Esekiel 47:5
Han målte opp nye tusen – da var det en elv jeg ikke kunne krysse. For vannet hadde steget, svømmevann, en elv som ikke kunne vades.
Han målte opp nye tusen – da var det en elv jeg ikke kunne krysse. For vannet hadde steget, svømmevann, en elv som ikke kunne vades.
Deretter målte han tusen, og det var en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget, vann å svømme i, en elv som ikke kunne vades.
Han målte opp nye tusen – det var blitt en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget. Det var vann å svømme i, en elv som ikke kunne vades.
Så målte han tusen, og det var en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet hadde steget -- vann dypt nok til å svømme i, en elv som ikke kunne vades over.
Han målte enda tusen alen, og det var en elv jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget; det var for dypt vann, en elv som var for dyp til å krysse til fots.
Deretter målte han tusen alen til; og det var blitt en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget, vann til å svømme i, en elv som ikke kunne krysses.
Senere målte han tusen alen; og det var en elv som jeg ikke kunne krysse: for vannene hadde steget, en elv med svømmedyp som ikke kunne passeres.
Han målte ytterligere tusen alen, og der var det en elv som jeg ikke kunne vade gjennom, for vannet var så dypt at det måtte svømmes over, en elv som man ikke kunne gå over.
Så målte han igjen tusen alen. Det var en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet var steget, det var en elv man måtte svømme over, en elv som ikke kunne krysses til fots.
Deretter målte han tusen alen; og det var en elv som jeg ikke kunne krysse: for vannet var steget, vann å svømme i, en elv som ikke kunne krysses.
Etterpå målte han tusen, og da oppdaget jeg en elv jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget til et nivå der man måtte svømme – en elv som ikke var overkommelig.
Deretter målte han tusen alen; og det var en elv som jeg ikke kunne krysse: for vannet var steget, vann å svømme i, en elv som ikke kunne krysses.
Han målte igjen tusen alen, og det var en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget så mye at man måtte svømme i elven, en elv som ikke kunne krysses.
He measured off another thousand, but now it was a river that I could not cross, because the water had risen and was deep enough to swim in—a river that could not be crossed.
Så målte han tusen alen til, men nå var det en bekk som jeg ikke kunne vasse gjennom, for vannet var steget, det var vann å svømme i, en bekk som man ikke kunne krysse.
Og han maalte tusinde, (og der var) en Bæk, hvilken jeg ikke kunde gaae igjennem; thi Vandene vare saa høie, (at de vare) Vand at svømme i, en Bæk, som man ikke kunde gaae igjennem.
Afterward he measured a thousand; and it was a river that I could not pass over: for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed over.
Deretter målte han tusen alen, og det var en elv jeg ikke kunne krysse, for vannet var steget, vann til å svømme i, en elv som ikke kunne krysses.
Afterward he measured a thousand; and it was a river that I could not cross: for the waters had risen, waters to swim in, a river that could not be crossed.
Afterward he measured a thousand; and it was a river that I could not pass over: for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed over.
Deretter målte han tusen alen, og det var en elv som jeg ikke kunne gå over; for vannet var steget, vann til å svømme i, en elv som ikke kunne passes over.
Han målte enda tusen, og det var en elv som jeg ikke kunne vasse over, for vannet var blitt så dypt at det måtte svømmes over, en elv som ikke kunne krysses.
Deretter målte han tusen alen, og det var en elv jeg ikke kunne gå over; for vannet hadde steget, vann som man måtte svømme i, en elv det ikke var mulig å krysse.
Igjen målte han tusen alen, og det ble en elv som var umulig å vade over; for vannet var blitt dypt nok til å svømme i, en elv som var uframkommelig.
After this he measured a thousande agayne, then was it soch a ryuer, yt I might not wade thorow it: The water was so depe, that it was nedefull to haue swymmed, for it might not be waded ouer.
Afterward he measured a thousand, and it was a riuer, that I could not passe ouer: for the waters were risen, and the waters did flowe, as a riuer that could not be passed ouer.
After this he measured a thousand againe, then was it such a riuer that I might not wade through it, the waters was risen, & the waters did flowe as a riuer that might not be waded ouer.
Afterward he measured a thousand; [and it was] a river that I could not pass over: for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed over.
Afterward he measured one thousand; [and it was] a river that I could not pass through; for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed through.
And he measureth a thousand -- a stream that I am not able to pass over; for risen have the waters -- waters to swim in -- a stream that is not passed over.
Afterward he measured a thousand; `and it was' a river that I could not pass through; for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed through.
Afterward he measured a thousand; [and it was] a river that I could not pass through; for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed through.
Again, after his measuring a thousand, it became a river which it was not possible to go through: for the waters had become deep enough for swimming, a river it was not possible to go through.
Afterward he measured one thousand; [and it was] a river that I could not pass through; for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed through.
