Jobs bok 31:36

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg ville bære den på skulderen; jeg ville binde den om meg som kroner.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 22:22 : 22 Jeg gir nøkkelen til Davids hus på skulderen hans. Når han åpner, er det ingen som stenger, og når han stenger, er det ingen som åpner.
  • Jes 62:3 : 3 Du skal være en prektig krone i Herrens hånd, et kongelig diadem i din Guds hånd.
  • Fil 4:1 : 1 Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min krans: Stå fast i Herren, mine kjære.
  • 2 Mos 28:12 : 12 Sett de to steinene på skulderstykkene av efoden som minnessteiner for Israels sønner. Aron skal bære navnene deres på skuldrene foran Herren, til påminnelse.
  • Job 29:14 : 14 Jeg kledde meg i rettferd, og den kledde meg; min rett var som en kappe og et hodebind.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    37Jeg ville gjøre rede for tallet på mine skritt; jeg ville nærme meg ham som en fyrste.

    38Om min jord roper mot meg, og dens furer sammen gråter,

  • 35Å, om noen ville høre meg! Se, min underskrift! Må Den Allmektige svare meg. Min anklager har skrevet en bokrull.

  • 3Men jeg vil tale med Den Allmektige; jeg ønsker å føre min sak for Gud.

  • Job 6:2-3
    2 vers
    73%

    2Å, om min harme ble veid, og min ulykke lagt på vektskålene sammen med den!

    3For nå er den tyngre enn havets sand; derfor ble mine ord forhastede.

  • 14Jeg kledde meg i rettferd, og den kledde meg; min rett var som en kappe og et hodebind.

  • 15Sekkestrie har jeg sydd fast til huden min; hornet mitt har jeg trykket ned i støvet.

  • 72%

    8Å, om min bønn ble oppfylt, om Gud ville gi meg det jeg håper på!

    9At Gud ville være villig til å knuse meg, at han slapp sin hånd fri og gjorde ende på meg!

    10Det ville likevel være min trøst; jeg ville juble i en smerte som ikke skåner, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

    11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Hva er min ende, at jeg skulle holde ut?

  • 72%

    3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham, ville jeg komme til hans dommersete.

    4Jeg ville legge fram min sak for ham og fylle min munn med argumenter.

    5Jeg ville få vite hvilke ord han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.

    6Ville han føre sak mot meg med stor kraft? Nei, han ville heller gi akt på meg.

    7Der kunne den rettskafne føre sin sak for ham, og jeg ville for alltid bli frikjent av min dommer.

  • 9Han har revet av meg min ære og tatt kronen fra mitt hode.

  • 71%

    22må skulderen min falle fra ledd, og armen min bli brukket fra sin knokkel.

    23For Guds skrekk er over meg, og hans majestet kan jeg ikke utholde.

    24Om jeg har gjort gull til min trygghet, og sagt til rent gull: Du er min tillit,

    25om jeg har gledet meg fordi min rikdom var stor, og min hånd vant så mye,

    26om jeg så solen når den skinte, og månen som gikk strålende fram,

  • 71%

    13Vær stille for meg, så vil jeg tale; la så komme over meg hva som vil.

    14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge mitt liv i hånden?

    15Se, han vil drepe meg; jeg har ikke håp. Bare min ferd vil jeg legge fram for hans ansikt.

  • 5Dersom dere virkelig vil gjøre dere store mot meg og holder min skam meg imot,

  • 71%

    34La ham ta staven sin fra meg, og la hans redsel ikke skremme meg.

    35Da vil jeg tale uten å frykte ham; for slik er det ikke med meg.

  • 6må han veie meg på rettferds vektskål, så Gud får kjenne min hederlighet.

  • 69%

    18Med stor kraft fordreies min drakt; som åpningen på min kjortel binder den meg fast.

    19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

  • 8Men jeg ville søke Gud og legge min sak fram for Gud.

  • 16For til deg, Herre, setter jeg mitt håp; du vil svare meg, Herre, min Gud.

  • 3Spenn beltet om livet som en mann! Jeg vil spørre deg, og du skal svare meg.

  • 5Eller la ham gripe til min tilflukt, gjøre fred med meg – ja, fred må han gjøre med meg.

  • 7De løfter den på skulderen, bærer den og setter den på plass, og den står der; fra sitt sted flytter den seg ikke. Roper noen til den, svarer den ikke; den frelser ham ikke fra hans nød.

  • 33Har jeg skjult mine overtredelser som mennesker gjør, ved å gjemme min skyld i mitt bryst,

  • 23Å, om bare mine ord ble skrevet! Å, om de ble ført inn i en bok,

  • 3Jeg henter min innsikt fra det fjerne og vil gi min skaper rett.

  • 19Hvem vil føre sak mot meg? For da vil jeg tie og dø.

  • 12Jeg satte en ring i nesen din, øredobber i ørene dine og en praktskrone på hodet ditt.

  • 27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge bort mitt dystre åsyn og være blid,

  • 3da hans lampe skinte over hodet mitt, og ved hans lys gikk jeg gjennom mørket.

  • 3Sett, jeg ber, en garanti for meg hos deg; hvem vil ellers slå hånd for meg?

  • 13Er det ikke slik at jeg er uten hjelp, og at min forstand er drevet bort fra meg?

  • 68%

    31For til Gud sies det: «Jeg har båret min skyld; jeg vil ikke gjøre mer ondt.»

    32Det jeg ikke ser, lær meg; har jeg gjort urett, vil jeg ikke gjøre det igjen.

  • 10Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.

  • 41Når jeg kvesser mitt lynende sverd, og min hånd griper til dom, vil jeg ta hevn over mine motstandere og gjengjelde dem som hater meg.