Sakarja 10:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg vil så dem ut blant folkene, og i de fjerne land skal de huske meg; de skal leve med sine barn og vende tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 6:9 : 9 Da skal de av dere som slipper unna, huske meg blant folkene der de er ført bort som fanger. Når jeg har knust det utro hjertet deres, som har vendt seg bort fra meg, og øynene deres, som har drevet hor etter avgudene sine, skal de vemmes ved seg selv for de onde gjerningene de har gjort, for alle deres avskyelige handlinger.
  • 1 Kong 8:47-48 : 47 og de tar det til hjertet i landet der de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet til dem som førte dem bort, og sier: Vi har syndet og gjort urett, vi har handlet gudløst, 48 og de vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land der de er bortført, og de ber til deg vendt mot landet du gav fedrene deres, mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
  • Hos 2:23 : 23 Det skal skje den dagen, sier Herren: Jeg svarer himmelen, og den skal svare jorden.
  • Amos 9:9 : 9 For se, jeg befaler, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag – slik en rister med et sold – uten at en stein faller til jorden.
  • Mika 5:7 : 7 Og resten av Jakob skal være blant folkene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ungløve blant saueflokker: Når den går fram, tramper og river den, og ingen berger.
  • Apg 2:38-39 : 38 Peter svarte dem: Omvend dere, og la hver og en av dere døpe seg i Jesus Kristus' navn til syndenes tilgivelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. 39 For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, alle som Herren vår Gud kaller til seg.
  • Apg 3:25-26 : 25 Dere er profetenes barn og hører til den pakten som Gud sluttet med våre fedre da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes. 26 For dere først har Gud, etter å ha reist opp sin tjener, sendt ham for å velsigne dere ved å vende hver og en bort fra sin ondskap.
  • Apg 8:1 : 1 Saulus var enig i drapet på ham. Den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
  • Apg 8:4 : 4 De som var blitt spredt, dro omkring og forkynte ordet.
  • Apg 11:19-21 : 19 De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som brøt ut i forbindelse med Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia; de forkynte ikke ordet for andre enn jøder. 20 Men noen av dem, menn fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og talte også til grekerne og forkynte evangeliet om Herren Jesus. 21 Herrens hånd var med dem, og en stor mengde kom til tro og vendte om til Herren.
  • Apg 13:1-9 : 1 I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere: Barnabas, Simeon som ble kalt Niger, Lukius fra Kyrene, Manaen, fosterbror til landsfyrsten Herodes, og Saulus. 2 Mens de tjente Herren og fastet, sa Den hellige ånd: Skill ut for meg Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til. 3 Da fastet og ba de, la hendene på dem og lot dem reise. 4 Utsendt av Den hellige ånd dro de ned til Seleukia, og derfra seilte de til Kypros. 5 Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes som medhjelper. 6 Etter å ha reist gjennom hele øya til Pafos fant de en magiker, en falsk profet, en jøde som het Barjesus. 7 Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Han sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord. 8 Men Elymas, magikeren – slik oversettes navnet hans – sto dem imot og søkte å vende landshøvdingen bort fra troen. 9 Men Saulus – som også kalles Paulus – fylt av Den hellige ånd, så fast på ham 10 og sa: Du som er full av all slags svik og all skalkhet, du djevelens sønn, fiende av all rettferdighet! Vil du ikke holde opp med å forvrenge Herrens rette veier? 11 Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. I samme øyeblikk falt det en tåke og et mørke over ham, og famlende gikk han omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden. 12 Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått av undring over Herrens lære. 13 Paulus og de som var med ham, la så ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem. 14 De reiste videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. På sabbaten gikk de inn i synagogen og satte seg. 15 Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal! 16 Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hånden og sa: Menn av Israel, og dere som frykter Gud, hør! 17 Israels folks Gud utvalgte våre fedre, og han opphøyet folket under oppholdet i Egypt og førte dem ut derfra med løftet arm. 18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen. 19 Etter å ha utryddet sju folkeslag i Kanaans land, gav han dem landet deres som arv. 20 Og etter dette gav han dem dommere i omkring fire hundre og femti år, fram til profeten Samuel. 21 Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år. 22 Så avsatte han ham og reiste opp David som konge for dem; om ham vitnet han: Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte; han skal gjøre alt det jeg vil. 23 Av hans ætt har Gud etter sitt løfte reist fram for Israel en frelser, Jesus. 24 Før hans komme forkynte Johannes i forveien en dåp til omvendelse for hele Israels folk. 25 Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem mener dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg; jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans. 26 Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere som her frykter Gud: Til oss er ordet om denne frelse sendt. 27 For de som bor i Jerusalem og deres ledere, de kjente ham ikke; og da de dømte ham, oppfylte de profetenes ord som blir lest hver sabbat. 28 Selv om de ikke fant noen grunn til dødsdom, ba de Pilatus om å få ham henrettet. 29 Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned av korset og la ham i en grav. 30 Men Gud reiste ham opp fra de døde. 31 I mange dager viste han seg for dem som var gått opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem; de er nå hans vitner for folket. 32 Og vi forkynner dere det gode budskap: løftet som ble gitt til fedrene, 33 har Gud oppfylt for oss, deres barn, ved å reise opp Jesus, slik det også er skrevet i den andre salmen: Du er min Sønn, jeg har i dag født deg. 34 Og at han reiste ham opp fra de døde, så han ikke lenger skal vende tilbake til forråtnelse, har han sagt slik: Jeg vil gi dere de hellige og trofaste løftene til David. 35 Derfor sier han også et annet sted: Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse. 36 For David sovnet inn etter å ha tjent Guds plan i sin egen generasjon; han ble lagt til sine fedre og så forråtnelsen. 37 Men han som Gud reiste opp, så ikke forråtnelse. 38 Så skal dere vite, brødre, at ved ham blir syndenes tilgivelse forkynt for dere;
