Johannes' åpenbaring 16:2
Den første gikk bort og tømte sin skål ut over jorden. Da kom det et ondt og smertefullt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og tilba bildet av det.
Den første gikk bort og tømte sin skål ut over jorden. Da kom det et ondt og smertefullt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og tilba bildet av det.
Den første gikk og tømte sin skål over jorden. Da kom det et ondartet og smertefullt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba bildet av det.
Den første gikk bort og helte skålen sin ut over jorden. Da kom det et vondt og smertefullt sår over de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba dyrets bilde.
Den første gikk bort og tømte sin skål ut over jorden, og det kom vonde og smertefulle byller på de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba dets bilde.
Og den første gikk bort og tømte sin skål over jorden; og det kom sår som var onde og grufulle over mennene som hadde dyrets merke, og over dem som tilbad dets bilde.
Og den første engelen dro bort og hellte sin skål over jorden; og det kom et vondt sår på menneskene som hadde dyrets merke, og de som tilbad dyrets bilde.
Den første gikk av sted og hellte sin skål ut over jorden; og det falt en smertefull og grusom sår på menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad dets bilde.
Og den første gikk og tømte sin skål over jorden, og det kom vonde og plagsomme byller på de menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilba bildet av det.
Og den første gikk avsted og tømte sin skål på jorden; og det kom en ond og smertefull byll på de mennesker som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad dets bilde.
Den første gikk og tømte sin skål over jorden, og vonde og smertefulle byller kom på menneskene som hadde dyrets merke og tilbad dets bilde.
Og den første gikk og tømte sin skål ut over jorden; og det falt en ond og smertefull byll på menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad bildet av det.
Og den første gikk og helte sin flaske ut over jorden; og der kom en illeluktende og smertefull sårdom over de menneskene som hadde dyrets merke, og over dem som tilbad dens bilde.
Og den første gikk av sted og tømte sin skål ut over jorden; da kom det svære og onde byller på de menneskene som hadde dyrets merke og på dem som tilbad dets bilde.
Og den første gikk av sted og tømte sin skål ut over jorden; da kom det svære og onde byller på de menneskene som hadde dyrets merke og på dem som tilbad dets bilde.
Den første engelen gikk avsted og tømte sin skål utover jorden. Da fikk menneskene med dyrets merke og de som tilba dets bilde, stygge og vonde byller.
The first angel went and poured out his bowl on the earth, and harmful and painful sores broke out on the people who had the mark of the beast and worshiped its image.
Og den første engelen gikk av sted og tømte sin skål ut på jorden. Da kom det en ond og smertefull byll på de menneskene som hadde dyrets merke, og som tilbad bildet av dyret.
Og den Første gik hen og udgød sin Skaal paa Jorden; og der blev en ond og fordærvelig Byld paa de Mennesker, som havde Dyrets Mærke, og paa dem, som tilbade dets Billede.
And the first went, and poud out his vial upon the earth; and the fell a noisome and grievous so upon the men which had the mark of the beast, and upon them which worshipped his image.
Den første engelen gikk av sted og helte ut sin skål over jorden. Da fikk menneskene som hadde dyrets merke og som tilbad dets bilde, sår som var vonde og plagsomme.
And the first went and poured out his bowl upon the earth; and there came a foul and painful sore upon the men who had the mark of the beast, and upon those who worshiped his image.
And the first went, and poured out his vial upon the earth; and there fell a noisome and grievous sore upon the men which had the mark of the beast, and upon them which worshipped his image.
Den første gikk og tømte sin skål over jorden, og det ble til skadelige og onde sår på de mennesker som hadde dyrets merke og tilba dets bilde.
Og den første gikk og tømte sin skål over jorden, og det kom vonde og plagsomme sår på menneskene som hadde dyrets merke og tilba dets bilde.
Den første gikk og tømte sin skål over jorden; og det ble et vondt og plagsomt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og tilbad bildet av det.
