Matteus 22:9
Gå derfor ut på veikryssene langs veiene, og innby til bryllupet alle dere finner.
Gå derfor ut på veikryssene langs veiene, og innby til bryllupet alle dere finner.
Gå derfor ut til veikryssene, og alle dere finner, innby dem til bryllupet.
Gå derfor ut til veikryssene og innby alle dere finner, til bryllupsfesten.
Gå derfor ut til veikryssene og innby alle dere finner, til bryllupet.
Gå derfor ut på veikryssene, og så mange som dere finner, kall dem til bryllupet.
Gå derfor til veikryssene, og inviter så mange dere finner til bryllupet.
Gå derfor ut på veiene og inviter de som dere finner til bryllupet.
Gå derfor ut til veikryssene og inviter så mange dere finner til bryllupet.
Gå derfor ut til veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.
Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.
Gå derfor ut på veiene og innby så mange dere finner til bryllupet.
Gå derfor ut på landeveiene, og inviter alle dere møter til bryllupet.
Gå derfor ut på veikryssene, og be hvem dere enn finner, til bryllupet!’
Gå derfor ut på veikryssene, og be hvem dere enn finner, til bryllupet!’
Gå derfor ut til veikryssene, og inviter alle dere finner, til bryllupsfesten.
Go therefore to the main roads, and invite everyone you find to the wedding feast.
Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.
Gaaer derfor ud paa Veiskjellene og byder til Bryllup saa Mange, som I finde.
Go ye therefore into the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage.
Gå derfor ut til veikryssene og innby så mange dere finner til bryllupet.
Go therefore into the highways, and as many as you find, invite to the wedding.
Go ye therefore into the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage.
Gå derfor ut til veikryssene, og inviter til bryllupet alle dere finner.'
Gå derfor ut til veikryssene, og innby alle dere finner til bryllupsfesten.
Gå derfor ut til veikryssene, og innby alle dere finner til bryllupsfesten.
Gå derfor ut til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupsfesten.
Go ye therfore out into ye hyewayes and as many as ye finde byd them to the mariage.
Go youre waye out therfore in to ye hye wayes, and as many as ye fynde, byd them to the mariage.
Go ye therefore out into the high wayes, and as many as ye finde, bid them to the mariage.
Go ye therfore out into the hye wayes: and as many as ye fynde, bid them to the mariage.
‹Go ye therefore into the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage.›
Go therefore to the intersections of the highways, and as many as you may find, invite to the marriage feast.'
be going, then, on to the cross-ways, and as many as ye may find, call ye to the marriage-feasts.
Go ye therefore unto the partings of the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage feast.
Go ye therefore unto the partings of the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage feast.
Go then to the cross-roads, and get all those whom you see to come to the bride-feast.
Go therefore to the intersections of the highways, and as many as you may find, invite to the marriage feast.'
So go into the main streets and invite everyone you find to the wedding banquet.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11Da kongen kom inn for å se på gjestene, fikk han øye på en mann som ikke var kledd i bryllupsklær,
12og han sier til ham: Kamerat, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
7Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte ut soldatene sine, drepte disse morderne og brente byen deres.
8Så sa han til tjenerne: Bryllupet står ferdig, men de innbudte var ikke verdige.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin,
3Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene mine og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til sin forretning,
20«Og en annen sa: ‘Jeg har giftet meg og kan derfor ikke komme.’»
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
22«Tjeneren sa: ‘Herre, det du befalte, er gjort, og det er fortsatt plass.’»
23«Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød dem til å komme inn, så huset mitt blir fullt.’»
24For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var invitert, skal få smake mitt gjestebud.
16Men han sa til ham: «Det var en mann som gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.»
17«Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: ‘Kom, for alt er nå klart.’»
18«Men de begynte alle som én å unnskylde seg. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’»
7Til gjestene fortalte han også en lignelse; han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene. Han sa til dem:
8«Når du blir invitert til et bryllup, skal du ikke sette deg på hedersplassen; ellers kan det hende at en som er mer høyt aktet enn du, er blitt invitert av verten.
9Da kommer han som innbød både deg og ham og sier: ‘Gi denne plassen til ham!’ Da må du med skam gå og ta den nederste plassen.»
10«Men når du blir invitert, gå og sett deg nederst, så han som innbød deg, når han kommer, kan si til deg: ‘Venn, flytt høyere opp!’ Da vil du få ære i de andres påsyn, alle som sitter til bords sammen med deg.»
9Men de kloke svarte: Nei, det blir ikke nok både til oss og dere. Gå heller til dem som selger, og kjøp til dere selv.
10Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klare, gikk inn med ham til bryllupsfesten, og døren ble stengt.
1Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
6Men ved midnatt lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!
6men gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.
7Når dere går av sted, skal dere forkynne: Himmelriket er kommet nær.
4og han sa til dem: Gå også dere til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.
12Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder et måltid, enten lunsj eller middag, skal du ikke invitere vennene dine, brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer; ellers kan det hende at de også inviterer deg igjen, og du får det igjen.»
13«Men når du holder gjestebud, inviter fattige og uføre, lamme og blinde.»
13Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.
2Også Jesus og disiplene hans var innbudt til bryllupet.
37Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få.»
38«Be derfor Høstens Herre om å sende ut arbeidere til å høste inn grøden hans.»
7De svarte: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
1For himmelriket er lik en jordeier som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til vingården sin.
9Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sier til meg: Dette er Guds sanne ord.
11Jeg sier dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelriket.
22Men faren sa til tjenerne sine: Hent den beste kappen og kle ham i den! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene!
29Og det skal komme noen fra øst og vest og fra nord og sør, og de skal sitte til bords i Guds rike.
24Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn, men de skal ikke makte det.
9De spurte: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand?
8Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det som blir satt fram for dere.
8Så sa han: "Øs nå opp og bær det til hovmesteren." De bar det bort.
16Slik skal de siste bli de første og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
14Det er som når en mann skulle reise utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem eiendommen sin.