  • Apg 14:1-9 : 1 I Ikonion gikk de sammen inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde både jøder og grekere kom til tro. 2 Men jødene som nektet å tro, hisset opp hedningene og forbitret dem mot brødrene. 3 De ble der lenge og talte frimodig i tillit til Herren, som stadfestet ordet om sin nåde ved å la tegn og under skje ved deres hender. 4 Men folkemengden i byen ble delt: Noen holdt med jødene, andre med apostlene. 5 Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem, 6 fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omlandet. 7 Der forkynte de evangeliet. 8 I Lystra satt det en mann som var lam i føttene; han hadde vært lam fra mors liv og hadde aldri kunnet gå. 9 Han hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet, 10 og ropte med høy røst: Stå rett opp på føttene dine! Da sprang han opp og gikk omkring. 11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse! 12 De kalte Barnabas Zevs, og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet. 13 Presten ved Zevs-tempelet, som lå utenfor byen, kom til byportene med okser og kranser og ville sammen med folkemengden ofre. 14 Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine, stormet inn i folkemengden og ropte 15 Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem. 16 I tidligere generasjoner lot han alle folkeslag gå sine egne veier. 17 Og likevel lot han ikke seg selv være uten vitnesbyrd: Han gjorde godt, han gav dere regn fra himmelen og fruktbare tider og fylte deres hjerter med mat og glede. 18 Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem. 19 Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonion, og de fikk overtalt folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de mente at han var død. 20 Men da disiplene hadde samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe. 21 De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler; deretter vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
  • Rom 11:11-17 : 11 Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem misunnelige. 12 Og dersom deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres tap til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulle tall! 13 Til dere, hedninger, sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, gjør jeg min tjeneste ære, 14 om jeg på noen måte kan vekke nidkjærhet hos dem som er mitt eget kjøtt og blod og frelse noen av dem. 15 For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde? 16 Er førstegrøden hellig, så er deigen det også. Er roten hellig, så er også grenene det. 17 Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
  • Rom 11:24 : 24 For ble du skåret av fra det som etter naturen er en vill oljekvist og, mot naturen, podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!
  • Neh 1:9 : 9 Men dersom dere vender om til meg og holder mine bud og gjør dem, om de fordrevne blant dere er ved himmelens ytterste grense, vil jeg samle dem derfra og føre dem til stedet som jeg har valgt for å la mitt navn bo der.
  • Est 8:17 : 17 I hver provins og i hver by, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det glede og jubel blant jødene, fest og helligdag. Og mange av folkene i landet gav seg ut for å være jøder, for redselen for jødene hadde falt over dem.
  • Jes 65:9 : 9 Jeg lar en ætt komme fra Jakob og en arving fra Juda som skal ta mine fjell i eie; mine utvalgte skal eie dem, og mine tjenere skal bo der.
  • Jes 65:23 : 23 De skal ikke slite forgjeves og ikke føde barn til brå ulykke; for de er en ætt velsignet av Herren, og deres etterkommere er med dem.
  • Jer 31:27 : 27 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil så Israels hus og Judas hus med både menneskers og dyrs ætt.
  • Jer 51:50 : 50 Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted, stans ikke! Husk Herren på lang avstand, og la Jerusalem stige opp i hjertet deres.
  • Dan 3:1-6 : 1 Nebukadnesar, kongen, laget en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred; han reiste den på Durasletten i provinsen Babel. 2 Da sendte Nebukadnesar, kongen, bud om å samle satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, juristene og alle provinsmyndighetene til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist. 3 Da kom satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, juristene og alle provinsmyndighetene til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist, og de sto foran billedstøtten. 4 En herold ropte med kraft: Til dere blir det befalt, folk, nasjoner og tungemål! 5 Så snart dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle slags instrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullstøtten som kong Nebukadnesar har reist. 6 Men den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes i den brennende ildovnen.
  • 5 Mos 30:1-4 : 1 Og det skal skje: Når alle disse ordene kommer over deg – velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg – da skal du ta det til hjertet blant alle folkene som Herren din Gud har drevet deg bort til. 2 Og du skal vende tilbake til Herren din Gud og lyde hans røst, i alt det jeg i dag befaler deg – du og dine barn – av hele ditt hjerte og hele din sjel. 3 Da vil Herren din Gud vende din skjebne og vise deg barmhjertighet; han vil igjen samle deg fra alle de folkene som Herren din Gud har spredt deg ut blant. 4 Selv om dine bortdrevne er ved himmelens ende, skal Herren din Gud samle deg derfra, og derfra skal han hente deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 8Jeg vil plystre på dem og samle dem, for jeg har løskjøpt dem; de skal bli mange, som de var mange.

