Klagesangene 4:18
De jaktet på skrittene våre så vi ikke kunne gå i gatene; vår ende kom nær, dagene våre var fullført, for vår ende var kommet.
De jaktet på skrittene våre så vi ikke kunne gå i gatene; vår ende kom nær, dagene våre var fullført, for vår ende var kommet.
De lurer på våre skritt, så vi ikke kan gå i gatene våre. Vår ende er nær, våre dager er fulle – ja, vår ende er kommet.
De jaktet på våre skritt så vi ikke kunne gå i gatene våre. Vår ende var nær, dagene våre var fulle, ja, vår ende var kommet.
De jaktet på våre skritt, så vi ikke kunne gå i våre gater. Vår ende var nær, våre dager var talte, ja, vår ende var kommet.
De jaget våre skritt slik at vi ikke kunne gå på gate; vår endelige dom nærmet seg, våre dager var fylt.
De jakter på våre steg, så vi ikke kan gå på våre gater: vår ende er nær, våre dager er oppfylt; for vår ende er kommet.
De jakter på våre skritt, slik at vi ikke kan gå i gatene; vår ende nærmer seg; våre dager er oppfylt.
De forfulgte oss overalt, vi torde ikke gå på våre gater; vår ende nærmet seg, våre dager var fylt, vår ende var kommet.
De lå i våre spor, hindret oss fra å gå på våre gater; vår tid var nær, våre dager var fullført, vår ende var kommet.
De jager våre skritt, så vi ikke kan ferdes fritt i gatene; vår ende nærmer seg, våre dager er fulle, for vår ende er kommet.
De følger hvert steg vi tar, slik at vi ikke kan ferdes fritt i gatene våre; vår ende er nær, våre dager er talt opp, for vår tid er kommet.
De jager våre skritt, så vi ikke kan ferdes fritt i gatene; vår ende nærmer seg, våre dager er fulle, for vår ende er kommet.
De jaget våre skritt så vi ikke kunne gå i våre gater; vår ende er nær, våre dager er fullført, for vår ende er kommet.
Our steps were closely pursued so that we could not walk in our streets. Our end drew near; our days were fulfilled, for our end had come.
Våre skritt har blitt fulgt nøye så vi ikke kan gå på våre gater. Vår ende er nær, våre dager er oppfylt, ja, vår ende er kommet.
De joge (os) paa vore Gange, at vi ikke turde gaae paa vore Gader; vor Ende kom nær, vore Dage ere fyldte, thi vor Ende er kommen.
They hunt our steps, that we cannot go in our streets: our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
De jager våre skritt, så vi ikke kan gå på våre gater: vår ende er nær, våre dager er fullkommet; for vår ende er kommet.
They hunted our steps, so that we could not walk in our streets; our end drew near, our days were fulfilled, for our end came.
They hunt our steps, that we cannot go in our streets: our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
De jakter på våre spor, slik at vi ikke kan gå i gatene: Vår ende er nær, våre dager er oppfylte; vår slutt er kommet.
Vi er jaget fra å gå i våre brede veier, vår ende er nær, dagene våre er fylt, vår ende har kommet.
De jakter på våre skritt, så vi ikke kan gå i våre gater: Vår ende er nær, våre dager er oppfylt; for vår ende er kommet.
De følger våre fotspor så vi ikke kan gå i gatene: vår ende er nær, våre dager er talt; for vår ende er kommet.
They laye so sharpe waite for vs, that we can not go safe vpon the stretes: for oure ende is come, oure dayes are fulfilled, oure ende is here.
They hunt our steppes that we cannot goe in our streetes: our ende is neere, our dayes are fulfilled, for our ende is come.
They lay so sharpe wayte for vs, that we can not go safe vpon the streetes, for our ende is come, our dayes are fulfilled, our ende is here.
They hunt our steps, that we cannot go in our streets: our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
They hunt our steps, so that we can't go in our streets: Our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
They have hunted our steps from going in our broad-places, Near hath been our end, fulfilled our days, For come hath our end.
They hunt our steps, so that we cannot go in our streets: Our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
They hunt our steps, so that we cannot go in our streets: Our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
They go after our steps so that we may not go in our streets: our end is near, our days are numbered; for our end has come.
