Apostlenes gjerninger 28:5
Men han ristet slangen av i ilden og tok ikke skade.
Men han ristet slangen av i ilden og tok ikke skade.
Men han ristet slangen av seg inn i ilden og tok ingen skade.
Men han ristet dyret av seg i ilden og tok ikke skade.
Men han ristet slangen av seg i ilden og tok ingen skade.
Men han ristet av seg dyret inn i ilden og fikk ingen skade.
Men han ristet slangen av hånden og led ingen skade.
Men han ristet av seg dyret i ilden og følte ingen skade.
Men han ristet dyret av seg inn i bålet og kjente ingen skade.
Men Paulo rystet dyret av og kastet det i bålet; og han led ingen skade.
Men han ristet dyret av seg inn i ilden, og han tok ingen skade.
Men han ristet slangen av seg inn i ilden og led ingen skade.
Men han ristet av seg dyret, kastet det i bålet, og han merket ingen skade.
Men Paulus ristet slangen av seg inn i ilden og tok ingen skade av det.
Men Paulus ristet slangen av seg inn i ilden og tok ingen skade av det.
Men han ristet av seg dyret inn i ilden og led ingen skade.
But Paul shook the snake off into the fire and suffered no harm.
Men Paulus ristet dyret av seg inn i ilden, og han ble ikke skadet.
Der han nu rystede Dyret af i Ilden, følte han intet Ondt.
And he shook off the beast into the fire, and felt no harm.
Men han ristet av seg dyret inn i ilden, og kjente ingen skade.
And he shook off the creature into the fire and suffered no harm.
And he shook off the beast into the fire, and felt no harm.
Men han ristet dyret av seg inn i ilden, og ble ikke skadet.
Men han ristet dyret av seg inn i ilden uten å ta skade.
Men han ristet dyret av seg inn i ilden og ble ikke skadet.
Men Paulus ristet slangen av seg inn i bålet uten å ta skade.
But he shouke of the vermen into the fyre and felt no harme.
But he shoke of ye beest in to the fyre, and and felt no harme.
But he shooke off the worme into the fire, and felt no harme.
And he shoke of the Uiper into the fyre, and felt no harme.
And he shook off the beast into the fire, and felt no harm.
However he shook off the creature into the fire, and wasn't harmed.
he then, indeed, having shaken off the beast into the fire, suffered no evil,
Howbeit he shook off the creature into the fire, and took no harm.
Howbeit he shook off the creature into the fire, and took no harm.
But shaking off the beast into the fire, he got no damage.
However he shook off the creature into the fire, and wasn't harmed.
However, Paul shook the creature off into the fire and suffered no harm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.
2Øyboerne viste oss en uvanlig stor vennlighet; de tente nemlig et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som hadde satt inn og kulden.
3Da Paulus hadde samlet en haug med kvist og lagt den på bålet, kom en giftslange fram av varmen og bet seg fast i hånden hans.
4Da øyboerne så slangen henge fra hånden hans, sa de til hverandre: "Han er sikkert en morder; riktignok berget han fra havet, men Rettferdigheten lot ham ikke leve."
6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og så at det ikke hendte ham noe uvanlig, skiftet de mening og sa at han var en gud.
7I området der hadde den ledende mannen på øya, som het Publius, noen eiendommer. Han tok vennlig imot oss og var gjestfri mot oss i tre dager.
8Det hendte at faren til Publius lå til sengs, plaget av feberanfall og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, ba, la hendene på ham og helbredet ham.
9Etter dette kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og de ble helbredet.
19Som når en mann flykter for løven og bjørnen møter ham, og når han kommer inn i huset, støtter hånden mot veggen, og slangen biter ham.
27Satrapene, prefektene, landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppen deres. Håret på hodet var ikke svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
51Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonion.
17Men Herren sto ved min side og styrket meg, for at budskapet skulle bli forkynt fullt ut ved meg, og alle folkeslag skulle høre det. Og jeg ble reddet fra løvens gap.
22Da talte Daniel til kongen: «Kongen, lev evig!»
23«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
18De skal ta slanger i hendene, og om de drikker noe dødelig, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.
16Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, overmannet dem alle og ble dem for sterk, så de nakne og forslåtte flyktet ut av det huset.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,
44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
22Fram til dette ordet lyttet de til ham. Da ropte de: «Få en slik en bort fra jorden! For det er ikke rett at han får leve.»
23Mens de ropte, kastet de kappene sine og slengte støv opp i luften,
5Om noen vil gjøre dem ondt, går det ild ut av munnen deres og fortærer fiendene deres. Ja, om noen vil gjøre dem ondt, må han bli drept på den måten.
21De sa til ham: "Vi har verken mottatt noen brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som er kommet hit, meldt eller sagt noe ondt om deg."
16Han suger hoggormgift; en huggorms tunge dreper ham.
9Han lyttet til Paulus som talte. Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
10og ropte med høy røst: «Reis deg, stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring.
25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
26Men vi må strande på en øy.
6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: «Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»
13Og hvem vil skade dere dersom dere er ivrige etter det gode?
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Demonen kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å ha skadet ham.
22Den kaster seg over ham uten å spare; han flykter fra dens hånd.
28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»
29Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
5Det ble gitt dem at de ikke skulle drepe, men pine i fem måneder. Og pinen de volder, er som når en skorpion stikker et menneske.
19Se, jeg gir dere myndighet til å trå på slanger og skorpioner og over all fiendens makt; og ingenting skal på noen måte skade dere.
32Straks tok han med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
11Og Gud gjorde uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender.
19Da kom det jøder fra Antiokia og Ikonion; de fikk folkemengden med seg, steinet Paulus og dro ham ut av byen fordi de mente at han var død.
31Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
34slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, ble styrket etter svakhet, ble sterke i krig, drev fiendtlige hærer på flukt.
21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
22Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
3Han sa: Kast den på bakken. Han kastet den på bakken, og den ble til en slange; og Moses flyktet for den.
28La dere på ingen måte skremme av motstanderne. Dette er for dem et tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.
21De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.
11i forfølgelser og lidelser, slik som rammet meg i Antiokia, i Ikonion og i Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og av dem alle fridde Herren meg ut.