5 Mosebok 33:20
Om Gad sa han: Velsignet være han som utvider Gad! Som en løve slår han seg ned; han river både arm og isse.
Om Gad sa han: Velsignet være han som utvider Gad! Som en løve slår han seg ned; han river både arm og isse.
Om Gad sa han: Velsignet være den som gir Gad stort rom! Han bor som en løve og river arm og isse.
Om Gad sa han: Velsignet være han som gjør rom for Gad! Som en løve bor han, han river både arm og isse.
Og om Gad sa han: Velsignet er den som gir Gad rom. Han bor som en løvinne og river arm og isse.
Om Gad sa han: 'Velsignet er den som utvider Gads område. Gad hviler som en løve og river i stykker både arm og hode.'
Og om Gad sa han: Velsignet er han som gjør Gad stort; han bor som en løve, og river armen med hodets krone.
Og av Gad sa han: Velsignet være han som oppretter Gad: han er som en løve, og river av hodet med kronen.
Om Gad sa han: Velsignet være han som lar Gad vokse. Han hviler som en løve og vil rive både arm og isse.
Om Gad sa han: Velsignet er han som utvider Gad. Han bor som en løve og river av både arm og hode.
Om Gad sa han: Velsignet er han som utvider Gad: han bor som en løve, og river armen med kronen av hodet.
Om Gad sa han: Velsignet den som gjør Gad mektig; han bor som et løve og river armen med hodets krone.
Om Gad sa han: Velsignet er han som utvider Gad: han bor som en løve, og river armen med kronen av hodet.
For Gad sa han: Velsignet er han som utvider Gad. Han hvilte som en løve og reiv i stykker armen og hodet.
Of Gad he said: 'Blessed is he who enlarges Gad's territory. Gad dwells like a lion at rest, tearing arm and scalp.'
Om Gad sa han: Velsignet være han som utvider Gad; han ligger som en løve og river arm og hode.
Og han sagde til Gad: Velsignet være den, som udbreder Gad! han boer som en grum Løve, og han skal røve Armen, ja og Issen.
And of Gad he said, Blessed be he that enlargeth Gad: he dwelleth as a lion, and teareth the arm with the crown of the head.
Om Gad sa han: Velsignet er han som utvider Gad; han bor som en løve, og river av arm og hode.
And of Gad he said, Blessed be he who enlarges Gad: he dwells as a lion, and tears the arm with the crown of the head.
And of Gad he said, Blessed be he that enlargeth Gad: he dwelleth as a lion, and teareth the arm with the crown of the head.
Om Gad sa han: Velsignet være den som utvider Gad: han bor som en Løvinne, river armen, ja, hodet.
For Gad sa han: Velsignet er Gud som utvider Gad, han hviler som en løvinne, og river av armen, ja, kronen av hodet.
Om Gad sa han: Velsignet være den som utvider Gad: Han bor som en løvinne, og river av armen, ja, hodets krone.
Om Gad sa han, Velsignet være den som utvider Gads grenser: han hviler som en hunløvinne, tar for seg armen og kroner hodet.
And vnto Gad he sayed: blessed is the rowmmaker Gad. He dwelleth as a lion and caught the arme ad also the toppe of the heed
And to Gad he sayde: Blessynge haue Gad, which maketh rowme. He dwelleth as a lyon, and spoyleth the arme and the toppe of the heade.
Also of Gad he said, Blessed be hee that enlargeth Gad: he dwelleth as a lion, that catcheth for his praye the arme with the head.
And vnto Gad he sayde: Blessed be he that inlarged Gad: he dwelleth as a Lion that catcheth for a pray the arme with the head.
And of Gad he said, Blessed [be] he that enlargeth Gad: he dwelleth as a lion, and teareth the arm with the crown of the head.
Of Gad he said, Blessed be he who enlarges Gad: He dwells as a lioness, Tears the arm, yes, the crown of the head.
And of Gad he said: -- Blessed of the Enlarger `is' Gad, As a lioness he doth tabernacle, And hath torn the arm -- also the crown!
And of Gad he said, Blessed be he that enlargeth Gad: He dwelleth as a lioness, And teareth the arm, yea, the crown of the head.
And of Gad he said, Blessed be he that enlargeth Gad: He dwelleth as a lioness, And teareth the arm, yea, the crown of the head.
Of Gad he said, A blessing be on him who makes wide the limits of Gad: he takes his rest like a she-lion, taking for himself the arm and the crown of the head.
Of Gad he said, "He who enlarges Gad is blessed. He dwells as a lioness, and tears the arm, yes, the crown of the head.
Blessing on Gad Of Gad he said: Blessed be the one who enlarges Gad. Like a lioness he will dwell; he will tear at an arm– indeed, a scalp.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Gad – en tropp skal angripe ham, men han angriper dem i hælene.
8Joela og Sebadja, sønner av Jeroham, fra Gedor.
21Han valgte den første del for seg, for der var lovgiverens del skjult. Han kom i spissen for folkets høvdinger; han gjorde det Herren krevde som rett, og hans dommer for Israel.
