1 Samuelsbok 25:36
Abigail kom til Nabal. Se, han holdt et gjestebud hjemme, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, og han var svært beruset. Hun fortalte ham ikke noe, verken lite eller stort, før det lysnet.
Abigail kom til Nabal. Se, han holdt et gjestebud hjemme, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, og han var svært beruset. Hun fortalte ham ikke noe, verken lite eller stort, før det lysnet.
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry.
Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som et kongelig gjestebud. Nabals hjerte var lystig i ham; han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før det lysnet av morgen.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i sitt hus, som et kongegjestebud. Nabals hjerte var lystig, for han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken smått eller stort, for om morgenen.
Abigail kom hjem til Nabal. Han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongeklær. Nabal var beruset og høy på sin egen storhet, så hun fortalte ham ikke noe før morgenen.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i huset sitt, som et kongemåltid. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var sterkt beruset; derfor fortalte hun ham ikke noe, verken smått eller stort, før morgenlyset.
Og Abigail kom til Nabal; og se, han holdt en fest i huset sitt, som en kongefest; og Nabals hjerte var glad i ham, for han var meget beruset; derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgenløsningen.
Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.
Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som hos en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgengryet.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongefest. Nabal var glad til sinns og sterkt beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenen kom.
When Abigail went to Nabal, he was in the house holding a banquet like that of a king. He was in high spirits and very drunk, so she told him nothing at all until daybreak.
Abigail kom tilbake til Nabal, og se, han hadde fest i huset som en konges fest. Nabals hjerte var godt til mote, og han var svært full. Hun fortalte ham ingenting, verken stort eller smått, før morgengryet.
Og Abigail kom til Nabal, og see, han havde et Gjæstebud i sit Huus, som en Konges Gjæstebud, og Nabals Hjerte var vel (tilmode) hos sig selv, og han var saare drukken, men hun kundgjorde ham ikke et Ord, lidet eller stort, indtil det blev lyst om Morgenen.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Da Abigail kom til Nabal, holdt han et festmåltid i huset sitt, som et kongefestmåltid. Nabal var i sitt hjerte glad og svært full; derfor sa hun ingenting til ham før morgenen kom.
And Abigail came to Nabal, and behold, he was holding a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunk; therefore she told him nothing, little or much, until morning light.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Abigail kom til Nabal; se, han holdt et gjestebud i sitt hus som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var meget beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenlyset.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig, for han var full av vin, så hun sa ingenting til ham før morgengry.
Da Abigail kom til Nabal, se, da holdt han et gjestebud i huset sitt, som en kongelig fest; og hans hjerte ble glade, for han var meget drukket. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgenen kom.
Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et festmåltid som en konge; han var glad i hjertet, for han var meget beruset. Derfor sa hun ingenting til ham før dagen grydde.
But whan Abigail came to Nabal, beholde, he had prepared a feast in his house like a kynges feast, and his hert was mery, for he was very dronken. And she tolde him nothinge, nether small ner greate vntyll ye cleare mornynge.
So Abigail came to Nabal, and behold, he made a feast in his house, like the feast of a King, and Nabals heart was mery within him, for he was very drunken: wherefore shee tolde him nothing, neither lesse nor more, vntil the morning arose.
And Abigail came to Nabal, and beholde, he held a feast in his house lyke the feast of a king, and Nabals heart was mery within hym, for he was very drunken: Wherfore she tolde him nothyng neither lesse nor more, vntyll the morowe mornyng.
¶ And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart [was] merry within him, for he [was] very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: therefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail cometh in unto Nabal, and lo, he hath a banquet in his house, like a banquet of the king, and the heart of Nabal `is' glad within him, and he `is' drunk unto excess, and she hath not declared to him anything, less or more, till the light of the morning.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail went back to Nabal; and he was feasting in his house like a king; and Nabal's heart was full of joy, for he had taken much wine; so she said nothing to him till dawn came.
Abigail came to Nabal; and behold, he held a feast in his house, like the feast of a king. Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken. Therefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
When Abigail went back to Nabal, he was holding a banquet in his house like that of the king. Nabal was having a good time and was very intoxicated. She told him absolutely nothing until morning’s light.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham dette. Da sank hjertet hans i brystet, og han ble som stein.
38Omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som førte min sak i retten mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herren lot Nabals ondskap komme over hans eget hode. Så sendte David bud og talte med Abigail for å ta henne til kone.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som hans kone.
41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, her er din tjenestekvinne, som en tjenestepike til å vaske føttene til min herres tjenere.
42Abigail skyndte seg, sto opp og satte seg på eselet. Fem av tjenestepikene hennes fulgte henne til fots. Hun fulgte etter Davids sendebud og ble hans kone.
17Tenk nå ut og se hva du vil gjøre, for ulykken henger over vår herre og over hele hans hus. Han er en usling; det nytter ikke å snakke til ham.
18Abigail skyndte seg og tok to hundre brød, to skinnsekker vin, fem slaktede sauer, fem seamål ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker, og hun lastet det på eslene.
19Hun sa til tjenerne sine: Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere. Men til sin mann Nabal sa hun ikke noe.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul i fjellskråningen, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
15Mennene har vært svært gode mot oss. De krenket oss ikke, og vi manglet ingenting hele tiden vi gikk omkring sammen med dem ute på marken.
2Det var en mann i Maon, og virksomheten hans var i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Det hendte at han holdt saueklipp i Karmel.
3Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Kvinnen var klok og vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger. Han var en kalebitt.
4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
6Dere skal si slik til ham: Må du leve! Fred over deg, fred over ditt hus og fred over alt du har.
23Da Abigail fikk se David, skyndte hun seg og steg av eselet. Hun falt på sitt ansikt for David og bøyde seg til jorden.
24Så kastet hun seg ned ved føttene hans og sa: Skylden er min, herre. La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25Min herre, ta deg ikke nær av denne onde mannen Nabal. For slik som navnet hans er, slik er han: Nabal heter han, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
26Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å pådra deg blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Må nå dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, må gis til de unge mennene som følger min herre.
31skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!
33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som i dag har holdt meg tilbake fra å pådra meg blodskyld og fra å ta saken i egne hender.
34Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, da ville det ikke ha vært igjen hos Nabal så mye som én av mannkjønn ved morgengry.
35David tok imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå i fred hjem til huset ditt. Se, jeg har hørt på deg og vist deg velvilje.
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I våre dager er det mange tjenere som bryter løs fra sine herrer.
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har til saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
13David kalte ham til seg, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke.
20Abner kom til David i Hebron sammen med tjue menn. David holdt et gjestebud for Abner og for mennene som var med ham.
25For i dag har han dratt ned og slaktet okser, gjøkalver og småfe i mengde. Han har innbudt alle kongens sønner, hærførerne og presten Ebjatar. Se, de spiser og drikker foran ham og sier: ‘Lenge leve kong Adonja!’
4Svigeren hans, den unge kvinnens far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk og overnattet der.
5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Da sa den unge kvinnens far til svigersønnen: Styrk deg med litt brød først, så kan dere reise siden.
6Så satte de seg og spiste, begge sammen, og de drakk. Og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær så snill, bli natten over, så kan du ha det godt.
5To av Davids koner var tatt til fange: Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, Nabals kone, fra Karmel.
16Han førte ham ned, og se: De lå spredt over hele landet, de åt og drakk og holdt fest for alt det store byttet de hadde tatt fra filisterlandet og fra Juda.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie. David hadde med seg sine to koner: Ahinoam fra Jisre'el og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.
26Ved morgengry kom kvinnen og falt ned ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
25Så satte hun det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Samme natt sto de opp og gikk.
21Så førte han ham hjem til seg. Han ga eslene fôr, og de vasket føttene og spiste og drakk.
4Den unge kvinnen var meget vakker. Hun ble kongens pleierske og tjente ham, men kongen hadde ikke seksuell omgang med henne.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Så sto hun opp før noen kunne kjenne igjen sin neste, og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
5Ja, vinen er svikefull; den hovmodige mannen får ikke ro. Som dødsriket utvider han sin grådighet, han er som døden, han blir aldri mett. Han samler alle folkene hos seg og hoper sammen alle folkeslag.
41Adonja og alle gjestene hans, de som var innbudt, hørte det da de var ferdige med å spise. Joab hørte lyden av hornet og sa: «Hvorfor er det slik larm i byen?»
12Kom, la meg hente vin, så drikker vi oss fulle på sterk drikk! I morgen blir som i dag, bare større, enda mer.