  • 10Jeg fører dem tilbake fra Egypt, og fra Assyria skal jeg samle dem; til Gileads land og til Libanon fører jeg dem, og det skal ikke finnes nok plass for dem.

  • 78%

    14Jeg vender skjebnen for mitt folk Israel. De bygger opp igjen ødelagte byer og bosetter seg i dem; de planter vinmarker og drikker vinen; de anlegger hager og spiser frukten.

    15Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal ikke mer bli rykket opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.

  • 76%

    8Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er blind og lam, den gravide og den som føder, alle sammen. En stor skare skal vende tilbake hit.

    9Med gråt kommer de, med inderlige bønner leder jeg dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.

    10Hør Herrens ord, dere folkeslag! Forkynn på de fjerne øyene og si: Han som spredte Israel, skal også samle dem; han skal vokte dem som en hyrde sin flokk.

  • 9For se, jeg vender meg til dere; jeg vender meg til dere. Dere skal bli dyrket og sådd.

  • 15Og det skal skje: Etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg igjen vende om og vise dem barmhjertighet; jeg vil føre dem tilbake, hver til sin arvelodd og hver til sitt land.

  • 21Si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra de folkene de har gått til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land.

  • 3Jeg vil samle resten av min flokk fra alle de landene dit jeg drev dem bort, og jeg vil føre dem tilbake til deres beitemarker. De skal være fruktbare og bli mange.

  • 13Jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene. Jeg vil føre dem til deres eget land og la dem beite på Israels fjell, i dalene og på alle steder der folk bor i landet.

  • 20På den tiden vil jeg føre dere hjem, på den tid da jeg samler dere. For jeg vil gjøre dere til navn og til lovsang blant alle jordens folk når jeg vender deres skjebne for øynene deres, sier Herren.

  • 9Deres ætt skal bli kjent blant folkeslagene og deres etterkommere midt i folkene. Alle som ser dem, skal kjenne dem igjen: De er en ætt som Herren har velsignet.

  • 16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!

  • 3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet som jeg ga fedrene deres, og de skal ta det i eie.

  • 26Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.

  • 74%

    6Jeg vil feste øynene mine på dem til deres beste og føre dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive ned, plante dem og ikke rykke opp.

    7Jeg vil gi dem et hjerte til å kjenne meg, at jeg er Herren. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, for de skal vende om til meg av hele sitt hjerte.

