Salmenes bok 8:4
hva er da et menneske, at du husker på ham, og et menneskebarn at du ser til ham?
hva er da et menneske, at du husker på ham, og et menneskebarn at du ser til ham?
Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt på plass,
Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der.
hva er da et menneske at du husker ham, et menneskebarn at du ser til ham?
Når jeg ser din himmel, ditt verk med egne hender, månen og stjernene som du har satt der,
Hva er da mennesket, at du husker på ham? Og menneskesønnen, at du ser til ham?
Hva er et menneske for deg, at du er oppmerksom på ham? Og menneskesønnen, at du besøker ham?
Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der,
Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har fastsatt,
Hva er et menneske, siden du husker på ham? Og et menneskes barn, at du tar deg av ham?
Hva er mennesket, at du tar deg bry for ham? Og menneskesønnen, at du besøker ham?
Hva er et menneske, siden du husker på ham? Og et menneskes barn, at du tar deg av ham?
Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der,
When I look at Your heavens, the work of Your fingers, the moon, and the stars that You have set in place—
Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der,
Naar jeg seer din Himmel, dine Fingres Gjerning, Maanen og Stjernerne, som du beredte,
What is man, that thou art mindful of him? and the son of man, that thou visitest him?
Hva er da et menneske, at du kommer det i hu? Og et menneskebarn, at du ser til det?
What is man, that you are mindful of him? And the son of man, that you visit him?
Hva er et menneske, at du tenker på ham? Menneskesønnen, at du tar deg av ham?
Hva er et menneske at du husker på ham, en menneskesønn at du tar deg av ham?
Hva er da et menneske at du tenker på ham, en menneskesønn at du besøker ham?
Hva er da mennesket, at du husker på ham? Menneskesønnen, at du bryr deg om ham?
Oh what is man, yt thou art so myndfull of him? ether the sonne of ma that thou visitest him?
What is man, say I, that thou art mindefull of him? and the sonne of man, that thou visitest him?
What is man that thou art myndfull of him? and the sonne of man that thou visitest hym?
What is man, that thou art mindful of him? and the son of man, that thou visitest him?
What is man, that you think of him? The son of man, that you care for him?
What `is' man that Thou rememberest him? The son of man that Thou inspectest him?
What is man, that thou art mindful of him? And the son of man, that thou visitest him?
What is man, that thou art mindful of him? And the son of man, that thou visitest him?
What is man, that you keep him in mind? the son of man, that you take him into account?
what is man, that you think of him? What is the son of man, that you care for him?
Of what importance is the human race, that you should notice them? Of what importance is mankind, that you should pay attention to them?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men en har et sted vitnet og sagt: Hva er et menneske, at du kommer det i hu, eller en menneskesønn, at du tar deg av ham?
7Du gjorde ham lite ringere enn englene; du kronet ham med herlighet og ære og satte ham over dine henders gjerninger,
17Hva er et menneske, at du gjør så mye av ham, og at du retter ditt hjerte mot ham?
18at du ser til ham hver morgen og prøver ham hvert øyeblikk?
3Herre, hva er mennesket, at du bryr deg om det, eller menneskesønnen, at du akter på ham?
4Mennesket ligner tomhet; dagene hans er som en skygge som svinner.
5Du gjorde ham litt lavere enn englene og kronet ham med herlighet og ære.
6Du satte ham til å herske over dine henders verk; alt la du under hans føtter:
3Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har fastsatt,
6Hvor mye mindre da mennesket, som er en makk, og menneskebarnet, som er en makk?
3Er det godt i dine øyne at du undertrykker, at du forakter dine henders verk, og lar ditt ansikt skinne over de ugudeliges råd?
4Har du øyne av kjøtt? Eller ser du slik et menneske ser?
5Er dine dager som menneskets dager, er dine år som menneskets år?
6At du undersøker min skyld og leter etter min synd?
13så du vender ånden din mot Gud og lar slike ord slippe ut av munnen?
14Hva er et menneske, at det skulle være rent, og en som er født av en kvinne, at han skulle være rettferdig?
6han som bøyer seg ned for å se det som er i himmelen og på jorden!
17La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg selv.
47Kom i hu hvor kort min tid er! Hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?
24Husk å opphøye hans verk, som mennesker skuer.
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og holdt for å være usle i deres øyne?
14For han vet hvordan vi er skapt; han minnes at vi er støv.
17Kan et dødelig menneske være mer rettferdig enn Gud? Kan en mann være renere enn sin skaper?
4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoller? Si det, hvis du har innsikt.
14Hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når han går meg i rette, hva skal jeg svare ham?
22Slutt å stole på mennesker, som bare har pust i neseborene! Hva er de å regne for?
1Herre, vår Herre, hvor herlig er ditt navn over hele jorden, du som har satt din herlighet over himlene!
11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
4Vet du ikke dette fra gammelt av, siden mennesket ble satt på jorden,
3Vil du rette dine øyne mot en slik som meg og føre meg for retten?
19Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette menneskers skikk, Herre Gud?
4HERRE, lær meg å kjenne min ende og målet for mine dager, hvor kort det er, så jeg forstår hvor skrøpelig jeg er.
5Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, hvert menneske, selv på sitt beste, er bare tomhet. Sela.
2Herren skuer ned fra himmelen på menneskene for å se om det er noen som forstår og søker Gud.
2Gud så ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det var noen som forsto, som søkte Gud.
3Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, dere menneskebarn.
8Dine hender har formet og skapt meg, sammenføyet meg på alle kanter; likevel ødelegger du meg.
9Husk, jeg ber deg, at du har gjort meg som leire; vil du igjen gjøre meg til støv?
2Dere menneskebarn, hvor lenge skal min ære bli til skam? Hvor lenge vil dere elske tomhet og jage etter løgn? Sela.
17Og likevel var dette en liten ting i dine øyne, Gud; for du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og du har sett til meg som om jeg var en mann av høy rang, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
14Du gjør menneskene som havets fisker, som krypet som ikke har noen hersker over seg.
25For lenge siden la du jordens grunnvoller, og himlene er dine henders verk.
12Er ikke Gud i himmelens høyde? Se hvor høyt stjernene står!
21Hvem vet om menneskets ånd går oppover, og om dyrets ånd går nedover til jorden?
20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre mot deg, du menneskers bevarer? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er blitt meg selv til byrde?
12Du gav meg liv og miskunn, og din omsorg har bevart min ånd.
17Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
14Jeg vil prise deg, for jeg er skapt på underfullt vis, i ærefrykt. Underfulle er dine gjerninger; det vet min sjel godt.
15Mitt legeme var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.