Apostlenes gjerninger 13:8
Men Elymas, trollmannen – slik blir navnet hans oversatt – stod dem imot og forsøkte å vende prokonsulen bort fra troen.
Men Elymas, trollmannen – slik blir navnet hans oversatt – stod dem imot og forsøkte å vende prokonsulen bort fra troen.
Men Elymas, trollmannen (det er navnet hans oversatt), stod dem imot og ville vende landshøvdingen bort fra troen.
Men Elymas, magikeren – slik oversettes navnet hans – sto dem imot og søkte å vende landshøvdingen bort fra troen.
Men Elymas, trollmannen - for slik blir hans navn oversatt - sto dem imot og søkte å vende landshøvdingen bort fra troen.
Men Elymas trollmannen (for så er hans navn i oversettelse) motsa dem og forsøkte å få prokonsulen bort fra troen.
Men Elymas, magikeren (for det er navnet hans oversatt), motarbeidet dem, og prøvde å vri prokonsulen bort fra troen.
Men Elymas, trollmannen (for det er hans navn i oversettelse), motsatte seg dem, og forsøkte å avlede landsfyrsten fra troen.
Men Elimas, — slik ble trollmannen tolket — motsatte seg dem og søkte å vende landshøvdingen bort fra troen.
Men Elymas, trolldomsmannen (for det er betydningen av hans navn), sto dem imot og søkte å vende landshøvdingen bort fra troen.
Men Elymas, trollmannen - for det er hva navnet hans betyr - motsto dem, og prøvde å hindre prokonsulen fra å komme til tro.
Men trollmannen Elymas (som navnet hans blir tolket) sto imot dem og forsøkte å vende landshøvdingen bort fra troen.
Men trollmannen Elymas (for slik er hans navn etter tolkning) motarbeidet dem og forsøkte å lede stedfortrederen bort fra troen.
Men trollmannen Elymas—for så tolkes navnet hans—stod imot dem, og prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen.
Men trollmannen Elymas—for så tolkes navnet hans—stod imot dem, og prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen.
Men Elymas, trollmannen, for det er tolkningen av navnet hans, motarbeidet dem og prøvde å vende prokonsulen bort fra troen.
But Elymas the magician (for that is how his name is translated) opposed them and tried to turn the proconsul away from the faith.
Men Elymas, trollmannen – slik blir navnet hans oversatt – motarbeidet dem og prøvde å vende stattholderen bort fra troen.
Men Elimas, (det er) Troldkarlen, — thi saa udtydes hans Navn, — stod dem imod og søgte at afvende Landshøvdingen fra Troen.
But Elymas the sorcerer (for so is his name by interpretation) withstood them, seeking to turn away the deputy from the faith.
Men Elymas, trollmannen (som navnet hans betyr), motsto dem og forsøkte å vende landshøvdingen bort fra troen.
But Elymas the sorcerer (for so is his name by interpretation) opposed them, seeking to turn the proconsul away from the faith.
But Elymas the sorcerer (for so is his name by interpretation) withstood them, seeking to turn away the deputy from the faith.
Men trollmannen Elymas – for det er oversettelsen av navnet hans – motstod dem og forsøkte å vende landshøvdingen bort fra troen.
Men trollmannen Elymas - som navnet hans betyr - motstod dem og prøvde å vende prokonsulen bort fra troen.
Men trollmannen Elymas – for det er hva navnet oversettes til – motsto dem og forsøkte å vende prokonsulen bort fra troen.
Men Elymas, magikeren — for det er navnets betydning — stilte seg imot dem og forsøkte å vende stattholderen bort fra troen.
But Elemas the sorcerar (for so was his name by interpretacion) wt stode them and sought to turne awaye the ruler fro the fayth.
Then the Sorcerer Elimas (for so was his name by interpretacion) withstode the, and soughte to turne awaye the ruler fro the faith.
But Elymas, ye sorcerer (for so is his name by interpretation) withstoode them, and sought to turne away the Deputie from the faith.
But Elymas the sorcerer (for so is his name by interpretation) withstoode them, and sought to turne the deputie away from the fayth.
But Elymas the sorcerer (for so is his name by interpretation) withstood them, seeking to turn away the deputy from the faith.
But Elymas the sorcerer (for so is his name by interpretation) withstood them, seeking to turn aside the proconsul from the faith.
and there withstood them Elymas the magian -- for so is his name interpreted -- seeking to pervert the proconsul from the faith.
