1 Korinterbrev 7:21
Var du slave da du ble kalt? Ta det ikke tungt. Men kan du også bli fri, så benytt deg heller av det.
Var du slave da du ble kalt? Ta det ikke tungt. Men kan du også bli fri, så benytt deg heller av det.
Ble du kalt som slave? Bekymre deg ikke for det; men kan du også bli fri, så benytt heller den muligheten.
Var du slave da du ble kalt? La ikke det bekymre deg. Men kan du også bli fri, så benytt deg heller av det.
Ble du kalt som slave? La det ikke bekymre deg. Men kan du bli fri, så benytt det heller.
Er du kalt som slave? Vær ikke bekymret for det; men hvis du kan bli fri, bruk det heller.
Ble du kalt som slave? Så vær ikke bekymret for det; men hvis du kan bli fri, da benytt deg av det.
Er du kalt som tjener? Bry deg ikke om det: men hvis du kan bli fri, bruk det heller.
Ble du kalt som slave, vær ikke bekymret for det. Men hvis du også kan bli fri, så benytt deg heller av det.
Ble du kalt som trell? Bry deg ikke om det. Men hvis du kan bli fri, bruk det heller.
Ble du kalt som slave? Ikke la det bekymre deg. Men hvis du kan bli fri, benytt deg heller av det.
Ble du kalt som slave? Bekymre deg ikke for det. Men hvis du kan bli fri, bruk det heller.
Er du kalt til å være tjener? Legg ikke unødig vekt på det; men om du kan bli frigjort, bør du heller benytte muligheten.
Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg; men hvis du kan bli fri, så benytt deg heller av det.
Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg; men hvis du kan bli fri, så benytt deg heller av det.
Ble du kalt som slave? Ikke la det plage deg; men hvis du kan bli fri, benytt deg heller av det.
Were you called while a slave? Do not let it trouble you. But if you can gain your freedom, do so.
Ble du kalt som slave? Ikke bry deg om det. Men hvis du kan bli fri, bruk heller muligheten.
Er du kaldet som Træl, det bekymre dig ikke; men kan du og blive fri, da vælg hellere det.
Art thou called being a servant? care not for it: but if thou mayest be made free, use it rather.
Er du kalt som slave? Ikke bekymre deg for det; men hvis du kan bli fri, bruk det heller.
Were you called while a servant? Do not be concerned about it; but if you can be made free, rather use it.
Art thou called being a servant? care not for it: but if thou mayest be made free, use it rather.
Ble du kalt som en slave? Ikke la det bekymre deg, men hvis du får mulighet til å bli fri, bruk den.
Hvis du ble kalt som slave, vær ikke bekymret; men om du også kan bli fri, benytt deg heller av det.
Ble du kalt som slave? Bekymre deg ikke for det; men hvis du kan bli fri, bruk det heller.
Hvis du var en tjener da du ble en kristen, ikke la det bekymre deg; men hvis du har mulighet til å bli fri, bruk den.
Arte thou called a servaut? care not for it. Neverthelesse yf thou mayst be fre vse it rather.
Art thou called a seruaut, care not for it: neuertheles yf thou mayest be fre, vse it rather.
Art thou called being a seruant? care not for it: but if yet thou maiest be free, vse it rather.
Art thou called a seruaunt? care not for it: Neuerthelesse, if thou mayest be free, vse it rather.
Art thou called [being] a servant? care not for it: but if thou mayest be made free, use [it] rather.
Were you called being a bondservant? Don't let that bother you, but if you get an opportunity to become free, use it.
a servant -- wast thou called? be not anxious; but if also thou art able to become free -- use `it' rather;
Wast thou called being a bondservant? Care not for it: nay, even if thou canst become free, use `it' rather.
Wast thou called being a bondservant? Care not for it: nay, even if thou canst become free, use [it] rather.
If you were a servant when you became a Christian, let it not be a grief to you; but if you have a chance to become free, make use of it.
Were you called being a bondservant? Don't let that bother you, but if you get an opportunity to become free, use it.
Were you called as a slave? Do not worry about it. But if indeed you are able to be free, make the most of the opportunity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22For den som ble kalt i Herren som slave, er en som Herren har frigitt; på samme måte er den som ble kalt som fri, Kristi slave.
23Dere ble kjøpt for en pris; bli ikke menneskers slaver.
24Brødre, hver og en må bli i det han ble kalt i, hos Gud.
20Hver og en må bli i det kallet han ble kalt i.