They hunt our steps, so that we can't go in our streets: Our end is near, our days are fulfilled; for our end is come.
צ(Tsade) Our enemies hunted us down at every step so that we could not walk about in our streets. Our end drew near, our days were numbered, for our end had come!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; i fjellene jaget de oss, i ørkenen lå de på lur for oss.
20Vår neses pust, Herrens salvede, ble fanget i deres snarer, han som vi sa: «I hans skygge skal vi leve blant folkene.»
17Ennå tæres øynene våre ut mens vi forgjeves venter på hjelp; i vår speiding speidet vi etter et folk som ikke kan frelse.
11Våre skritt har de nå omringet; de fester øynene på oss for å slå oss til jorden.
4Vannet vårt må vi kjøpe; veden vår må vi betale for.
5De puster oss i nakken, vi er utmattet og får ingen hvile.
17Av dette er hjertet vårt blitt sykt; av alt dette er øynene våre blitt dunkle.
18For Sions berg ligger øde; sjakalene streifer der.
46Alle våre fiender sperret opp munnen mot oss.
47Redsel og fallgruve kom over oss, ødeleggelse og undergang.
6Hele dagen vrir de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.
9Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på lysglans, men vi vandrer i mulm.
10Vi famler som blinde langs muren, vi famler som uten øyne. Midt på dagen snubler vi som i skumringen; blant de friske er vi som døde.
11Vi brummer alle som bjørner og kurrer som duer. Vi venter på rett, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss. Ja, våre overtredelser er hos oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der blir både dyr og fugl ryddet bort; for de sier: Han ser ikke vår ende.
14Ved kveldstid—se, angst! Før morgenen er de borte. Dette er lodd for dem som røver oss, og del for dem som plyndrer oss.
4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som omgir oss.
25Mine dager er raskere enn en løper, de flykter bort uten å se noe godt.
26De farer forbi som papyrusskip, som en ørn som stuper ned på byttet.
13De river opp min sti; de fremmer min undergang, uten at noen hjelper dem.
14Som gjennom et vidt brudd stormer de inn; under ødeleggelsens bulder ruller de fram.
24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.
25Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå! For fienden har sverd, det er terror på alle kanter.
20Høsten er forbi, sommeren er omme, men vi er ikke frelst.
22La skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.
19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.
9Vi skaffer oss vårt brød med livet som innsats, fordi sverdet truer i ørkenen.
15Vi håpet på fred, men det var ikke noe godt; på en tid til legedom – og se, redsel!
21Si: Så sier Herren: Menneskers lik skal falle som gjødsel på markens overflate, som kornbånd bak høsteren, uten at noen samler dem.
18Karavanenes veier slår om; de drar opp i ødemarken og går til grunne.
9For alle våre dager svinner bort i din vrede; vi avslutter våre år som et sukk.
18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde de arbeidet, og med den andre holdt de våpenet.
11Se hvordan de lønner oss: De kommer for å drive oss bort fra din arv, den du har latt oss ta i eie.
7Vår sjel er som en fugl som har sluppet unna fra fuglefangernes snare; snaren er brutt, og vi er sluppet fri.
14Våre okser er tungt lastet; det er ingen brudd, ingen utfall, og ingen nødskrik på våre torg.
6Vis deg høy over himmelen, Gud! Din herlighet over hele jorden!
9Våre tegn ser vi ikke; det er ikke lenger noen profet, og hos oss er det ingen som vet hvor lenge.
20Sannelig, vår motstander er utslettet, og det som var igjen av dem, har ilden fortært.
6Enden er kommet, ja, enden er kommet; den er våknet mot deg. Se, den kommer.
6Da vil de jage etter oss, til vi har dratt dem bort fra byen. For de vil si: «De flykter for oss, som første gangen.» Og vi skal flykte for dem.
17For forgjeves spennes nettet ut for øynene på enhver fugl.
2Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
4Da hadde vannmassene skylt oss bort, strømmen hadde gått over oss.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
16Alle dine fiender sperrer opp munnen mot deg; de hveser og skjærer tenner. De sier: «Vi har slukt henne! Ja, dette er dagen vi håpet på; vi har funnet den, vi har sett den.»