  • 23Det skal skje den dagen, sier Herren: Jeg svarer himmelen, og den skal svare jorden.

  • 27Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra sine fienders land, blir jeg helliget gjennom dem for øynene på mange folkeslag.

  • 73%

    37Se, jeg samler dem fra alle de landene som jeg drev dem bort til i min vrede og min harme og i stor harme. Jeg fører dem tilbake til dette stedet og lar dem bo trygt.

    38De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

  • 9For se, jeg befaler, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag – slik en rister med et sold – uten at en stein faller til jorden.

  • 12Han skal løfte et banner for folkene og samle de fordrevne av Israel; de spredte av Juda skal han samle fra jordens fire hjørner.

  • 10Når jeg vil, skal jeg tukte dem; folkeslag skal samles mot dem når jeg binder dem for deres to misgjerninger.

  • 17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke lyttet til ham; de skal bli omstreifere blant folkene.

  • 73%

    16Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg har ført dem langt bort blant folkene og spredt dem i landene, men jeg skal være for dem en liten helligdom i de landene de er kommet til.

    17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og hente dere fra de landene dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land.

  • 25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de ble spredt blant, og jeg viser meg hellig i dem for øynene på folkene, da skal de bo på sitt land som jeg ga min tjener Jakob.

  • 6Jeg vil styrke Judas hus, og Josefs hus vil jeg frelse; jeg fører dem tilbake, for jeg har forbarmet meg over dem. De skal bli som om jeg ikke hadde forkastet dem, for jeg er Herren, deres Gud; jeg vil svare dem.

  • 19Jeg fører Israel tilbake til hans beitemark. Han skal beite på Karmel og Basan, og på Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mett.

  • 19Jeg spredte dem blant folkene, og de ble strødd ut i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.

  • 1For Herren vil vise Jakob barmhjertighet og på ny velge Israel; han vil la dem slå seg til ro i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.

  • Neh 1:8-9
    2 vers
    72%

    8Kom i hu det ordet du ga din tjener Moses: Dersom dere handler troløst, vil jeg spre dere blant folkene.

    9Men dersom dere vender om til meg og holder mine bud og gjør dem, om de fordrevne blant dere er ved himmelens ytterste grense, vil jeg samle dem derfra og føre dem til stedet som jeg har valgt for å la mitt navn bo der.

  • 14Jeg lar meg finnes av dere, sier Herren. Jeg vil vende deres skjebne og samle dere fra alle folkeslag og fra alle steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren. Jeg fører dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra.

  • 19Fra dem skal det komme takk og lyden av dem som jubler. Jeg vil gjøre dem mange, og de skal ikke bli få. Jeg vil gjøre dem æret, og de skal ikke bli ringe.

  • 9«Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt på sitt eget sted og ikke lenger skjelve. Urettens sønner skal ikke lenger slite dem ut, slik som før.»

  • 10«Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de får bo der og ikke mer blir uroet; ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som før.»

  • 19Jeg setter et tegn blant dem, og jeg sender noen av dem som er blitt berget, til folkene: Tarsis, Pul og Lud, bueskytterne, Tubal og Javan, til de fjerne kystlandene som ikke har hørt ryktet om meg eller sett min herlighet. De skal kunngjøre min herlighet blant folkene.

  • 41Jeg vil glede meg over dem og gjøre dem godt. Jeg vil plante dem i dette landet i troskap, av hele mitt hjerte og hele min sjel.

  • 9Jeg lar en ætt komme fra Jakob og en arving fra Juda som skal ta mine fjell i eie; mine utvalgte skal eie dem, og mine tjenere skal bo der.

  • 19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.

  • 12Jeg vil sannelig samle deg, Jakob, alle sammen; jeg vil sannelig sanke resten av Israel. Jeg vil føre dem sammen som sauer i en innhegning, som en flokk i sin kve; det skal bli en larm av mennesker.

  • 11Også for deg, Juda, er det satt en høst når jeg vender mitt folks skjebne.

  • 2Da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg gå til doms med dem om mitt folk og min eiendom Israel, som de spredte blant folkene, og de delte landet mitt.

  • 33Dere vil jeg spre blant folkene, og jeg skal dra sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde, og byene deres skal ligge i ruiner.