Sakarja 8:13
Det skal skje at slik dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men styrk hendene!
Det skal skje at slik dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men styrk hendene!
Og det skal skje: Slik dere har vært en forbannelse blant folkene, Juda hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Vær ikke redde! La hendene deres være sterke.
Slik dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke! La hendene deres bli sterke.
Og det skal skje at liksom dere var en forbannelse blant folkeslagene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere så dere blir en velsignelse. Frykt ikke, la deres hender være sterke!
Og det skal skje at dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men vær sterke.
Det skal skje at som dere har vært en forbannelse blant nasjonene, Juda hus og Israel hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la deres hender være sterke.
Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkeslagene, O Judas hus, og Israels hus; så vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse: frykt ikke, men la hendene deres være sterke.
Og det skal skje, som dere av Judas hus og Israels hus var en forbannelse blant nasjonene, så vil jeg redde dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, og la deres hender være sterke.
Og som dere ble en forbannelse blant folkeslagene, Juda hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la deres hender bli sterke.
Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, så vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse; frykt ikke, men la deres hender være sterke.
Og det skal skje at, slik dere en gang var en forbannelse blant hedningene, hus Juda og hus Israel, skal jeg frelse dere, så dere blir til en velsignelse. Frykt ikke, men styrk deres hender.
Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, så vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse; frykt ikke, men la deres hender være sterke.
Og det skal skje at likesom dere var en forbannelse blant folkene, Juda og Israels hus, slik vil jeg frelse dere og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, og la deres hender være sterke.
As you have been a curse among the nations, O house of Judah and house of Israel, so will I save you, and you will become a blessing. Do not be afraid; let your hands be strong.
Slik som dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, la deres hender bli sterke.
Og det skal skee, ligesom I af Judæ Huus og af Israels Huus vare en Forbandelse iblandt Hedningerne, saa vil jeg frelse eder, og I skulle vorde en Velsignelse; frygter ikke, lader eders Hænder være stærke.
And it shall come to pass, that as ye were a curse among the heathen, O house of Judah, and house of Israel; so will I save you, and ye shall be a blessing: fear not, but let your hands be strong.
Det skal skje at slik dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la hendene deres være sterke.
And it shall come to pass, that as you were a curse among the nations, O house of Judah, and house of Israel; so will I save you, and you shall be a blessing: fear not, but let your hands be strong.
Det skal skje at som dere var en forbannelse blant nasjonene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg redde dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke. La deres hender være sterke."
Og det skal skje, på samme måte som dere har vært en forbannelse blant nasjonene, dere, Judas og Israels hus, vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, la hendene deres være sterke.
Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkene, dere av Juda og Israel, så skal jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, men la hendene være sterke.
Og det skal bli slik at, som dere var en forbannelse blant nasjonene, O Juda barn og Israels barn, så vil jeg gi dere frelse, og dere skal være en velsignelse: frykt ikke, og la deres hender være sterke.
And it shall come to passe, that like as ye were a curse amonge the Heithen (O ye house of Iuda and ye house of Israel) Euen so wil I delyuer you, that ye shalbe a blessynge: feare not, but let youre hodes be stronge.
And it shal come to passe, that as ye were a curse among the heathen, O house of Iudah, and house of Israel, so wil I deliuer you, & ye shalbe a blessing: feare not, but let your hands be strong.
And it shal come to passe, that like as ye were a curse among the heathen O ye house of Iuda and ye house of Israel, euen so wyll I deliuer you, that ye shal be a blessing: feare not, but let your handes be strong:
And it shall come to pass, [that] as ye were a curse among the heathen, O house of Judah, and house of Israel; so will I save you, and ye shall be a blessing: fear not, [but] let your hands be strong.
It shall come to pass that, as you were a curse among the nations, house of Judah and house of Israel, so will I save you, and you shall be a blessing. Don't be afraid. Let your hands be strong."
And it hath come to pass, As ye have been a reviling among nations, O house of Judah, and house of Israel, So I save you, and ye have been a blessing, Do not fear, let your hands be strong.
And it shall come to pass that, as ye were a curse among the nations, O house of Judah and house of Israel, so will I save you, and ye shall be a blessing. Fear not, `but' let your hands be strong.
And it shall come to pass that, as ye were a curse among the nations, O house of Judah and house of Israel, so will I save you, and ye shall be a blessing. Fear not, [but] let your hands be strong.
And it will come about that, as you were a curse among the nations, O children of Judah and children of Israel, so I will give you salvation and you will be a blessing: have no fear and let your hands be strong.
It shall come to pass that, as you were a curse among the nations, house of Judah and house of Israel, so will I save you, and you shall be a blessing. Don't be afraid. Let your hands be strong."
And it will come about that just as you(both Judah and Israel) were a curse to the nations, so I will save you and you will be a blessing. Do not be afraid! Instead, be strong!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus. Jeg vil føre dem tilbake og bosette dem, for jeg forbarmer meg over dem. Det skal være som om jeg ikke hadde forkastet dem, for jeg er Herren deres Gud og vil bønnhøre dem.
16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke hendene synke.
11Men nå vil jeg ikke være mot resten av dette folket slik jeg var i de tidligere dagene, sier Herren, hærskarenes Gud.
12For såkornet skal lykkes, vinstokken skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Jeg vil la resten av dette folket ta alt dette i eie.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Slik jeg hadde bestemt å straffe dere da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg angret ikke,
15slik har jeg nå i disse dager bestemt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus. Vær ikke redde.
10Så frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, vær ikke forferdet, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og din ætt fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygghet, og ingen skal gjøre ham redd.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Om jeg gjør ende på alle de folkene som jeg har spredt deg blant, vil jeg likevel ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg være helt ustraffet.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil frelse mitt folk fra landet i øst og fra landet i vest.
18I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet jeg har gitt deres fedre til arv.
12Alle folkeslag skal kalle dere velsignet, for dere skal være et herlig land, sier Herren over hærskarene.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Styrk hendene, dere som i disse dager hører disse ordene fra profetenes munn, de som var til stede den dagen grunnvollen til Herren, hærskarenes Guds hus, ble lagt, for at tempelet skulle bygges.
7Men vær sterke, la ikke hendene synke! For arbeidet deres skal få sin lønn.
17Men den dagen vil jeg redde deg, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du er redd for.
20Jeg vil gjøre deg til en befestet bronsevegg mot dette folket. De skal kjempe mot deg, men de skal ikke få overtaket over deg, for jeg er med deg for å frelse og redde deg, sier Herren.
21Jeg vil fri deg ut av de ondes hånd, og jeg vil løskjøpe deg fra de grusommes hånd.
13For jeg, Herren din Gud, holder din høyre hånd og sier til deg: Frykt ikke, jeg hjelper deg.
14Frykt ikke, du mark, Jakob, og dere Israels menn! Jeg hjelper deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennå skal de si dette i Judas land og i byene der, når jeg vender deres skjebne: Herren velsigne deg, rettferdighetens bolig, og hellighetens berg.
17Og det må ikke hefte noe av det bannlyste ved din hånd, for at Herren skal vende seg fra sin brennende vrede, vise deg miskunn, ha medlidenhet med deg og gjøre deg tallrik, slik han med ed har lovet dine fedre,
8Herren skal befale velsignelsen over deg i forrådshusene dine og i alt du tar deg fore; og han skal velsigne deg i landet som Herren din Gud gir deg.
14Men se, jeg reiser opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal trenge dere fra inngangen til Hamat og helt til bekken i ørkenen.
19Se, på den tiden vil jeg gjøre ende på alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den som ble drevet bort; jeg vil gi dem ære og ry i hvert land hvor de ble gjort til skamme.
20På den tiden vil jeg føre dere tilbake, ja, på den tid jeg samler dere. For jeg vil gjøre dere til et navn og til lov og ære blant alle folk på jorden, når jeg vender skjebnen deres for øynene på dere, sier Herren.
4Men vær sterk, Serubabel, sier Herren; vær sterk, Josva, Josadaks sønn, øverstepresten; vær sterke, alle dere i landet, sier Herren, og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren, Allhærs Gud.
11Vær ikke redde for Babels konge, som dere frykter; vær ikke redde for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og rive dere ut av hans hånd.
8Og det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte hans åk av din nakke og sprenge dine bånd. Fremmede skal ikke lenger gjøre seg til herrer over ham.
27Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke forferdet, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og din ætt fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygg, og ingen skal skremme ham.
28Frykt ikke, Jakob, min tjener, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle de folkeslagene som jeg har drevet deg bort til, men jeg vil ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte, men helt ustraffet lar jeg deg ikke være.
14Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke, på de dager da jeg gjør opp med deg? Jeg, Herren, har talt det og vil gjøre det.
14Så sier HERREN om alle mine onde naboer som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og jeg vil rykke Judas hus opp fra midten av dem.
3Styrk de slappe hender, og gjør de skjelvende knærne faste.
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode løftet jeg har gitt Israels hus og Judas hus.
13Den dagen skal en stor forvirring fra Herren komme over dem. Hver og en skal gripe fatt i hånden til sin neste, og den enes hånd skal løftes mot den andres.
9Jeg vil gi dem over til å bli drevet bort til alle jordens riker, til skade for dem, til spott og ordtak, til hån og forbannelse på alle steder jeg driver dem.
11For slik som beltet slutter seg tett om hoftene på en mann, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg nær til meg, sier Herren, for at de skulle være for meg et folk, et navn, en lovsang og en herlighet. Men de ville ikke høre.
8Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate; men jeg vil ikke fullstendig ødelegge Jakobs hus, sier Herren.
1Når alt dette er kommet over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg, og du tar det til hjertet blant alle folkeslagene som Herren din Gud har drevet deg til,
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,
23Derfor er dere nå forbannet, og ingen av dere skal slippe fri fra å være slaver, vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.
8Så sier HERREN: I den rette tid har jeg hørt deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gi deg til en pakt for folket, for å reise opp landet og la de øde arvelandene bli tatt i eie.
19De skal kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg, for jeg er med deg, sier HERREN, for å redde deg.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal ta det i eie.
3Og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet være den mann som ikke adlyder ordene i denne pakten,
28Og det skal skje: Likesom jeg har våket over dem for å rykke opp, bryte ned, rive ned, ødelegge og ramme, slik vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.
8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier HERREN.
14Jeg lar meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil vende deres skjebne og samle dere fra alle de folkene og alle de stedene jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til stedet jeg lot dere bli ført bort fra.
7Dette er velsignelsen over Juda. Han sa: Hør, Herre, Judas røst, og før ham til hans folk. La hans hender være sterke nok for ham; vær du en hjelp for ham mot hans fiender.
10Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke motløs, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, jeg hjelper deg, ja, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dagene skal det skje at ti menn av alle språk blant folkene skal gripe fatt i kappeskjøtet til en jøde og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.