Og den første gikk og helte ut det som var i hans skål over jorden; og det ble et ondt, giftig sår på menneskene som hadde dyrets merke, og som tilba dets bilde.
And the fyrst went and poured out his viall apo the erth and there fell anoysom and a sore botche apo the me which had the marke of the best and ap on the which worshipped his ymage.
And the fyrst went, and poured out his viall vpon the earth, and there fell a noysom & a sore botch vpon the men which had the marke of the beest, and vpon them that worshipped his ymage.
And the first went & powred out his viall vpon the earth: and there fell a noysome, & a grieuous sore vpon the men, which had the marke of ye beast, and vpon them which worshipped his image.
And the first angell went and powred out his vial vpon the earth, and there fell a noysome and a sore botch vpon the men which had the marke of the beast, and vpon them which worshipped his image.
And the first went, and poured out his vial upon the earth; and there fell a noisome and grievous sore upon the men which had the mark of the beast, and [upon] them which worshipped his image.
The first went, and poured out his bowl into the earth, and it became a harmful and evil sore on the people who had the mark of the beast, and who worshiped his image.
and the first did go away, and did pour out his vial upon the land, and there came a sore -- bad and grievous -- to men, those having the mark of the beast, and those bowing to his image.
And the first went, and poured out his bowl into the earth; and it became a noisome and grievous sore upon the men that had the mark of the beast, and that worshipped his image.
And the first went, and poured out his bowl into the earth; and it became a noisome and grievous sore upon the men that had the mark of the beast, and that worshipped his image.
And the first went, and let what was in his vessel come down on the earth; and it became an evil poisoning wound on the men who had the mark of the beast, and who gave worship to his image.
The first went, and poured out his bowl into the earth, and it became a harmful and evil sore on the people who had the mark of the beast, and who worshiped his image.
So the first angel went and poured out his bowl on the earth. Then ugly and painful sores appeared on the people who had the mark of the beast and who worshiped his image.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og tøm Guds vredesskåler ut over jorden.
8Den fjerde engelen tømte sin skål over solen, og den fikk makt til å svi menneskene med ild.
9Menneskene ble svidd av en veldig hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Og de vendte ikke om for å gi ham ære.
10Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og riket hans ble formørket. De bet seg i tungen av smerte
11og de spottet himmelens Gud på grunn av smertene sine og sårene sine, men vendte ikke om fra sine gjerninger.
12Den sjette engelen tømte sin skål over den store elven Eufrat, og vannet tørket bort, så veien kunne bli forberedt for kongene fra solens oppgang.
13Jeg så at det fra dragens munn og fra dyrets munn og fra den falske profetens munn kom tre urene ånder som lignet frosker.
14For det er demoniske ånder som gjør tegn; de går ut til kongene på jorden, ja, i hele den bebodde verden, for å samle dem til krigen på den store dagen, Guds, Den Allmektiges.
3Den andre engelen tømte sin skål i havet. Da ble det til blod som av en død mann, og alt levende i havet døde.
4Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og i vannkildene, og de ble til blod.
5Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du, Herre, du som er og som var og som skal komme, for du har fattet denne dommen.
8En annen, en engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen! For av horelivets vredesvin har hun fått alle folkeslag til å drikke.
9En tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde og tar imot merket på pannen eller på hånden,
10skal også han drikke av Guds vredes vin, skjenket ublandet i hans vredes beger, og han skal pines med ild og svovel i nærvær av de hellige englene og av Lammet.
11Røyken av deres pine stiger opp i all evighet. De får ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn.
7Og ett av de fire livsvesenene gav de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
8Og tempelet ble fylt av røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju englenes sju plager var fullført.
14Og det forfører dem som bor på jorden ved de tegnene det fikk makt til å gjøre foran dyret. Det sier til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde av dyret, det som hadde fått sverdsåret og fikk liv igjen.
15Det ble gitt det å gi livsånde til dyrets bilde, slik at også dyrets bilde skulle tale, og at så mange som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle bli drept.
