1 Mosebok 31:15
«Er vi ikke regnet som fremmede for ham? Han solgte oss jo, og pengene våre har han også brukt opp.»
«Er vi ikke regnet som fremmede for ham? Han solgte oss jo, og pengene våre har han også brukt opp.»
Regner han oss ikke som fremmede? For han har solgt oss og til og med fortært pengene våre.
Blir vi ikke regnet som fremmede for ham? For han har solgt oss og til og med brukt opp pengene våre.
Er vi ikke regnet som fremmede av ham? For han har solgt oss og har også fortært våre penger.
Anser han oss ikke som fremmede? For han solgte oss, og har også brukt opp pengene våre.
Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han solgte oss, og har helt oppbrukt våre penger.
Blir vi ikke betraktet som fremmede av ham? For han har solgt oss, og han har også fortært pengene våre.
Blir vi ikke behandlet som fremmede? For han har solgt oss og helt brukt opp vår verdi.
Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han solgte oss og har også brukt opp pengene våre.
Blir vi ikke ansett av ham som fremmede? For han har solgt oss og fortært pengene våre.
«Er vi ikke talt som fremmede for ham? Han har solgt oss og rett og slett lagt våre penger i røyk.»
Blir vi ikke ansett av ham som fremmede? For han har solgt oss og fortært pengene våre.
Behandler han oss ikke som fremmede? For han solgte oss, og han har brukt opp pengene som ble betalt for oss.
Does he not regard us as foreigners? For he has sold us and has even spent what was paid for us.
Er vi ikke regnet som fremmede av ham? For han har solgt oss og even moneyet for oss har han brukt opp.
Ere vi ikke regnede for ham som Fremmede? thi han haver solgt os, og endogsaa aldeles fortæret vor Værdi.
Are we not counted of him stranrs? for he hath sold us, and hath quite devoured also our money.
Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han har solgt oss, og har også fortært våre penger.
Are we not regarded by him as strangers? For he has sold us, and has also utterly consumed our money.
Are we not counted of him strangers? for he hath sold us, and hath quite devoured also our money.
Blir vi ikke betraktet av ham som fremmede? For han har solgt oss og forbrukt våre penger.
Han regner oss ikke lenger som døtre, men har solgt oss og til og med brukt opp pengene våre.
Blir vi ikke regnet av ham som fremmede? For han har solgt oss, og han har også fortært pengene våre.
Er vi ikke som fremmede for ham? For han har solgt oss og brukt opp pengene.
Are we not accounted by him as foreigners? for he hath sold us, and hath also quite devoured our money.
he cownteth us eue as straungers for he hath solde vs and hath euen eaten vp the price of vs.
& he hath couted vs as straugers, for he hath solde vs, & spent vp or wages.
Doeth not he count vs as strangers? For he hath solde vs, and hath eaten vp and consumed our money.
Doth not he count vs euen as straungers? for he hath solde vs, & hath quite deuoured also our money.
Are we not counted of him strangers? for he hath sold us, and hath quite devoured also our money.
Aren't we accounted by him as foreigners? For he has sold us, and has also quite devoured our money.
have we not been reckoned strangers to him? for he hath sold us, and he also utterly consumeth our money;
Are we not accounted by him as foreigners? for he hath sold us, and hath also quite devoured our money.
Are we not accounted by him as foreigners? for he hath sold us, and hath also quite devoured our money.
Are we not as people from a strange country to him? for he took a price for us and now it is all used up.
Aren't we accounted by him as foreigners? For he has sold us, and has also quite devoured our money.
Hasn’t he treated us like foreigners? He not only sold us, but completely wasted the money paid for us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
16«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
20De sa: Unnskyld, herre! Vi dro ned hit første gang for å kjøpe mat.
21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, der lå hver manns penger i munningen på sekken hans, pengene våre i full vekt. Nå har vi tatt dem med tilbake.
22Og andre penger har vi tatt med i hendene for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
2Vår arv er blitt overgitt til fremmede, våre hus til utlendinger.
3Vi er blitt farløse, uten far; mødrene våre er som enker.
4Vannet vårt drikker vi for penger; veden vår må vi betale for.
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
1Han hørte Labans sønners ord: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
18Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.
19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi og jorden vår være slaver for farao. Gi oss såkorn, så skal vi leve og ikke dø, og jorden skal ikke ligge øde.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la ikke vår hånd være mot ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Brødrene hørte på ham.
28Da kom noen midjanittiske handelsmenn forbi. De dro Josef opp av brønnen, og de solgte Josef til ismaelittene for tjue sekel sølv. Disse førte Josef til Egypt.
31Men de sa: «Skulle han få behandle søsteren vår som en prostituert?»
5Og nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men se, vi gjør sønnene og døtrene våre til slaver; noen av døtrene våre er allerede gjort til slaver. Vi har ikke makt til å gjøre noe, for jordene og vingårdene våre tilhører andre.
30Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake, og se, de er i sekken min! Da sviktet motet deres, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
11Du lar oss vike tilbake for fienden, og de som hater oss, plyndrer oss.
12Du overgir oss som sauer til mat, og blant folkene har du spredt oss.
9«Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.»
15Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.
31Jakob sa: «Selg meg i dag din førstefødselsrett.»
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
47Dersom en fremmed eller innflytter hos deg får rikdom, men din bror hos ham blir fattig og selger seg til den fremmede som bor hos deg eller til en av den fremmedes etterkommere,
11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.
15For vi er fremmede og gjester for ditt ansikt, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og det finnes ikke noe håp.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
30«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
7«Men faren deres har bedratt meg og forandret lønnen min ti ganger; likevel lot Gud ham ikke gjøre meg noe ondt.»
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil han kaste seg over oss, overfalle oss og ta oss til slaver, og ta eslene våre.
4For jeg og mitt folk er solgt til å bli ødelagt, drept og utryddet. Hadde vi bare vært solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg tiet; for fienden kunne ikke ha oppveid tapet for kongen.
32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
37Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da de og faren så pengepungene sine, ble de redde.
36Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt er imot meg!
26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.