22Om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer fram fra Basan.
23Om Naftali sa han: Naftali, mettet med velvilje og fylt av Herrens velsignelse, havet og sørlandet skal du ta i eie.
9Han har lagt seg, han ligger som en løve, som en løvinne – hvem våger å vekke ham? Velsignet er de som velsigner deg, forbannet er de som forbanner deg.
27Langs Sebulons grense, fra østsiden til vestsiden: Gad én lodd.
28Langs Gads grense, mot sør, sørover: Grensen går fra Tamar, via Meribat-Kadesj-vannet, langs elveløpet til Det store havet.
11Da sa Lea: For en lykke! Og hun kalte ham Gad.
11Velsign, Herre, hans kraft, ta vel imot gjerningen av hans hender! Knus lendene på dem som reiser seg mot ham, og dem som hater ham, så de ikke reiser seg mer.
12Om Benjamin sa han: Herrens kjære bor trygt hos ham; han verner over ham hele dagen, og mellom hans skuldre har han sin bolig.
24Se, et folk reiser seg som en løvinne og løfter seg som en løve. Det legger seg ikke før det har fortært byttet og drukket blodet av de falne.
7Om Juda sa han: Hør, Herre, Judas røst, før ham til hans folk! Med sine hender strider han; vær en hjelp mot hans fiender.
14Deretter stammen Gad. Høvdingen for Gads sønner er Eljasaf, sønn av Re’uel.
1Rubenittene og gadittene hadde svært mye buskap. De så landet Jaser og landet Gilead, og se, stedet var et sted for buskap.
8Gud har talt i sin helligdom: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.
8Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
9En løveunge er Juda; fra bytte, min sønn, har du steget opp. Han bøyde seg, han la seg som en løve og som en løvinne – hvem våger å vekke ham?
28Dette var Gads sønners arv etter deres familier: byene og deres landsbyer.
16med det beste fra jorden og alt som fyller den, og med velviljen fra ham som bor i tornebusken. Må det komme over Josefs hode, over issen på ham som er fyrste blant sine brødre.
17Hans førstefødte okse har prakt; hans horn er som hornene på en villokse. Med dem stanger han folkene helt til jordens ender. Det er Efraims titusener og Manasses tusener.
18Om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, når du drar ut, og du, Isakar, i dine telt.
19Folk kaller de til fjellet; der ofrer de rettferdige offer. For de skal suge havets rikdom og skjulte skatter i sanden.
24Gads sønner: deres slektsopptegnelser etter sine familier, etter sine fedres hus, i navneliste, fra tjue år og oppover, alle som kunne gjøre krigstjeneste.
25De som ble registrert i Gads stamme, var 45 650.
7Så dine kjære kan bli berget: Frels med din høyre hånd og svar meg!
24Moses gav arv til Gads stamme, til Gads sønner, etter deres familier.
8Hånden din skal løftes opp over dine motstandere, og alle dine fiender skal bli utryddet.
14For Gad: Eliasaf, De'uels sønn.
24Men buen hans ble stående fast, armene og hendene hans ble smidige ved hendene til Jakobs Mektige – derfra Hyrden, Israels stein.
29Han sa til dem: Hvis gadittene og rubenittene går over Jordan sammen med dere, alle våpenføre til strid foran Herren, og landet blir underlagt dere, da skal dere gi dem Gileads land til eiendom.
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
19Da gikk David opp etter det ord Gad hadde talt i Herrens navn.
19Se, som en løve stiger opp fra Jordans kratt mot den faste beitemarken. Jeg driver ham plutselig bort derfra, og jeg setter over henne den jeg velger. For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvilken hyrde kan stå meg imot?
11Gads sønner bodde rett imot dem i landet Basjan, helt til Salka.
33Saken var god i israelittenes øyne, og israelittene velsignet Gud, og de bestemte at de ikke skulle dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet som Rubens sønner og Gads sønner bodde i.
27Benjamin er en glupsk ulv; om morgenen eter han bytte, og om kvelden deler han ut rov.
33Moses ga da til gadittene, rubenittene og halve Manasses stamme, Josefs sønn, kongeriket Sihon, amorittkongen, og kongeriket Og, kongen i Basjan, landet med byene og deres grenser, byene i landet rundt omkring.
34Gadittene bygde Dibon, Atarot og Aroer,
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og sett opp et alter for Herren på jebusitten Araunas treskeplass.
20Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
21Den skraper i dalbunnen og jubler over sin kraft; den drar ut for å møte våpnene.
17Han har kastet lodd for dem, hans hånd har målt det ut for dem med målesnor. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.
7Han drikker av bekken ved veien; derfor løfter han hodet.
29Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som er frelst av Herren? Han er skjoldet som hjelper deg og sverdet som er din stolthet. Dine fiender skal bøye seg for deg, og du skal trå på deres høyder.
12Han er lik en løve som lengter etter å rive i stykker, som en ungløve som ligger på lur i skjul.
21Gud for oss er en Gud som frelser; hos Herren, vår Gud, er det utganger fra døden.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
11Gad kom til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg!