2 Mosebok 11:7
Men mot noen av israelittene skal ikke engang en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men mot noen av israelittene skal ikke engang en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men mot noen av israelittene skal ikke så mye som en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter skille mellom egypterne og Israel.
Men hos israelittene skal ikke en hund gjø, verken mot menneske eller buskap, for at dere skal vite at Herren skiller mellom Egypt og Israel.
Men mot noen av Israels barn skal ikke en hund røre sin tunge, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal kjenne at HERREN gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
Men blant Israels barn skal ingen hund gjø, verken mot mennesker eller dyr, slik at dere skal vite at Herren skiller klart mellom Egypt og Israel.'
Men ikke en hund skal glefse mot noen av Israels barn, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og israelitter.
Men mot Israels barn skal ikke en hund røre på tungen, verken mot menneske eller dyr: så dere vet hvordan Herren skiller mellom egypterne og Israel.
Men blant Israels folk vil ikke engang en hund knurre mot mennesker eller dyr, så dere vet at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men for israelittene skal ikke en hund engang knurre, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere forstå at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av Israels barn skal ikke en hund si et ord, verken mot menneske eller dyr, slik at dere skal forstå hvordan HERREN skiller egypterne fra Israel.
Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel.
Men hos alle Israels barn skal ikke en hund gjøre skade eller ramme, verken menneske eller dyr, så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
But not even a dog will bark against any of the Israelites, either man or beast, so that you may know that the LORD makes a distinction between Egypt and Israel.
Men mot Israels barn skal ikke en hund engang gløfse, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men hos alle Israels Børn skal ikke en Hund bjæffe med sin Tunge enten mod Mennesker eller Bæster; at I skulle vide, at Herren skal gjøre Skilsmisse imellem Ægypterne og imellem Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
Men blant Israels folk skal ikke engang en hund bjeffe mot noe menneske eller dyr, så dere kan vite at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
But against any of the children of Israel, not a dog shall move its tongue, against man or beast: that you may know that the LORD makes a difference between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
Men mot noen av Israels barn skal en hund ikke engang bjeffe, verken mot mennesker eller dyr; så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og Israel.
Men mot alle Israels barns skal en hund ikke engang snarre, verken mot menneske eller mot dyr, slik at dere vet at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av Israels barn skal ikke engang en hund vise tennene, verken mot mennesker eller dyr, for dere skal vite hvordan Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
Men mot Israels barn, verken menneske eller dyr, vil ikke en hund røre tungen: slik at dere skal se hvordan Herren skiller mellom Israel og egypterne.
And among all the childern of Israel shall not a dogg move his tongue, nor yet man or beest: that ye may knowe, how the Lorde putteth a difference betwene the Egiptias and Israel.
But amonge all the childre of Israel there shall not a dogg quatch wt his tonge, fro men vnto catell, yt ye maye knowe, how yt the LORDE hath put a differece betwixte Egipte & Israel.
But against none of ye children of Israel shal a dogge moue his tongue, neyther against man nor beast, that ye may knowe that the Lord putteth a differece betweene the Egyptians & Israel.
But amongst the chyldren of Israel shal not a dogge moue his tounge, from a man vnto a beast: that ye may knowe how that the Lord putteth a difference betweene the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel a dog won't even bark or move its tongue, against man or animal; that you may know that Yahweh makes a distinction between the Egyptians and Israel.
`And against all the sons of Israel a dog sharpeneth not its tongue, from man even unto beast, so that ye know that Jehovah doth make a separation between the Egyptians and Israel;
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that Jehovah doth make a distinction between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that Jehovah doth make a distinction between the Egyptians and Israel.
But against the children of Israel, man or beast, not so much as the tongue of a dog will be moved: so that you may see how the Lord makes a division between Israel and the Egyptians.
But against any of the children of Israel a dog won't even bark or move its tongue, against man or animal; that you may know that Yahweh makes a distinction between the Egyptians and Israel.
But against any of the Israelites not even a dog will bark against either people or animals, so that you may know that the LORD distinguishes between Egypt and Israel.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3se, så skal Herrens hånd komme over buskapen din som er ute på marken – hester, esler, kameler, storfe og småfe – med en svært alvorlig pest.
4Herren vil skille mellom Israels buskap og Egypts buskap, slik at ikke ett eneste av israelittenes dyr dør.
5Herren fastsatte en tid og sa: I morgen vil Herren gjøre dette i landet.
