Apostlenes gjerninger 20:16
For Paulus hadde bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia. Han skyndte seg nemlig for, om det var mulig for ham, å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia. Han skyndte seg nemlig for, om det var mulig for ham, å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, fordi han ikke ville bruke tid i Asia; han skyndte seg for, om mulig, å være i Jerusalem til pinsedagen.
Paulus hadde nemlig bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia; han skyndte seg, om det var mulig for ham, for å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos for ikke å bruke tid i Asia, for han hastet for om mulig å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesus, fordi han ikke ville bruke tid i Asia: for han hastet, om det var mulig for ham, å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde bestemt seg for å passere forbi Efesos for å unngå forsinkelse i Asia; han hastet, om mulig, for å nå Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, fordi han ikke ville bruke mer tid i Asia; han hastet, hvis det var mulig, å være i Jerusalem på pinsedagen.
Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos for å unngå å bli forsinket i Asia, da han skyndte seg for å være i Jerusalem til pinsefesten, hvis mulig.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, for ikke å måtte tilbringe tiden i Asia; for han skyndte seg om det var mulig for ham, å være i Jerusalem til pinsedagen.
Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesos for ikke å bruke tid i Asia, for han hastet om han kunne nå Jerusalem til pinsedagen.
Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, for å spare tid i Asia, siden han hastet om mulig å være i Jerusalem til pinse.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, fordi han ikke ville oppholde seg lenge i Asia; han hastet, om mulig, å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde bestemt seg å seile forbi Efesos, slik at han ikke skulle miste tid i Asia; han skyndte seg for å nå Jerusalem innen pinsefesten hvis det var mulig.
For Paulus hadde bestemt seg å seile forbi Efesos, slik at han ikke skulle miste tid i Asia; han skyndte seg for å nå Jerusalem innen pinsefesten hvis det var mulig.
Paulus hadde nemlig bestemt seg for å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bruke tid i Asia; for han hastet for å være i Jerusalem om mulig til pinsen.
Paul had decided to sail past Ephesus to avoid spending time in Asia, because he was hurrying to be in Jerusalem, if possible, by the day of Pentecost.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, for at han ikke skulle bruke tid i Asia; for han skyndte seg for om mulig å være i Jerusalem på pinsedagen.
Thi Paulus havde besluttet at seile Ephesus forbi, at han ikke skulde komme til at opholdes i Asien; thi han hastede, for at være i Jerusalem paa Pintsedagen, om det var ham muligt.
For Paul had determined to sail by Ephesus, because he would not spend the time in Asia: for he hasted, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, for ikke å bruke tid i Asia; for han ville skynde seg, om det var mulig, for å være i Jerusalem på pinsefesten.
For Paul had decided to sail past Ephesus, so that he might not have to spend time in Asia; for he was hurrying to be at Jerusalem, if possible, on the Day of Pentecost.
For Paul had determined to sail by Ephesus, because he would not spend the time in Asia: for he hasted, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.
Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesus, for å ikke bruke tid i Asia; for han hastet, om mulig, for å være i Jerusalem på pinsedagen.
Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesos for ikke å miste tid i Asia, for han skyndte seg for å, om mulig, være i Jerusalem til pinsefesten.
Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos for ikke å måtte bruke tid i Asia; han hastet, hvis det var mulig for ham, å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde tenkt å seile forbi Efesus, for ikke å bli forsinket i Asia; for han skyndte seg å nå Jerusalem om mulig på pinsedag.
for Paul had determined to leave Ephesus as they sayled because he wolde not spende ye tyme in Asia. For he hasted to be (yf he coulde possible) at Ierusalem at the daye of pentecoste.
for Paul had determed to sayle ouer by Ephesus, that he nede not to spende the tyme in Asia: for he haisted to be at Ierusalem vpo the Whitsondaye, yf it were possible for him.
For Paul had determined to saile by Ephesus, because hee woulde not spend the time in Asia: for he hasted to be, if hee could possible, at Hierusalem, at the day of Pentecost.
For Paul had determined to sayle ouer by Ephesus, because he would not spend the tyme in Asia. For he hasted, yf it were possible for hym, to kepe at Hierusalem the day of Pentecost.
For Paul had determined to sail by Ephesus, because he would not spend the time in Asia: for he hasted, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.
For Paul had determined to sail past Ephesus, that he might not have to spend time in Asia; for he was hastening, if it were possible for him, to be in Jerusalem on the day of Pentecost.
for Paul decided to sail past Ephesus, that there may not be to him a loss of time in Asia, for he hasted, if it were possible for him, on the day of the Pentecost to be at Jerusalem.
