Apostlenes gjerninger 11:23
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.
Da han kom dit og så Guds nåde, ble han glad og formante dem alle til å holde fast ved Herren med et helhjertet forsett.
Som kom, og så Guds nåde, ble han glad, og oppmuntret dem alle, til med hjertets hensikt å holde seg nær til Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, oppmuntret han dem alle til å holde seg til Herren med bestemte hjerter.
Som kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til at de skulle stå faste i Herren med hele sitt hjerte.
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom dit og så Guds nåde, ble han glad og formante dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hjertens vilje.
Når han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret dem alle til med helhjertet hengivenhet å bli ved Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å være trofaste mot Herren med et fast hjerte.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til med beslutsomhet å holde fast ved Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom, og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et helhjertet hengiven sinn.
When he arrived and saw the grace of God, he was glad and encouraged them all to remain true to the Lord with devoted hearts.
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til med hjertets forsett å holde fast ved Herren.
Denne, der han var kommen derhen og saae Guds Naade, glædede sig og formanede Alle, at de med Hjertets Forsæt skulde blive ved Herren;
Who, when he came, and had seen the gre of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til å holde seg nær til Herren med ro i hjertet.
Who, when he came and had seen the grace of God, was glad and encouraged them all, that with purpose of heart, they would remain faithful to the Lord.
Who, when he came, and had seen the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
Da han kom dit og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til med hjertets vilje å holde fast ved Herren.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et oppriktig hjerte,
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem til å forbli trofaste mot Herren med hele sitt hjerte.
Which when he was come and had sene the grace of God was glad and exhorted them all that with purpose of hert they wolde continually cleave vnto ye Lorde.
Which whan he was come thither, & sawe the grace of God, he was glad, and exorted them all, that with purpose of hert they wolde contynue in the LORDE.
Who when he was come and had seene the grace of God, was glad, and exhorted all, that with purpose of heart they would continue in the Lord.
Which when he came, and had seene the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they woulde cleaue vnto the Lorde.
Who, when he came, and had seen the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
who, when he had come, and had seen the grace of God, was glad. He exhorted them all, that with purpose of heart they should remain near to the Lord.
who, having come, and having seen the grace of God, was glad, and was exhorting all with purpose of heart to cleave to the Lord,
who, when he was come, and had seen the grace of God, was glad; and he exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord:
who, when he was come, and had seen the grace of God, was glad; and he exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord:
Who, when he came and saw the grace of God, was glad; and he made clear to them the need of keeping near the Lord with all the strength of their hearts:
who, when he had come, and had seen the grace of God, was glad. He exhorted them all, that with purpose of heart they should remain near to the Lord.
When he came and saw the grace of God, he rejoiced and encouraged them all to remain true to the Lord with devoted hearts,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24For han var en god mann, full av Den hellige ånd og tro. Og en stor mengde ble lagt til Herren.
25Deretter dro Barnabas til Tarsos for å lete etter Saulus.
26Og da han fant ham, tok han ham med til Antiokia. Et helt år var de sammen med menigheten og lærte en stor mengde. Det var i Antiokia at disiplene for første gang ble kalt kristne.
20Men noen av dem, menn fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og talte også til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte om til Herren.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
27Da han ønsket å reise over til Akhaia, skrev brødrene til disiplene og oppfordret dem til å ta imot ham. Da han kom fram, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.
26Derfra seilte de til Antiokia, hvorfra de hadde vært anbefalt til Guds nåde for det arbeidet som de nå hadde fullført.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
28Der ble de lenge sammen med disiplene.
3Utsendt av menigheten reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte i detalj om hedningenes omvendelse; dette skapte stor glede hos alle søsknene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, av apostlene og de eldste, og de fortalte alt Gud hadde gjort gjennom dem.
43Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas. De talte med dem og overtalte dem til å holde fast ved Guds nåde.
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
27Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
28Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk inn og ut, og han talte frimodig i Herren Jesu navn.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20Da de hørte det, priste de Herren og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener det er blant jødene som har kommet til tro, og alle er nidkjære for loven.
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
2Mens de holdt gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Skill ut for meg Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.»
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
18Da de hørte dette, ble de stille. De priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange som disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
3Så ble de der en god stund og talte frimodig i tillit til Herren, som vitnet om nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
17Da vi kom til Jerusalem, tok søsknene imot oss med glede.
30Dette gjorde de også; de sendte det ved Barnabas’ og Saulus’ hånd til de eldste.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
33Straks sendte jeg derfor bud etter deg, og du gjorde vel ved å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det som er pålagt deg av Gud.»
23De utnevnte eldste for dem i hver menighet, ba med faste og overga dem til Herren, han som de hadde kommet til tro på.
35Alle som bodde i Lydda og i Saron, så ham og vendte seg til Herren.
25Derfor har vi, etter å ha blitt helt enige, besluttet å velge ut noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære, Barnabas og Paulus,
22Da han kom til Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten og kom så ned til Antiokia.
11Men vi tror at vi blir frelst ved vår Herre Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
15Derfra kom søsknene, som hadde hørt om oss, oss i møte helt til Forum Appii og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den hellige ånd, slik som til oss.
46Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet, og hjemme i husene brøt de brødet og spiste sammen med jubel og hjertets oppriktighet.
47De priste Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la hver dag til menigheten dem som ble frelst.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
9Han lyttet til Paulus som talte. Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, har dere et ord til oppmuntring for folket, så tal!»
34Så førte han dem opp i huset sitt, satte mat fram for dem og jublet sammen med hele sin husstand, fordi han var kommet til tro på Gud.
31Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
9og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
1I Ikonion skjedde det at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde, både jøder og grekere, kom til tro.