13Dere ble jo kalt til frihet, brødre; bare bruk ikke friheten som et påskudd for kjøttet, men tjen hverandre i kjærlighet.
1Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.
16Som frie mennesker, ikke som om friheten skulle være et skalkeskjul for det onde, men som Guds tjenere.
7Derfor er du ikke lenger slave, men sønn; er du sønn, er du også arving ved Gud gjennom Kristus.
17Uansett: Hver og en skal leve slik Gud har tildelt, hver som Herren har kalt. Slik ordner jeg det i alle menighetene.
18Ble noen kalt som omskåret? La ham ikke forsøke å forandre det. Ble noen kalt som uomskåret? La ham ikke la seg omskjære.
26Jeg mener derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nøden, at det er godt for et menneske å være slik som det er.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
35Slaven blir ikke i huset til evig tid; Sønnen blir der til evig tid.
36Dersom Sønnen gjør dere fri, blir dere virkelig frie.
2Når du kjøper en hebraisk slave, skal han tjene i seks år, men i det sjuende året skal han gå fri uten vederlag.
18Og etter at dere ble frigjort fra synden, ble dere slaver for rettferdigheten.
31Derfor, brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie.
20For da dere var slaver under synden, var dere frie fra rettferdigheten.
19For selv om jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg til alles slave for å vinne flest mulig.
4Hvis hans herre gir ham en kone og hun føder ham sønner eller døtre, skal kvinnen og barna hennes tilhøre herren, og han skal gå ut alene.
5Men hvis slaven uttrykkelig sier: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå fri,
1Alle som er slaver under åket, skal anse sine egne herrer som verdige all respekt, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet.
2De som har troende herrer, skal ikke forakte dem fordi de er brødre; tvert imot skal de tjene dem desto mer, fordi de som får del i velgjerningen, er troende og elsket. Dette skal du lære og formane.
16ikke lenger som slave, men mer enn en slave – som en kjær bror. Han er det særlig for meg; hvor mye mer da for deg, både som menneske og i Herren?
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.
7Tjen med god vilje, som for Herren og ikke for mennesker.
8For dere vet at det gode hver enkelt gjør, det skal han få igjen fra Herren, enten han er slave eller fri.
32Jeg ønsker at dere skal være uten bekymring. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren;
22Men nå, frigjort fra synden og blitt slaver for Gud, har dere frukten som fører til helliggjørelse, og til slutt evig liv.
19Både liten og stor er der, og slaven er fri fra sin herre.
39Når din bror hos deg blir fattig og selger seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid.
26Men slik skal det ikke være blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og den som leder, som den som tjener.
27For hvem er størst, den som ligger til bords eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men jeg er blant dere som en som tjener.
1Jeg sier: Så lenge arvingen er umyndig, er det ingen forskjell mellom ham og en slave, selv om han er herre over alt.
5Slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer, med frykt og beven, av et oppriktig hjerte, slik som mot Kristus.
7Når en mann selger sin datter som slavekvinne, skal hun ikke løslates slik de mannlige slavene gjør.
22Dere slaver, vær lydige i alt mot de jordiske herrene deres, ikke som øyentjenere eller for å gjøre mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte, i frykt for Gud.
27Og den som vil være først blant dere, skal være deres slave.
11Den største blant dere skal være deres tjener.
16Vet dere ikke at når dere byr dere fram som slaver for å adlyde noen, er dere slaver av den dere adlyder – enten av synden, som fører til død, eller av lydigheten, som fører til rettferdighet?
35Dette sier jeg for deres eget beste, ikke for å legge en snare på dere, men for det som sømmer seg, og for at dere kan være udelt hengitt til Herren.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
9Slaver skal underordne seg sine egne herrer i alt, være til behag og ikke svare imot.
1Herrer, gi slavene det som er rett og rettferdig; dere vet jo at også dere har en Herre i himmelen.
26Hvis en mann slår øyet til sin slave eller sin slavekvinne og ødelegger det, skal han sette ham fri som kompensasjon for øyet.
28Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus.
21Ta heller ikke alle ord som blir sagt, til hjertet, så du ikke får høre at din tjener forbanner deg.
12Når en av dine brødre, en hebreer, enten mann eller kvinne, blir solgt til deg, og han tjener deg i seks år, da skal du i det sjuende året sende ham fri fra deg.
3Altså: så lenge mannen lever, skal hun kalles en ekteskapsbryter om hun gifter seg med en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun gifter seg med en annen mann.