For Paul had determined to sail past Ephesus, that he might not have to spend time in Asia; for he was hastening, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.
For Paul had determined to sail past Ephesus, that he might not have to spend time in Asia; for he was hastening, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.
For Paul's purpose was to go past Ephesus, so that he might not be kept in Asia; for he was going quickly, in order, if possible, to be at Jerusalem on the day of Pentecost.
For Paul had determined to sail past Ephesus, that he might not have to spend time in Asia; for he was hastening, if it were possible for him, to be in Jerusalem on the day of Pentecost.
For Paul had decided to sail past Ephesus so as not to spend time in the province of Asia, for he was hurrying to arrive in Jerusalem, if possible, by the day of Pentecost.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15Derfra seilte vi videre, og neste dag nådde vi fram rett utenfor Kios; dagen etter la vi til på Samos og ble i Trogyllion; den følgende dagen kom vi til Milet.
7For jeg vil ikke se dere nå bare i forbifarten; jeg håper tvert imot å bli en tid hos dere, om Herren vil.
8Men jeg blir i Efesos til pinse.
17Fra Milet sendte han bud til Efesos og kalte menighetens eldste til seg.
18Da de kom til ham, sa han: «Dere vet selv, fra den første dagen jeg satte min fot i Asia, hvordan jeg hele tiden var sammen med dere,
19Han kom til Efesos, og der lot han dem bli; selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
20Da de ba ham om å bli lenger hos dem, samtykket han ikke.
21Men han tok avskjed med dem og sa: Jeg må for enhver pris holde den kommende høytiden i Jerusalem; men jeg skal komme tilbake til dere, om Gud vil. Så seilte han fra Efesos.
22Da han kom til Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten, og derfra dro han ned til Antiokia.
2Han reiste gjennom de traktene og oppmuntret dem med mange ord; deretter kom han til Hellas.
3Der ble han i tre måneder. Da jødene la planer mot ham da han skulle til å dra sjøveien til Syria, besluttet han å vende tilbake gjennom Makedonia.
4Følgende fulgte ham helt til Asia: Sopater fra Beroia; fra Tessalonika også Aristark og Sekundus; Gajus fra Derbe og Timoteus; og fra Asia Tykikos og Trofimos.
5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
7På den første dag i uken, da disiplene var samlet for å bryte brødet, holdt Paulus en tale til dem, for han skulle reise neste dag; han fortsatte talen til midnatt.
21Da alt dette var ferdig, la Paulus i Ånden en plan om å reise gjennom Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem. Han sa: «Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
22Han sendte to av sine medarbeidere, Timoteus og Erastos, til Makedonia, men selv ble han en tid i Asia.
7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.
9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut, seilte vi rett til Kos; dagen etter til Rodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, gikk om bord og la ut.
3Da vi fikk Kypros i siktet og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; der skulle skipet losse lasten.
4Vi fant disiplene og ble der i sju dager. De sa ved Ånden til Paulus at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å reise til Makedonia, fordi vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
11Vi la derfor ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og dagen etter til Neapolis.
12Derfra til Filippi, som er en ledende by i denne delen av Makedonia, en romersk koloni. I denne byen ble vi noen dager.
13Paulus og de som var med ham, la så ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
15Etter disse dagene gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem.
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
22Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,
1Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus, etter å ha reist gjennom de høyereliggende områdene, kom til Efesos. Der fant han noen disipler.
11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til steder langs kysten av Asia, og satte ut. Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
14Da sendte brødrene straks Paulus av sted for å dra ned mot kysten, men Silas og Timoteus ble værende der.
15De som fulgte Paulus, førte ham helt til Aten, og de dro av sted etter å ha fått med seg et bud til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig.
16Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han opprørt i sin ånd da han så at byen var full av avguder.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
12Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.
7Vi avsluttet sjøreisen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem én dag.
23Men nå har jeg ikke lenger noe arbeidsområde i disse traktene, og jeg har i mange år hatt et sterkt ønske om å komme til dere;
29For de hadde tidligere sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
12Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg inntrengende bedt ham om å reise til dere sammen med brødrene; men det var på ingen måte hans vilje å komme nå. Han vil komme når han får en passende anledning.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
38særlig bedrøvet over ordet han hadde sagt, at de ikke lenger skulle få se ansiktet hans. Så fulgte de ham til skipet.