Apostlenes gjerninger 2:46
Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet, og hjemme i husene brøt de brødet og spiste sammen med jubel og hjertets oppriktighet.
Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet, og hjemme i husene brøt de brødet og spiste sammen med jubel og hjertets oppriktighet.
Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet, og de brøt brødet hjemme i husene og spiste maten med glede og hjertets oppriktighet,
Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet; hjemme brøt de brødet og spiste sammen med jubel og hjertets enkelhet.
Hver dag holdt de samdrektig sammen i tempelet, og de brøt brødet i hjemmene og delte måltidene med glede og oppriktig hjerte.
Og de fortsatte daglig enstemmig i templet, og brøt brød fra hus til hus, og spiste sitt måltid med glede og oppriktighet i hjertet,
Hver dag møttes de trofast i templet, og brødet brøt de fra hus til hus, og de spiste sammen med glede og oppriktig hjerte,
Og de fortsatte daglig i fellesskap i templet, og brøt brød fra hus til hus, og spiste med glede og oppriktighet i hjertet.
Hver dag samlet de seg i templet med ett sinn, brøt brød hjemme og spiste med glede og hjertets enfold.
Og hver dag holdt de trofast sammen i templet og brøt brød i hjemmene, og de åt sammen med glede og hjertets enfold,
Daglig holdt de fast ved å være sammen i templet med ett sinn, og de brøt brød hjemme og spiste med glade og oppriktige hjerter,
Hver dag holdt de seg med ett sinn i templet og brøt brød fra hus til hus. De spiste med glede og oppriktig hjerte,
Og de samlet seg daglig i templet og fra hus til hus, og de spiste sine måltider med glede og enhet i hjertet.
Hver dag holdt de seg med ett sinn i templet og brøt brød fra hus til hus. De spiste med glede og oppriktig hjerte,
Hver dag holdt de trofast sammen i templet og brøt brødet hjemme hos hverandre, og med glede og hjertets enfold spiste de sammen.
Day by day, they continued to meet together in the temple courts. They broke bread in their homes and ate together with glad and sincere hearts,
Hver dag holdt de urokkelig sammen og møttes i templet; de brøt brødet i hjemmene og spiste sammen i glede og hjertets enfold,
Og de vare hver Dag samdrægtigen varagtige i Templet, og brøde Brødet i Husene og nøde Maaltidet med Fryd og Hjertets Eenfoldighed,
And they, continuing daily with one cord in the temple, and breaking bread from house to house, did eat their meat with gladness and singleness of heart,
Daglig var de nærværende i templet med ett sinn, og brøt brød i hjemmene, og de spiste med glede og hjertets enfold.
So continuing daily with one accord in the temple, and breaking bread from house to house, they ate their food with gladness and simplicity of heart,
And they, continuing daily with one accord in the temple, and breaking bread from house to house, did eat their meat with gladness and singleness of heart,
Daglig holdt de trofast sammen i templet, og brøt brød i husene og spiste med glede og oppriktig hjerte.
Hver dag kom de trofast og med enighet til templet, de brøt brød hjemme hos seg selv og spiste maten med glede og hengivenhet i hjertet.
Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet, brøt brød i hjemmene og spiste maten med fryd og hjertets enfold.
Hver dag holdt de trofast sammen og gikk til tempelet, brøt brødet i hjemmene og spiste med glede og hjertets oppriktighet.
And they continued dayly with one acorde in the teple and brake breed in every housse and dyd eate their meate to gedder with gladnes and singlenes of her
And they contynued daylie with one acorde in the teple, and brake bred in euery house: they toke their meate with ioye & synglenesse of hert,
And they continued dayly with one accord in the Temple, and breaking bread at home, did eate their meate together with gladnesse and singlenesse of heart,
And they continued dayly with one accorde in the temple, and brake bread from house to house, and dyd eate their meate together, with gladnesse and singlenesse of heart,
And they, continuing daily with one accord in the temple, and breaking bread from house to house, did eat their meat with gladness and singleness of heart,
Day by day, continuing steadfastly with one accord in the temple, and breaking bread at home, they took their food with gladness and singleness of heart,
Daily also continuing with one accord in the temple, breaking also at every house bread, they were partaking of food in gladness and simplicity of heart,
And day by day, continuing stedfastly with one accord in the temple, and breaking bread at home, they took their food with gladness and singleness of heart,
And day by day, continuing stedfastly with one accord in the temple, and breaking bread at home, they took their food with gladness and singleness of heart,
And day by day, going in agreement together regularly to the Temple and, taking broken bread together in their houses, they took their food with joy and with true hearts,
Day by day, continuing steadfastly with one accord in the temple, and breaking bread at home, they took their food with gladness and singleness of heart,
Every day they continued to gather together by common consent in the temple courts, breaking bread from house to house, sharing their food with glad and humble hearts,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41De som med glede tok imot hans ord, ble døpt, og den dagen ble omkring tre tusen lagt til.