Again he measured 1,750 feet and it was a river I could not cross, for the water had risen; it was deep enough to swim in, a river that could not be crossed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han førte meg tilbake til inngangen til tempelet. Se, vann strømmet ut under templets terskel mot øst, for templets front vendte mot øst. Vannet rant ned fra husets høyre side, sør for alteret.
2Han førte meg ut gjennom nordporten og ledet meg utenom på utsiden til den ytre porten som vender mot øst. Se, vann sildret fram fra husets sørlige side.
3Mens mannen gikk østover med en målesnor i hånden, målte han opp tusen alen og lot meg gå gjennom vannet; det rakk meg til anklene.
4Han målte opp nye tusen og lot meg gå gjennom vannet; det rakk til knærne. Han målte opp nye tusen og lot meg gå gjennom; det rakk til hoftene.
6Han sa til meg: Har du sett, menneske? Så førte han meg og brakte meg tilbake til elvebredden.
7Da jeg kom tilbake, så jeg at det sto svært mange trær langs elvebredden, på begge sider.
8Han sa til meg: Dette vannet renner ut mot den østlige regionen og ned i Araba. Det kommer ut i havet, og når det strømmer ut i havet, blir vannet friskt.
9Der det strømmer fram, skal alle levende skapninger som kryr der, få liv, og fiskene skal bli overmåte mange. For dit dette vannet kommer, blir vannet friskt, og alt får liv der strømmen renner.
7Hvem er dette som stiger opp som Nilen, hvis vann bruser som elver?
5Vannene skal svinne bort fra havet, og elven tørker ut og blir tørr.
4Da hadde vannmassene skylt oss bort, strømmen hadde gått over oss.
5Da hadde de veldige vannmassene gått over oss.
1Og han viste meg elven med livets vann, klar som krystall, som strømmer ut fra Guds og Lammets trone.
15Så snart de som bar arken kom til Jordan, og prestene som bar arken satte føttene i vannkanten – Jordan gikk over alle sine bredder i hele innhøstingstiden –
16da stanset vannet som kom ovenfra; det reiste seg som en eneste voll, langt borte, ved Adam, byen som ligger ved siden av Saretan. Og vannet som rant ned mot Arabasjøen, Saltsjøen, ble helt avskåret. Folket gikk over rett imot Jeriko.
17Prestene som bar Herrens paktens ark, sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, og hele Israel gikk over på tørr grunn, helt til hele folket var ferdig med å gå over Jordan.
7skal derfor Herren la den mektige og store elven stige mot dem – Assurs konge med all hans herlighet. Den skal stige over alle sine leier og gå over alle sine bredder.
2Han lot meg gå omkring dem, rundt omkring. Se, det lå svært mange utover dalen, og de var helt tørre.
5Jeg, Daniel, så, og se: To andre sto der, en på denne elvebredden og en på den andre.
25Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålen tørker jeg ut alle Egypts elver.»
2Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og elver skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke bli svidd, og flammen skal ikke svi deg.
24Alle egypterne gravde rundt Nilen etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av Nilens vann.
25Sju dager gikk etter at Herren hadde slått Nilen.
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med mine fotsåler tørker jeg ut alle Egypts elver.
54Vannet gikk over hodet på meg; jeg sa: Jeg er avskåret.
7Alle elvene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det stedet hvor elvene renner, dit vender de tilbake for å renne igjen.
4Den tjuefjerde dagen i den første måneden befant jeg meg ved bredden av den store elven, Tigris.
19Så vendte han seg mot vest og målte fem hundre målestenger med målestangen.
16Han målte østsiden med målestangen: fem hundre målestenger, med målestangen, rundt omkring.
17Han målte nordsiden: fem hundre målestenger, med målestangen, rundt omkring.
5Hva går av deg, hav, siden du flykter, og du, Jordan, siden du snur tilbake?
10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
17Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av store vannmasser.
5Jeg sa: Nå er jeg drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen skue mot ditt hellige tempel.
8Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.
21For der er Herren mektig for oss: et sted med elver, brede strømmer; der går ingen båt med årer, og ingen mektig skute krysser den.
23For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen; han tørket den ut foran oss til vi var gått over.
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake.
44Han gjorde elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke sine bekker.
16Så sier Herren, som laget vei i havet, en sti i veldige vann:
14Da lar jeg vannene deres synke til ro, og jeg lar elvene deres renne som olje, sier Herren Gud.
4Selv om vannet bruser og skummer, og fjellene skjelver ved dets svulmende kraft. Sela.
9Den strekker seg lengre enn jorden og er bredere enn havet.
14Jeg gikk videre til Kildeporten og til Kongedammen. Der var det ikke plass for dyret mitt til å komme fram.
16Da ble vannets leier synlige, jordens grunnvoller ble lagt bare ved din trussel, Herre, ved pusten fra din nese.
4Vann gjorde den stor, dypet løftet den opp; dypets elver rant omkring dens plantested, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.
11Vann forsvinner fra sjøen, en elv tørker inn og blir tørr.