Apostlenes gjerninger 9:35
Alle som bodde i Lydda og i Saron, så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og i Saron, så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og på Saron, så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og på Saron-sletten, så ham og vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og kom til tro på Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham og vendte om til Herren.
All the people who lived in Lydda and Sharon saw him, and they turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Og Alle, som boede i Lydda og Saron, saae ham og omvendte sig til Herren.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
And all who dwelt in Lydda and Sharon saw him and turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og i Sharon så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte seg til Herren.
And all that dwelt at lydda and assaron sawe hym and tourned to the LORde.
And all they that dwelt at Lydda and at Sarona, sawe him, and turned vnto the LORDE.
And all that dwelt at Lydda and Saron, sawe him, and turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda, and Saron sawe hym, and turned to the Lorde.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
All who lived at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
and all those dwelling at Lydda, and Saron saw him, and did turn to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
And all those living in Lydda and Sharon saw him, and were turned to the Lord.
All who lived at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
All those who lived in Lydda and Sharon saw him, and they turned to the Lord.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde fred og ble bygd opp. De vandret i Herrens frykt og, ved Den hellige ånds trøst, økte de i tallet.
32Mens Peter dro gjennom hele området, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
33Der fant han en mann ved navn Aineas, som hadde ligget på en seng i åtte år; han var lam.
34Peter sa til ham: Aineas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re opp sengen din! Og straks sto han opp.
36I Joppe var det en kvinnelig disippel ved navn Tabita – det vil si Dorcas. Hun var full av gode gjerninger og almisser som hun stadig gjorde.
37I de dagene skjedde det at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne i et rom ovenpå.
38Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Nøl ikke med å komme til oss!
39Peter reiste seg og gikk sammen med dem. Da han kom fram, førte de ham opp i rommet ovenpå. Alle enkene sto omkring ham, gråt og viste fram tunikaer og kapper som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.
40Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og stilte henne levende fram for dem.
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
6Men Peter sa: Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens, navn—reis deg og gå!
7Og han grep ham ved høyre hånd og reiste ham opp; straks ble føttene og anklene hans sterke.
8Han sprang opp, sto og begynte å gå. Han gikk sammen med dem inn i templet, mens han gikk omkring, hoppet og priste Gud.
9Og alt folket så ham gå omkring og prise Gud.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Den vakre porten i templet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den helbredede lamme mannen holdt seg til Peter og Johannes, strømmet alt folket, sterkt forundret, sammen om dem i Salomos søylehall.
12Da Peter så det, sa han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi har fått ham til å gå?
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte om til Herren.
9Han lyttet til Paulus som talte. Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
10og ropte med høy røst: «Reis deg, stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring.
43Straks fikk han synet og fulgte ham, mens han priste Gud. Og hele folket, da de så det, gav Gud pris.
32‘Send da bud til Joppe og be Simon, som kalles Peter, komme. Han bor som gjest i huset til Simon, garveren, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’
33Straks sendte jeg derfor bud etter deg, og du gjorde vel ved å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det som er pålagt deg av Gud.»
4Han stirret på ham og ble forferdet og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen sa til ham: «Dine bønner og dine almisser er steget opp for Gud som et minne.»
5Send nå noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.
11Herren sa til ham: Stå opp, gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas’ hus etter en som heter Saul fra Tarsus. Se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han får synet igjen.
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd: Rådsherrer for folket og Israels eldste,
9når vi i dag blir avhørt for en velgjerning mot et sykt menneske, og hvordan han er blitt helbredet,
10så skal dere alle og hele Israels folk vite: Det er ved navnet til Jesus Kristus fra Nasaret, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde—ved ham står denne mannen frisk foran dere.
23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
27Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
12Da prokonsulen så det som hadde skjedd, kom han til tro, slått av undring over Herrens lære.
3Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om almisse.
4Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss.
25Straks reiste han seg foran øynene deres, tok det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
46For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da tok Peter til orde
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.
33Hele byen var samlet ved døren.
6Og alle i folkemengdene ga enstemmig akt på det Filip sa, da de hørte og så de tegnene han gjorde.
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
15Derfor bar de de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at når Peter kom, kunne i det minste skyggen hans falle på noen av dem.