6Neste dag gjorde Herren dette. All egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke ett eneste.
7Farao sendte noen for å undersøke, og se: Av Israels buskap var det ikke dødd ett eneste dyr. Men Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
3Og Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært høyt ansett i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
4Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.
5Da skal alle førstefødte i landet Egypt dø, fra faraos førstefødte, han som sitter på sin trone, til slavekvinnens førstefødte, hun som er ved håndkvernen, og alle førstefødte blant buskapen.
6Da skal det bli et stort klagerop i hele landet Egypt, slik det ikke har vært før og ikke skal komme igjen.
8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra ut. Så gikk han ut fra farao i brennende sinne.
4Farao skal ikke høre på dere. Da vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt ved store straffedommer.
5Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra deres midte.
12For denne natten vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i Egypt, både av mennesker og av fe. Og jeg vil holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.
13Blodet skal være et tegn for dere på de husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
23Når Herren går gjennom landet for å slå egypterne, og han ser blodet på overkarmen og de to dørstolpene, skal Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å gå inn i husene deres og slå dere.
46Dette er loven om landdyrene og fuglene og om hver levende skapning som rører seg i vannet, og om hver skapning som kryr på jorden,
47for å skille mellom urent og rent og mellom de dyrene som kan spises og de dyrene som ikke kan spises.
22Moses svarte: «Det er ikke rett å gjøre det. For det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Se, om vi ofrer det som egypterne avskyr, like for øynene deres, vil de ikke steine oss?»
23Tre dagsreiser vil vi gå ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han sier til oss.»
15Herren skal tørke ut havbukten ved Egypt; han skal svinge sin hånd over Storelven i sin brennende vind og slå den i sju strømmer, så en kan gå over i sandaler.
11Ingen menneskefot skal gå gjennom det, og ingen dyrefot skal gå gjennom det. Det skal ikke være bebodd på førti år.
20Den av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inne i hus.
21Men den som ikke tok seg dette til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
5Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: Alle som lepjer med tungen av vannet, slik hunden lepjer, skal du skille ut for seg; og alle som kneler på knærne for å drikke, for seg.
13Da talte Herren til Moses og Aron og gav dem påbud om israelittene og om farao, kongen av Egypt: De skulle føre israelittene ut av Egypt.
1Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:
2Tal til israelittene og si: Dette er dyrene dere kan spise av alle dyrene på land:
18Du skal ikke være redd for dem. Husk, ja, husk hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt.
11Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han hjertet sitt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
25Dere skal skille mellom det rene dyret og det urene og mellom den urene fuglen og den rene, og dere skal ikke gjøre dere selv motbydelige ved dyr, fugler eller noe som kryper på jorden, som jeg har skilt ut for dere som urent.
3de tegnene og gjerningene han gjorde midt i Egypt, med farao, kongen av Egypt, og med hele landet hans,
9Det skal bli til fint støv over hele landet Egypt, og det skal bli til byller som bryter ut i blemmer på mennesker og dyr i hele landet Egypt.
6Moses og Aron sa til alle israelittene: I kveld skal dere få vite at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt.
27da skal dere svare: Det er påskeofferet for Herren, han som gikk forbi israelittenes hus i Egypt. Da han slo egypterne, sparte han våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil gjøre for dere i dag. For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen, til evig tid.»
17For alle førstefødte blant israelittene er mine, både mennesker og dyr. Den dagen jeg slo alle førstefødte i landet Egypt, helliget jeg dem for meg.
11Han gjorde alle de tegn og under som Herren sendte ham for å gjøre i Egypt – mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele landet hans.
1Herren sa til Moses: Ennå én plage vil jeg sende over farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere gå, skal han jage dere helt bort herfra.
14For denne gangen sender jeg alle mine plager mot hjertet ditt, mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at det ikke er noen som meg på hele jorden.
29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.
11Gå og tal til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av landet.
22Herren talte til Moses og sa:
8Han slo Egypts førstefødte, både mennesker og dyr.
9Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere.
18Fisken i Nilen skal dø, og elven skal stinke. Egypterne skal ikke kunne drikke vann fra Nilen.
15Herren skal ta bort fra deg all sykdom, og alle de onde sykdommene fra Egypt som du kjenner, vil han ikke legge på deg; han vil legge dem på alle som hater deg.
21Fisken i Nilen døde, og Nilen stinket. Egypterne kunne ikke drikke vann fra Nilen, og det var blod i hele landet Egypt.