But Elymas the sorcerer (for so is his name by interpretation) withstood them, seeking to turn aside the proconsul from the faith.
But Elymas the sorcerer (for so is his name by interpretation) withstood them, seeking to turn aside the proconsul from the faith.
But Elymas, the wonder-worker (for that is the sense of his name), put himself against them, with the purpose of turning the ruler from the faith.
But Elymas the sorcerer (for so is his name by interpretation) withstood them, seeking to turn aside the proconsul from the faith.
But the magician Elymas(for that is the way his name is translated) opposed them, trying to turn the proconsul away from the faith.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes som medhjelper.
6De reiste gjennom hele øya og kom til Pafos. Der møtte de en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus.
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
9Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den hellige ånd, så ham fast i øynene
10og sa: «Du som er full av all slags svik og ondskap, djevelens sønn, fiende av all rettferd! Vil du ikke holde opp med å gjøre Herrens rette veier krokete?»
11«Se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og en tid ikke se solen.» Straks falt det tåke og mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne leie ham ved hånden.
12Da prokonsulen så det som hadde skjedd, kom han til tro, slått av undring over Herrens lære.
13Paulus og følget hans seilte ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
9Men en mann ved navn Simon hadde tidligere vært i byen og drev med trolldom. Han forbløffet folket i Samaria og sa at han selv var noe stort.
10Alle ga akt på ham, fra liten til stor, og de sa: Dette er Guds kraft, den store.
11De ga akt på ham fordi han i lang tid hadde forbløffet dem med trolldommene sine.
8Slik Jannes og Jambres stod Moses imot, slik står også disse sannheten imot: mennesker med fordervet sinn, som ikke består prøven i troen.
12Mens Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg samstemt mot Paulus og førte ham fram for dommersetet.
13De sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.»
9Han lyttet til Paulus som talte. Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
8Han gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder; han samtalte og overbeviste om det som gjelder Guds rike.
9Men da noen forherdet seg og nektet å tro, og talte ille om Veien foran mengden, trakk han seg tilbake fra dem, skilte ut disiplene og hadde daglige samtaler i forelesningssalen til Tyrannus.
12De kalte Barnabas Zeus og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
18for å åpne øynene deres, så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få tilgivelse for syndene og en arv blant dem som er helliget ved troen på meg.
16Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavejente som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor fortjeneste ved å spå.
1I Antiokia, i menigheten som var der, var det noen profeter og lærere: Barnabas, Simeon som ble kalt Niger, Lucius fra Kyrene, Manaen, som var oppfostret sammen med Herodes, landsfyrsten, og Saulus.
2Mens de holdt gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Skill ut for meg Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.»
11Og Gud gjorde uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender.
43Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas. De talte med dem og overtalte dem til å holde fast ved Guds nåde.
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
45Men da jødene så folkemengdene, ble de fylt av misunnelse. De motsa det Paulus sa, og de talte imot og spottet.
46Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
18Dette gjorde hun i mange dager. Da ble Paulus opprørt, og han snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne!» Og den fór ut i samme stund.
19Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte om til Herren.
9Det ble et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Har en ånd eller en engel talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
13Noen omreisende jødiske eksorsister prøvde også å nevne Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder og sa: Vi besverger dere ved Jesus, han som Paulus forkynner.
14Det gjorde også sju sønner av en jødisk overprest ved navn Skevas.
11Herren sa til ham: Stå opp, gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas’ hus etter en som heter Saul fra Tarsus. Se, han ber,
2Men de jødene som ikke ville tro, hisset opp hedningene og forgiftet sinnene deres mot brødrene.
3Så ble de der en god stund og talte frimodig i tillit til Herren, som vitnet om nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
33Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter og sa: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som er Guds, bare for det som er menneskers.
23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
24For han var en god mann, full av Den hellige ånd og tro. Og en stor mengde ble lagt til Herren.
25Deretter dro Barnabas til Tarsos for å lete etter Saulus.
13Og sammen med ham hyklet også de andre jødene, så til og med Barnabas ble revet med av deres hykleri.
23de hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å ødelegge.
15Vokt deg også for ham, for han har gått sterkt imot vår forkynnelse.
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
50Men jødene hetset opp de gudfryktige og fremstående kvinnene og byens ledende menn. De satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
10Men de maktet ikke å stå imot den visdommen og Ånden som han talte ved.
6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og så at det ikke hendte ham noe uvanlig, skiftet de mening og sa at han var en gud.
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
29Han talte også med og diskuterte med hellenistene, men de forsøkte å drepe ham.
27Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.