Johannes 8:35
Slaven blir ikke i huset til evig tid; Sønnen blir der til evig tid.
Slaven blir ikke i huset til evig tid; Sønnen blir der til evig tid.
Slaven blir ikke i huset for alltid; Sønnen blir der for alltid.
Slaven blir ikke i huset for alltid; sønnen blir der for alltid.
Trellen blir ikke i huset for alltid, men Sonnen blir der for alltid.
Og slaven blir ikke i huset for alltid; men sønnen blir for alltid.
Men slaven blir ikke i huset for alltid; sønnen blir der for alltid.
Og tjeneren blir ikke i huset alltid; men Sønnen blir alltid.
Men slaven blir ikke værende i huset for alltid; sønnen blir der for alltid.
Trellen blir ikke i huset for alltid, men sønnen blir der for alltid.
En trell blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.
Og tjeneren blir ikke i huset for alltid, men Sønnen blir der for alltid.
Og en tjener blir ikke værende i huset for alltid, men Sønnen blir værende for evig.
Og slaven blir ikke i huset til evig tid; men Sønnen blir til evig tid.
Og slaven blir ikke i huset til evig tid; men Sønnen blir til evig tid.
Slaven blir ikke i huset for alltid, men Sønnen blir der for alltid.
A slave does not remain in the household forever, but a son does remain forever.
En trell blir ikke i huset for bestandig, men en sønn blir der for bestandig.
Men Trællen bliver ikke i Huset evindeligen; Sønnen bliver evindeligen.
And the servant abideth not in the house for ever: but the Son abideth ever.
Slaven blir ikke i huset for alltid, men Sønnen blir der alltid.
And the slave does not abide in the house forever: but the Son abides forever.
And the servant abideth not in the house for ever: but the Son abideth ever.
En trell blir ikke i huset for alltid; en sønn blir der for alltid.
En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.
Og trellen blir ikke i huset for alltid, men Sønnen blir der for alltid.
En trell blir ikke i huset til evig tid, men en sønn blir der til evig tid.
And the servaunt abydeth not in the housse for ever: But ye sonne abydeth ever.
is the seruaunt of synne: As for the seruaunt, he abydeth not in the house for euer,
And the seruant abideth not in the house for euer: but the Sonne abideth for euer.
And the seruaut abideth not in ye house for euer: but the sonne abydeth euer.
‹And the servant abideth not in the house for ever:› [but] ‹the Son abideth ever.›
A bondservant doesn't live in the house forever. A son remains forever.
and the servant doth not remain in the house -- to the age, the son doth remain -- to the age;
And the bondservant abideth not in the house for ever: the son abideth for ever.
And the bondservant abideth not in the house for ever: the son abideth for ever.
Now the servant does not go on living in the house for ever, but the son does.
A bondservant doesn't live in the house forever. A son remains forever.
The slave does not remain in the family forever, but the son remains forever.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Dersom Sønnen gjør dere fri, blir dere virkelig frie.
31Jesus sa da til de jødene som hadde kommet til tro på ham: Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler;
32og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.
33De svarte ham: Vi er Abrahams etterkommere og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du si: Dere skal bli frie?
34Jesus svarte: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hver den som gjør synd, er syndens slave.
7Derfor er du ikke lenger slave, men sønn; er du sønn, er du også arving ved Gud gjennom Kristus.
1Jeg sier: Så lenge arvingen er umyndig, er det ingen forskjell mellom ham og en slave, selv om han er herre over alt.
26Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Om noen tjener meg, skal Faderen ære ham.
51Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Om noen holder fast på mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.
16«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn han som har sendt ham.»
55slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt, til evig tid.»
5Men hvis slaven uttrykkelig sier: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå fri,
6da skal hans herre føre ham fram for dommerne. Han skal føre ham til døren eller dørstolpen, og hans herre skal gjennombore øret hans med en syl. Så skal han tjene ham for alltid.
15Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg har kalt dere venner, for alt jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.
30Men hva sier Skriften? «Driv ut slavekvinnen og sønnen hennes; for slavekvinnens sønn skal slett ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.»
31Derfor, brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie.
22Men nå, frigjort fra synden og blitt slaver for Gud, har dere frukten som fører til helliggjørelse, og til slutt evig liv.
36Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet; men Guds vrede blir over ham.
24La det som dere hørte fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det som dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, skal også dere bli i Sønnen og i Faderen.
25Og dette er løftet han selv ga oss: det evige livet.
15For kanskje ble han derfor skilt fra deg en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
16ikke lenger som slave, men mer enn en slave – som en kjær bror. Han er det særlig for meg; hvor mye mer da for deg, både som menneske og i Herren?
31Da sa faren til ham: «Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
4Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv dersom den ikke blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt dersom dere ikke blir i meg.
38Og hans ord har dere ikke boende i dere, for dere tror ikke på ham som han har sendt.
53Som en årslønnet leiekar skal han være hos ham; han må ikke herske over ham med hardhet for øynene dine.
21Var du slave da du ble kalt? Ta det ikke tungt. Men kan du også bli fri, så benytt deg heller av det.
22For den som ble kalt i Herren som slave, er en som Herren har frigitt; på samme måte er den som ble kalt som fri, Kristi slave.
16Men hvis han sier til deg: ‘Jeg vil ikke gå fra deg,’ fordi han elsker deg og ditt hus, siden han har det godt hos deg,
17da skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans i døren, og han skal være din slave for alltid. Også med slavinnen din skal du gjøre slik.
16Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen Talsmann, som skal være hos dere for alltid.
23for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.
24Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dom, men er gått over fra døden til livet.
24Men han, fordi han blir til evig tid, har et prestedømme som ikke går i arv.
17Og verden forgår med sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.
9Som Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.
10Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.
27Arbeid ikke for den maten som forgår, men for den maten som blir til evig liv, som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl.
34Folkemengden svarte ham: Vi har hørt i loven at Messias blir til evig tid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?
42For de er mine tjenere, som jeg førte ut av Egypt. De skal ikke selges som slaver.
16Å, Herre, jeg er din tjener, jeg er din tjener, din tjenestekvinnes sønn. Du har løst mine bånd.
8Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
12Den som har Sønnen, har livet; den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.
7Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be om hva dere vil, og dere skal få det.
40Han skal være hos deg som en leiekar eller innflytter; han skal tjene hos deg til jubelåret.
9Hver den som går ut over og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i Kristi lære, har både Faderen og Sønnen.
23Jesus svarte: Om noen elsker meg, vil han holde mitt ord. Min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
20Husk ordet jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere; har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres.
24Og den som holder hans bud, blir i ham, og han i ham. Og ved dette vet vi at han blir i oss: ved Ånden han har gitt oss.
16Vet dere ikke at når dere byr dere fram som slaver for å adlyde noen, er dere slaver av den dere adlyder – enten av synden, som fører til død, eller av lydigheten, som fører til rettferdighet?