1 Mosebok 32:28
Da sa han til ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Jakob.»
Da sa han til ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Jakob.»
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel. For du har kjempet med Gud og med mennesker og har seiret.
Da sa mannen til ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte: 'Jakob.'
Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel; for som en Prins har du makt med Gud og med mennesker, og har overvunnet.
Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.
Da spurte mannen: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Jakob.'
Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."
Han sa: «Fra nå av skal du ikke hete Jakob, men Israel, for du har utvist lederskap både hos Gud og hos mennesker, og du har seiret.»
Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."
Han spurte: «Hva er ditt navn?» Jakob svarte: «Jakob.»
The man asked him, 'What is your name?' 'Jacob,' he answered.
Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.'
Og han sagde: Dit Navn skal ikke fremdeles kaldes (alene) Jakob, men Israel; thi du haver holdt dig fyrsteligen med Gud og med Mennesker, og fik Overhaand.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
And he said, Your name shall no longer be called Jacob, but Israel: for as a prince you have power with God and with men, and have prevailed.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
Han sa: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og har vunnet."
Så sa han: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet.
Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he sayde: thou shalt be called Iacob nomore but Israell. For thou hast wrastled with God and with men ad hast preuayled.
He sayde: Thou shalt nomore be called Iacob, but Israel, for thou hast stryuen with God and with men, and hast preuayled.
Then said he, Thy name shalbe called Iaakob no more, but Israel: because thou hast had power with God, thou shalt also preuaile with men.
He sayde: thy name shalbe called no more Iacob, but Israel: For as a prince hast thou wrasteled with God, and with men, and hast preuayled.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
He said, "Your name will no longer be called 'Jacob,' but, 'Israel,' for you have fought with God and with men, and have prevailed."
And he saith, `Thy name is no more called Jacob, but Israel; for thou hast been a prince with God and with men, and dost prevail.'
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he said, Your name will no longer be Jacob, but Israel: for in your fight with God and with men you have overcome.
He said, "Your name will no longer be called Jacob, but Israel; for you have fought with God and with men, and have prevailed."
“No longer will your name be Jacob,” the man told him,“but Israel, because you have fought with God and with men and have prevailed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.
10Gud sa til ham: Du heter Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
11Gud sa til ham: Jeg er Gud den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal komme fra deg.
24Han tok dem og førte dem over bekken, og han førte også over alt han eide.
25Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til daggry.
26Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteleddet hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
27Han sa: «Slipp meg, for det gryr av dag.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
29Han sa: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
30Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
31Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og jeg berget livet», sa han.
3Herren har sak mot Juda, og han vil straffe Jakob etter hans ferd; etter hans gjerninger lar han det gå ham tilbake.
4I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.
36Da sa han: Heter han ikke med rette Jakob! Nå har han fortrengt meg to ganger: Min førstefødselsrett tok han, og nå har han tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse igjen til meg?
9Han sa: «Kommer Esau mot den ene leiren og slår den ned, skal den leiren som er igjen, slippe unna.»
2Gud talte til Israel i nattesyn og sa: «Jakob, Jakob!» Han svarte: «Her er jeg.»
5Du skal ikke lenger kalles Abram; navnet ditt skal være Abraham, for jeg har gjort deg til far for en mengde folk.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Har jeg funnet velvilje i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som om en ser Guds ansikt, og du har tatt imot meg vennlig.
8Da sa Rakel: «Med sterke brytinger har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet.» Hun kalte ham Naftali.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»
5Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»
11For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham ut av hånden til en som var sterkere enn ham.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg ga deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
29«Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i går kveld: ‘Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’»
5En skal si: «Jeg hører Herren til», en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, en tredje skal skrive på hånden: «Tilhører Herren», og ta Israel til hedersnavn.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
22Derfor sier Herren til Jakobs hus, han som fridde Abraham ut: Nå skal Jakob ikke lenger bli til skamme, og ansiktet hans skal ikke blekne mer.
3Må Gud, Den Allmektige, velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre deg tallrik, så du blir til en forsamling av folk.
4Må han gi deg Abrahams velsignelse – til deg og din ætt sammen med deg – så du kan ta i eie landet der du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.
23For det er ingen spådom i Jakob og ingen trolldom i Israel. Nå blir det sagt om Jakob og om Israel: Hva har Gud gjort!
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
12Frels meg, jeg ber deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd for ham, så han ikke kommer og slår i hjel både mødre og barn.
19Jakobs del er ikke som disse; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
26Deretter kom hans bror ut, og hånden hans holdt Esau i hælen. Han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år da de ble født.
2Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
24Men buen hans forble fast, armene hans ble smidige ved Jakobs Mektige, fra hyrden, Israels stein.
22Men meg har du ikke påkalt, Jakob; du ble trett av meg, Israel.
19Han kalte stedet Betel, men tidligere var byens navn Lus.
16engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres navn, Abrahams og Isaks, være knyttet til dem. Må de bli tallrike i landet.»