42De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.
43Det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
44Alle som trodde, var sammen og hadde alt felles.
45De solgte eiendommer og eiendeler og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det.
47De priste Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la hver dag til menigheten dem som ble frelst.
31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
32Hele flokken av dem som var kommet til tro, hadde ett hjerte og én sjel. Ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
33Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
34Det var heller ikke noen blant dem som led nød; for alle som eide jord eller hus, solgte dem og kom med pengene for det de hadde solgt,
35og la dem ved apostlenes føtter. Og det ble delt ut til hver enkelt etter som han hadde behov.
42Og hver dag, både i tempelet og fra hus til hus, holdt de ikke opp med å undervise og forkynne evangeliet: at Jesus er Messias.
52De falt ned og tilba ham, og de vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
53Og de var gjennom det hele i templet og priste og lovet Gud. Amen.
12Ved apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket; alle holdt til med ett sinn i Salomos søylehall.
13Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
14Likevel ble stadig flere lagt til som trodde på Herren, en mengde både menn og kvinner.
13Da de kom inn i byen, gikk de opp til det øvre rommet hvor de holdt til: Peter og Jakob og Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.
14Alle disse holdt trofast sammen i bønn og forbønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.
15I de dagene reiste Peter seg midt iblant disiplene og sa (det var en flokk på omkring hundre og tjue personer samlet på samme sted):
1Da pinsedagen kom, var de alle samlet med ett sinn på samme sted.
7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, holdt Paulus en tale til dem. Fordi han skulle reise neste dag, fortsatte han til midnatt.
8Det var mange lamper i den øvre salen hvor vi var samlet.
35Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
31Menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde fred og ble bygd opp. De vandret i Herrens frykt og, ved Den hellige ånds trøst, økte de i tallet.
5Slik ble menighetene styrket i troen, og de økte i antall dag for dag.
35Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud i alles nærvær, brøt det og begynte å spise.
36Da ble alle oppmuntret og tok også selv til seg mat.
3Utsendt av menigheten reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte i detalj om hedningenes omvendelse; dette skapte stor glede hos alle søsknene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, av apostlene og de eldste, og de fortalte alt Gud hadde gjort gjennom dem.
4Men vi vil vie oss til bønnen og til ordets tjeneste.
3Så ble de der en god stund og talte frimodig i tillit til Herren, som vitnet om nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
34Så førte han dem opp i huset sitt, satte mat fram for dem og jublet sammen med hele sin husstand, fordi han var kommet til tro på Gud.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
28Der ble de lenge sammen med disiplene.
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og dem som var samlet med dem,
21Derfor må en av de mennene som var sammen med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
30Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.
6Og alle i folkemengdene ga enstemmig akt på det Filip sa, da de hørte og så de tegnene han gjorde.
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
20De gikk da ut og forkynte overalt, og Herren virket sammen med dem og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte. Amen.
7Guds ord hadde framgang, og tallet på disiplene i Jerusalem økte sterkt, og en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.
42Alle spiste og ble mette.
40Da de kom ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro så videre.
22Mens de spiste, tok Jesus et brød, ba velsignelsen, brøt det, gav dem og sa: Ta, spis! Dette er min kropp.
24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som er Gud, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
2Straks samlet det seg mange, så det ikke lenger var plass, ikke engang ved døren, og han forkynte ordet for dem.
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og etter en lang samtale, helt til daggry, dro han av sted.
52Disiplene ble fylt av glede og av Den hellige ånd.