Apostlenes gjerninger 9:4
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfolger du meg?
Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og han falt til jorden og hørte en stemme si til ham: "Saul, Saul, hvorfor jager du meg?"
Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en stemme si: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden, og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt om på bakken og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
He fell to the ground and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why are you persecuting Me?"
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Og han faldt til Jorden og hørte en Røst, som sagde til ham: Saul! Saul! hvi forfølger du mig?
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Han falt til jorden og hørte en stemme si: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
And he fell to the ground and heard a voice saying to him, Saul, Saul, why do you persecute me?
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: "Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?"
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Og han falt til jorden, og en stemme sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så grusomt?
And he fell to ye erth and hearde a voyce sayinge to him: Saul Saul why persecutest thou me?
and he fell to the earth, and herde a voyce, which sayde vnto him: Saul Saul why persecutest thou me?
And hee fell to the earth, and heard a voyce, saying to him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he fell to the earth, and hearde a voyce saying to him: Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, ‹Saul, Saul, why persecutest thou me?›
He fell on the earth, and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why do you persecute me?"
and having fallen upon the earth, he heard a voice saying to him, `Saul, Saul, why me dost thou persecute?'
and he fell upon the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
and he fell upon the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he went down on the earth, and a voice said to him, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly?
He fell on the earth, and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why do you persecute me?"
He fell to the ground and heard a voice saying to him,“Saul, Saul, why are you persecuting me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
8Jeg svarte: «Hvem er du, Herre?» Han sa til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.»
9De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.
10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans; det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.»
15Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.»
16Men reis deg og stå på føttene! For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å sette deg til tjener og vitne både om det du har sett og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra hedningene – dem sender jeg deg nå.
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.
7Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
8Saul reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noe. De tok ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9I tre dager kunne han ikke se, og han verken spiste eller drakk.
10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.
11Herren sa til ham: Stå opp, gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas’ hus etter en som heter Saul fra Tarsus. Se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han får synet igjen.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,
14og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og for Israels folk.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Da gikk Ananias av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.
18Straks falt det likesom skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han reiste seg og ble døpt.
1Saul, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten
2og ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, om han fant noen som hørte Veien til, både menn og kvinner, kunne føre dem bundet til Jerusalem.
3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.
13kom til meg, stilte seg ved siden av meg og sa: «Saul, bror, få synet igjen!» Og i samme stund fikk jeg synet og så ham.
14Da sa han: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans munn.»
20Og straks forkynte han i synagogene at Jesus er Guds Sønn.
21Alle som hørte det, var forbauset og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Og er han ikke også kommet hit for å føre dem bundet til øversteprestene?
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
9Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den hellige ånd, så ham fast i øynene
26Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham; de trodde ikke at han var en disippel.
27Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
23de hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å ødelegge.
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt både menn og kvinner og overleverte dem til fengsel.
6Da han sa til dem: Det er jeg, trakk de seg tilbake og falt til jorden.
17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.
21Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene, og når de ble drept, stemte jeg for det.
41«Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen.»
3Men Saulus herjet menigheten; han gikk fra hus til hus, dro ut både menn og kvinner og overgav dem til fengsel.
1Saulus samtykket i drapet på ham. Den dagen brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle ble spredt utover områdene i Judea og Samaria, unntatt apostlene.
29Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
11«Se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og en tid ikke se solen.» Straks falt det tåke og mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne leie ham ved hånden.