Jesaja 5:21
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker.
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker.
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke på seg selv!
Ve dem som er kloke i egne øyne og forstandige etter sitt eget syn!
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egen tanke!
Ve dem som er kloke i egne øyne, og forstandige i sine egne tanker!
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egen tanke.
Ve dem som er vise i egne øyne, og kloke i eget sinn!
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!
Ve dem som er kloke i egne øyne og ser seg selv som intelligente!
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!
Ve dem som er vise i sine egne øyne og kloke etter egen vurdering!
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!
Ve dem som er vise i sine egne øyne og kloke i egne tanker.
Woe to those who are wise in their own eyes and clever in their own sight!
Ve dem som er vise i sine egne øyne, og kloke etter sitt eget skjønn!
Vee dem, som ere vise for deres (egne) Øine og forstandige hos sig selv!
Woe unto them that are wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Ve dem som er vise i egne øyne, og kloke i egen oppfatning!
Woe to those who are wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Woe unto them that are wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Ve dem som er vise i egne øyne, og kloke i egne tanker!
Ve dem som er vise i egne øyne, og kloke i sine egne tanker!
Ve dem som er kloke i egne øyne og kløktige i egne tanker!
Forbannet er de som er kloke i egne øyne, og som tar stolthet i sin egen forståelse!
Wo vnto them that are wyse in their owne sight, and thinke them selues to haue vnderstodinge.
Woe vnto them that are wise in their owne eyes, and prudent in their owne sight.
Wo be vnto them that are wise in their owne syght, and thynke them selues to haue vnderstandyng.
Woe unto [them that are] wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Woe to those who are wise in their own eyes, And prudent in their own sight!
Wo `to' the wise in their own eyes, And -- before their own faces -- intelligent!
Woe unto them that are wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Woe unto them that are wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Cursed are those who seem wise to themselves, and who take pride in their knowledge!
Woe to those who are wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Beware, those who think they are wise, those who think they possess understanding.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Ve dem som er helter til å drikke vin og tapre til å blande sterk drikk,
23som frikjenner den skyldige for bestikkelser, men tar retten fra de rettferdige.
18Ve dem som drar skyld med løgnens snorer og synd med vogntau,
19som sier: La ham skynde seg, la ham fremskynde sitt verk, så vi får se det! La Israels Helliges råd komme nær og komme, så vi får kjenne det!
20Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert.
15Ve dem som skjuler sin plan dypt for Herren, som gjør sine gjerninger i mørket og sier: «Hvem ser oss? Hvem kjenner oss?»
11Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å jage etter sterk drikk, som sitter utover kvelden til vinen brenner i dem.
21Hør nå dette, dere uforstandige folk uten forstand! Øyne har dere, men dere ser ikke; ører har dere, men dere hører ikke.
15Dårens vei er rett i egne øyne, men den som lytter til råd, er vis.
12Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er mer håp for en dåre enn for ham.
7Vær ikke vis i egne øyne; frykt Herren og vik fra det onde.
1Vinen gjør narr, rusen bråker; den som lar seg villede av den, er ikke vis.
4Jeg sa: Det er nok de små; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett.
3Så sier Herren Gud: Ve de tåpelige profetene som følger sin egen ånd uten å ha sett noe!
8Den klokes visdom er å forstå sin vei, men dårers dårskap er svik.
18Ingen må bedra seg selv. Om noen blant dere mener seg å være vis i denne verden, la ham bli en dåre, for at han kan bli vis.
19For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. Det står jo skrevet: «Han fanger de vise i deres list.»
20Og igjen: «Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.»
31Derfor skal de spise frukten av sin ferd og mettes av sine egne planer.
32For frafallet tar livet av de uerfarne, og dårers sorgløse ro ødelegger dem.
8Hvordan kan dere si: «Vi er vise, og Herrens lov er hos oss»? Sannelig, se, løgnens penn hos skriverne har gjort den til løgn.
9De vise blir til skamme, de skjelver og blir fanget. Se, Herrens ord har de forkastet; hvilken visdom har de da?
15Ve den som skjenker sin neste, som blander gift i begeret og også gjør ham drukken for å stirre på deres nakenhet.
2Menneskets vei er rett i egne øyne, men Herren veier hjertene.
9Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; sin synd bærer de fram som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve dem! For de fører ulykke over seg selv.
11En rik mann er vis i egne øyne, men en fattig med innsikt gjennomskuer ham.
22For mitt folk er tåper, de kjenner meg ikke; de er dåraktige barn, uten innsikt. Kloke er de til å gjøre ondt, men å gjøre godt kjenner de ikke.
1Ve dere som er trygge på Sion og som stoler på Samarias fjell, dere fornemme blant det fremste av folkene; til dere kommer Israels hus.
1Ve den stolte kransen til Efraims drukkenbolter, den visnende blomsten, hans pryd og herlighet, som troner på hodet av den fruktbare dalen, hos dem som er slått av vin.
4Hovmodige øyne og et stolt hjerte – de ondes lykt er synd.
15Se derfor nøye etter hvordan dere lever, ikke som u vise, men som vise,
12Den rettferdige gir akt på den ondes hus; han styrter de onde i ulykken.
1Ve dem som utsteder urettferdige vedtak, og dem som nedtegner undertrykkelse!
22De påsto at de var kloke, men ble dårer,
25Ve dere som nå er mette! Dere skal sulte. Ve dere som nå ler! Dere skal sørge og gråte.
1Ve dere, ulydige barn! sier Herren, dere som legger planer uten meg og slutter forbund, men ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd.
5Svar en dåre etter hans dårskap, så han ikke blir vis i egne øyne.
13Han fanger de kloke i deres list, og de svikefulles råd slår raskt feil.
21Dårskap er glede for den som mangler forstand, men den forstandige holder sin ferd rett.
22Den vise går opp mot de mektiges by og river ned den festningen de satte sin lit til.
12Den kloke ser ulykken og skjuler seg; de uerfarne går på og må bøte.
2Men også han er vis og lar ulykken komme; han tar ikke sine ord tilbake. Han reiser seg mot de ondes hus og mot dem som hjelper ugjerningsmenn.
10Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap forførte deg. Du sa i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg.»
14Den vise har øynene i hodet, men dåren vandrer i mørke. Men jeg visste også: Én og samme skjebne rammer dem alle.
3Den kloke ser ulykken og skjuler seg; de uerfarne går videre og må bøte for det.
16Vær ikke altfor rettferdig, og gjør deg ikke altfor klok. Hvorfor vil du ødelegge deg selv?
24Den forstandige har visdom for øye, mens dåren har blikket mot jordens ender.
5Den sorgløse forakter ulykke; den står klar for dem som snubler.
5Bli kloke, dere uerfarne, dere dårer, få forstand!
9Efraim, hva har jeg ennå med avgudene å gjøre? Jeg svarer og ser til ham. Jeg er som en frodig sypress; fra meg kommer din frukt.