, they said to one another, This is he who will one day be the owner of the property: let us put him to death and the heritage will be ours.
"But when the farmers saw him, they reasoned among themselves, saying, 'This is the heir. Come, let's kill him, that the inheritance may be ours.'
But when the tenants saw him, they said to one another,‘This is the heir; let’s kill him so the inheritance will be ours!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
35Men vinbøndene tok tjenerne hans; de slo den ene, drepte en annen og steinet en tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han vil gi disse onde mennene en grusom ende og leie ut vingården til andre vinbønder, som leverer ham avlingen i rett tid.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Igjen sendte han en annen tjener; på ham kastet de stein, såret ham i hodet og sendte ham bort etter å ha behandlet ham skammelig.
5Så sendte han enda en; ham drepte de. Slik også med mange andre: noen slo de, og noen drepte de.
6Han hadde ennå én, sin elskede sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil vise respekt for sønnen min.
7Men forpakterne sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på forpakterne og gi vingården til andre.
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
17Han så på dem og sa: Hva betyr da dette som er skrevet: «Steinen som byggerne forkastet, den er blitt hjørnesteinen»?
9Så begynte han å si denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til forpaktere og reiste til et land langt borte for en lang tid.
10Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Igjen sendte han en annen tjener; også ham slo de, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt bort.
12Så sendte han en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham ærefrykt når de ser ham.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
6Og resten grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
27Tjenerne til husherren kom og sa til ham: Herre, sådde du ikke godt såkorn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?
28Han svarte: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og rykke det opp?
1For himmelriket er likt en mann, en vingårdseier, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården.
7De sier til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sier til dem: Gå dere også inn i vingården; så skal dere få det som er rett.
8Da det ble kveld, sier vingårdsherren til forvalteren: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen deres, begynn med de siste og ta de første til slutt.
4og han sa til dem: Gå dere også inn i vingården, så skal jeg gi dere det som er rett. Og de gikk.
19I samme stund prøvde yppersteprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham, men de fryktet folket; for de skjønte at han hadde sagt denne lignelsen mot dem.
20De holdt ham under oppsikt og sendte ut spioner som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunne overgi ham til landshøvdingens makt og myndighet.
27Men de fiendene mine som ikke ville at jeg skulle være konge over dem – før dem hit og drep dem foran meg.
11Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
3Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn av Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
4Hva mer var å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
15Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Er øyet ditt ondt fordi jeg er god?
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dens frukt.
14Han vil ta markene deres, vingårdene deres og olivenlundene deres, til og med de beste av dem, og gi dem til sine tjenere.
13Han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.
6Han fortalte også denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
14Men hans landsmenn hatet ham og sendte et bud etter ham og sa: Vi vil ikke ha denne mannen til å være konge over oss.