Romerbrevet 9:26
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje: på det sted der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det vil skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt Guds levende barn.
Og det skal skje, der hvor det ble sagt til dem: "Dere er ikke mitt folk", der skal de bli kalt Guds levende sønner.
Og det skal skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt levende Guds barn.
Og det skal skje at på det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk,» der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de bli kalt den levende Guds barn.
Og det skal skje, der det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk,» der skal de bli kalt den levende Guds barn.
Og det skal skje på det stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt den levende Guds barn.
Og det skal komme en tid da, i det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', at de skal kalles barn av den levende Gud.
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje, på det stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', der skal de kalles levende Guds barn.
And in the very place where it was said to them, ‘You are not my people,’ there they will be called ‘sons of the living God.’
Og det skal skje på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt Den levende Guds barn.
og det skal skee, at paa det Sted, hvor der var sagt til dem: I ere ikke mit Folk, der skulle de kaldes den levende Guds Børn.
And it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people; there shall they be called the children of the living God.
Og det skal skje at det på det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt den levende Guds barn.
And it shall come to pass, that in the place where it was said to them, You are not My people, there they shall be called the children of the living God.
And it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people; there shall they be called the children of the living God.
Og det skal skje der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' der skal de kalles 'den levende Guds barn.'
og det skal være—på stedet hvor det ble sagt til dem, Dere er ikke Mitt folk; der skal de kalles den levende Guds sønner.
Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de bli kalt den levende Guds barn.
Og det skal skje at der det ble sagt til dem, Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
And it shall come to passe in the place where it was sayd vnto them ye are not my people: that there shalbe called the chyldren of the lyvynge God.
And it shal come to passe in ye place, where it was sayde vnto them: Ye are not my people, there shal they be called the children of the lyuynge God.
And it shalbe in the place where it was said vnto them, Ye are not my people, that there they shalbe called, The children of the liuing God.
And it shall come to passe, that in the place where it was sayde vnto them: Ye are not my people, there shall they be called ye chyldren of the lyuyng God.
And it shall come to pass, [that] in the place where it was said unto them, Ye [are] not my people; there shall they be called the children of the living God.
"It will be that in the place where it was said to them, 'You are not my people,' There they will be called 'children of the living God.'"
and it shall be -- in the place where it was said to them, Ye `are' not My people; there they shall be called sons of the living God.'
And it shall be, `that' in the place where it was said unto them, Ye are not my people, There shall they be called sons of the living God.
And it shall be, [that] in the place where it was said unto them, Ye are not my people, There shall they be called sons of the living God.
And in the place where it was said to them, You are not my people, there they will be named the sons of the living God.
"It will be that in the place where it was said to them, 'You are not my people,' There they will be called 'children of the living God.'"
“And in the very place where it was said to them,‘You are not my people,’ there they will be called‘sons of the living God.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24slike som han også kalte, det vil si oss, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?
25Som det også heter hos Hosea: Jeg vil kalle «ikke mitt folk» for mitt folk, og henne som ikke var elsket, «den elskede».
9Da sa han: Kall ham Lo-Ammi; for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.
23Det skal skje den dagen, sier Herren: Jeg svarer himmelen, og den skal svare jorden.
27Men Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare resten bli frelst;
6Det er ikke slik at Guds ord har falt bort. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel,
7og heller ikke er alle barn fordi de er Abrahams ætt; men det står: I Isak skal din ætt kalles.
8Det vil si: Det er ikke kjødets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
9For dette er et løftesord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
8Jeg vil plystre på dem og samle dem, for jeg har løskjøpt dem; de skal bli mange, som de var mange.
9Jeg vil så dem ut blant folkene, og i de fjerne land skal de huske meg; de skal leve med sine barn og vende tilbake.
10Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått barmhjertighet, har nå fått barmhjertighet.
38De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
12for at de skal ta i eie Edoms rest og alle folkeslagene som kalles ved mitt navn, sier Herren, han som gjør dette.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke lyttet til ham; de skal bli omstreifere blant folkene.
9Deres ætt skal bli kjent blant folkeslagene og deres etterkommere midt i folkene. Alle som ser dem, skal kjenne dem igjen: De er en ætt som Herren har velsignet.
19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.
22Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
12De skal kalle dem det hellige folk, Herrens gjenløste. Og du skal kalles Den etterspurte, byen som ikke er forlatt.
15Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal ikke mer bli rykket opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
9Den tredje delen vil jeg føre gjennom ilden; jeg vil lutre dem som sølv blir lutret og prøve dem som gull blir prøvet. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil svare dem. Jeg vil si: De er mitt folk, og de skal si: Herren er min Gud.
26Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Befrieren skal komme fra Sion, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob;
27og dette er min pakt med dem når jeg tar bort deres synder.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld.
1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han klager til Gud over Israel og sier:
19Men jeg sier: Forsto ikke Israel? Allerede Moses sier: «Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
20Og Jesaja våger til og med å si: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg; jeg ble åpenbar for dem som ikke spurte etter meg.»
1Jeg lot meg oppsøke av dem som ikke spurte; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: 'Her er jeg, her er jeg', til et folk som ikke kalte på mitt navn.
17'for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør alt dette.'
8Han sa: "Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke vil svike." Og han ble deres frelser.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de ble spredt blant, og jeg viser meg hellig i dem for øynene på folkene, da skal de bo på sitt land som jeg ga min tjener Jakob.
7Er dere ikke som kusjittene for meg, israelitter? sier Herren. Jeg førte vel Israel opp fra Egypt, filisterne fra Kaftor og Aram fra Kir?
1For Herren vil vise Jakob barmhjertighet og på ny velge Israel; han vil la dem slå seg til ro i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
6Jeg vil styrke Judas hus, og Josefs hus vil jeg frelse; jeg fører dem tilbake, for jeg har forbarmet meg over dem. De skal bli som om jeg ikke hadde forkastet dem, for jeg er Herren, deres Gud; jeg vil svare dem.
29Og som Jesaja også har sagt tidligere: Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt en ætt bli igjen for oss, da var vi blitt som Sodoma og blitt lik Gomorra.
9Og at folkeslagene skal prise Gud for hans miskunn, som det står skrevet: "Derfor vil jeg prise deg blant folkeslagene og lovsynge ditt navn."
10Og igjen heter det: "Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk."
8Så sier Herren Gud, han som samler de fordrevne i Israel: Enda vil jeg samle flere til dem som alt er samlet.
21Si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra de folkene de har gått til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land.
4de er israelitter; dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og loven og gudstjenesten og løftene,
28Dere skal bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
26Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke skjønne.
9Jeg lar en ætt komme fra Jakob og en arving fra Juda som skal ta mine fjell i eie; mine utvalgte skal eie dem, og mine tjenere skal bo der.
11for at Israels hus ikke mer skal gå vill fra meg og ikke lenger gjøre seg urene med alle sine lovbrudd. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
8Israel er slukt opp; nå er de blant folkene som et kar ingen har lyst på.
1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.