Apostlenes gjerninger 13:35
Derfor sier han også et annet sted: «Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.»
Derfor sier han også et annet sted: «Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.»
Derfor sier han også i en annen salme: "Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse."
Derfor sier han også et annet sted: Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.
Derfor sier han også et annet sted: Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.
Derfor sier han også i en annen salme: «Du skal ikke la din Hellige se forderv.»
Derfor sier han også i en annen salme, "Du skal ikke la din hellige se fordervelse."
Derfor sier han også i en annen salme: Du skal ikke tillate din Hellige å se fordervelse.
«Derfor sier han også i en annen salme: Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.»
Derfor sier han også i en annen salme: Du skal ikke tillate din Hellige å se fordervelse.
Derfor sier det også et annet sted: 'Du vil ikke la din Hellige se forråtnelse.'
Derfor sier han også i en annen salme: 'Du skal ikke la din Hellige se fordervelse.'
Derfor står det også i en annen salme: «Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.»
Derfor sier han også i en annen salme: «Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.»
Derfor sier han også i en annen salme: «Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.»
Derfor sier han også et annet sted: 'Du skal ikke la din Hellige se fordervelse.'
So it is also stated elsewhere: 'You will not let Your Holy One see decay.'
Derfor sier han også et annet sted: `Du vil ikke la din Hellige se fordervelse.`
Derfor siger han og i en anden (Psalme): Du skal ikke tilstede din Hellige at see Forraadnelse.
Wherefore he saith also in another psalm, Thou shalt not suffer thine Holy One to see corruption.
Derfor sier han også i en annen salme: ‘Du vil ikke la din Hellige se fordervelse.’
Therefore he says also in another psalm, You shall not allow your Holy One to see corruption.
Wherefore he saith also in another psalm, Thou shalt not suffer thine Holy One to see corruption.
Derfor sier han også i en annen salme: 'Du vil ikke overlate din Hellige til å se fordervelse.'
Derfor sier han også et annet sted: Du skal ikke la din hellige se forderv.
Derfor sier han også i en annen salme: Du skal ikke la din Hellige se fordervelse.
Derfor sier han også i en annen salme: ‘Du vil ikke overlate din Hellige til å se fordervelse.’
Wherfore he saith also in another place: Thou shalt not soffre thyne holye to se corrupcion.
Therfore sayeth he also in another place: Thou shalt not suffre thy Holy to se corrupcion.
Wherefore hee sayeth also in another place, Thou wilt not suffer thine Holy one to see corruption.
Wherfore, he sayeth also in another place. Thou shalt not suffer thyne holy one to see corruption.
Wherefore he saith also in another [psalm], Thou shalt not suffer thine Holy One to see corruption.
Therefore he says also in another psalm, 'You will not allow your Holy One to see decay.'
wherefore also in another `place' he saith, Thou shalt not give Thy kind One to see corruption,
Because he saith also in another `psalm', Thou wilt not give Thy Holy One to see corruption.
Because he saith also in another [psalm], Thou wilt not give Thy Holy One to see corruption.
Because he says in another Psalm, You will not let your Holy One see destruction.
Therefore he says also in another psalm, 'You will not allow your Holy One to see decay.'
Therefore he also says in another psalm,‘You will not permit your Holy One to experience decay.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Ham reiste Gud opp, da han løste dødens veer; for det var umulig at han kunne holdes fanget av den.
25For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal vakle.
26Derfor gledet mitt hjerte seg, og tungen min jublet; ja, også kroppen min skal hvile i håp.
27For du skal ikke overgi min sjel til dødsriket, og du skal heller ikke la din Hellige se forråtnelse.
28Du har gjort livets veier kjent for meg; du vil fylle meg med glede for ditt ansikt.
29Brødre, jeg kan frimodig si dere om patriarken David at han døde og ble begravet, og hans grav er hos oss den dag i dag.
30Siden han var profet og visste at Gud med ed hadde lovet ham å reise opp Kristus — en av hans etterkommere etter kjødet — for å sette ham på hans trone,
31forutså han og talte om Kristi oppstandelse: at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kropp ikke så forråtnelse.
33Dette har Gud oppfylt for oss, deres barn, ved å la Jesus tre fram, slik det også står skrevet i den andre salmen: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.»
34Og at han reiste ham opp fra de døde, så han ikke lenger skal vende tilbake til forråtnelse, det har han sagt slik: «Jeg vil gi dere de hellige og trofaste løftene til David.»
9Derfor gleder mitt hjerte seg, min ære jubler; også mitt legeme skal bo trygt.
10For du overgir ikke min sjel til dødsriket, du lar ikke din trofaste se graven.
11Du lar meg kjenne livets vei; for ditt ansikt er fylde av glede, ved din høyre hånd er evige gleder.
36For David sovnet inn etter at han i sin egen generasjon hadde tjent Guds plan; han ble lagt til sine fedre og så forråtnelse.
37Men han som Gud reiste opp, så ikke forråtnelse.
34For David steg ikke opp til himlene, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
35til jeg legger dine fiender som en fotskammel for dine føtter.
9For utløsningen av deres liv er for kostbar; en må la det være for alltid,
29Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
30Men Gud reiste ham opp fra de døde.
36David selv har sagt ved Den hellige ånd: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
37David selv kaller ham herre. Hvordan kan han da være hans sønn? Den store folkemengden lyttet til ham med glede.
42For David selv sier i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd,
10For din tjener Davids skyld, avvis ikke din salvede.
11Herren har sverget David et sant løfte, han tar det ikke tilbake: En av dine etterkommere vil jeg sette på tronen din.
35Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke endre det som er gått ut av mine lepper.
36Én gang har jeg sverget ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
48Kom i hu hvor kort mitt liv er; hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?
49Hvem er den mann som kan leve uten å se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.
5Slik gav heller ikke Kristus seg selv den æren å bli gjort til yppersteprest, men han fikk den av ham som sa til ham: «Du er min Sønn, jeg har i dag født deg.»
6Som det også sies et annet sted: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.»
4Herren har sverget og angrer det ikke: Du er prest til evig tid, etter Melkisedeks vis.
5Herren ved din høyre hånd knuser konger på sin vredes dag.
15Som en saueflokk er de gitt til dødsriket; døden blir deres hyrde. De rettskafne skal herske over dem om morgenen. Deres skikkelse skal fortæres i dødsriket, langt borte fra sine boliger.
7Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.»
1Av David. En salme. Herren sier til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.
43Han sa til dem: Hvordan kan da David ved Ånden kalle ham Herre og si:
44Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter.
11Gjør du under for de døde? Reiser dødningene seg for å prise deg? Sela.
20Mange er den rettferdiges trengsler, men Herren frir ham ut av dem alle.
5Derfor sier han når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i stand for meg;
19For til Herren hører vårt skjold, til Israels Hellige vår konge.
3HERRE, min Gud, jeg ropte til deg om hjelp, og du helbredet meg.
8Men om Sønnen: «Din trone, Gud, står i all evighet; rettferdighetens septer er septeret i ditt rike.»
9«Du har elsket rettferdighet og hatet lovløshet; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre.»
13Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
44David kaller ham altså Herre; hvordan kan han da være hans sønn?
26Det var blitt åpenbart for ham av Den hellige ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.
3Han lar ikke din fot vakle; din vokter blunder ikke.
25du som talte ved din tjener Davids munn: Hvorfor raste hedningene, og hvorfor la folkene tomme planer?