16Og det får alle, små og store, rike og fattige, frie og slaver, til å få et merke på høyre hånd eller på pannen.
17og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket, enten dyrets navn eller tallet for dets navn.
17Den sjuende engelen tømte sin skål i luften. Da lød det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen: Det er skjedd.
18Det kom røster og tordener og lyn, og det ble et stort jordskjelv, så stort at noe slikt ikke har hendt siden det ble mennesker på jorden, et så stort jordskjelv, så veldig.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Babylon, den store, ble husket for Guds åsyn, for å få begeret med vinen av hans vredes harme.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler med sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullendt.
2Og jeg så noe som var likt et hav av glass, blandet med ild. De som hadde seiret over dyret og bildet av det, over merket dets og tallet for navnet dets, sto ved glasshavet og hadde Guds harper.
1Og én av de sju englene som hadde de sju skålene kom og talte med meg. Han sa: Kom! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen, hun som sitter over de mange vann.
3Ut av røyken kom det gresshopper over jorden, og det ble gitt dem makt, slik skorpionene på jorden har makt.
4Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden, heller ikke noe grønt og ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på pannen.
5Det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle pine dem i fem måneder. Deres pine er som når en skorpion stikker et menneske.
12Det utøvde all myndigheten til det første dyret i dets nærvær og fikk jorden og dem som bor på den til å tilbe det første dyret, det som hadde fått sitt dødelige sår helbredet.
6De har makt til å stenge himmelen, så det ikke faller regn i de dagene de profeterer, og de har makt over vannene til å forvandle dem til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
16Og de ti horn du så, og dyret, de skal hate skjøgen. De skal gjøre henne øde og naken, de skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
20Da ble dyret tatt til fange, og sammen med det den falske profeten, han som hadde gjort tegnene i dets nærvær, og ved dem hadde forført dem som tok dyrets merke og dem som tilba dets bilde. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.
19Engelen svingte sigden sin over jorden og høstet jordens vinranke og kastet den i Guds store vredes vinpresse.
3og sa: Gjør ikke skade på jorden, heller ikke på havet eller trærne, før vi har satt seglet på pannen til vår Guds tjenere.
18Av disse tre ble tredjedelen av menneskene drept: av ilden og røyken og svovelet som går ut av munnen deres.
7Den første engelen blåste i basun, og det kom hagl og ild blandet med blod; det ble kastet ned på jorden. En tredjedel av trærne ble brent opp, og alt det grønne gresset ble brent opp.
8Den andre engelen blåste i basun, og noe som et stort fjell, brennende i ild, ble kastet i havet. En tredjedel av havet ble til blod.
3Jeg så at et av hodene virket å ha fått et dødelig sår, men det dødelige såret ble helbredet. Hele jorden undret seg og fulgte etter dyret.
5På pannen hennes var det skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.
7Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn og slo Job med onde byller fra fotsålen til issen.
9Det skal bli til fint støv over hele landet Egypt, og det skal bli til byller som bryter ut i blemmer på mennesker og dyr i hele landet Egypt.
10Da tok de ovnssotet og stilte seg fram for Farao. Moses kastet det mot himmelen, og det ble byller med blemmer som brøt ut på mennesker og dyr.
4Så hørte jeg en annen røst fra himmelen: "Dra ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder og ikke få del i hennes plager."
1Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene var det ti diademer, og på hodene navn som var en spott mot Gud.
4Og Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle avskyelighetene som blir gjort i den.»
20Men resten av menneskene, de som ikke ble drept av disse plagene, vendte ikke om fra sine henders gjerninger; de sluttet ikke å tilbe demonene og avgudene av gull og sølv og bronse og stein og tre, som verken kan se, høre eller gå.
11Navnet på stjernen er Malurt. En tredjedel av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt bittert.
18Folkene ble harme, men din vrede er kommet, og tiden er inne for at de døde skal bli dømt, og for å gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.