1 Mosebok 8:20

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Noah bygde et alter for Herren. Han tok av alle rene dyr og av alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 22:9 : 9 Da de kom til stedet som Gud hadde sagt ham, bygde Abraham et alter der, la veden i orden, bandt Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden.
  • 1 Mos 12:7-8 : 7 Herren viste seg for Abram og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Da bygde han der et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham. 8 Derfra flyttet han til fjelllandet øst for Betel og slo opp teltet sitt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
  • 3 Mos 11:1-9 : 1 Herren talte til Moses og Aron og sa til dem: 2 Si til israelittene: Dette er de dyrene dere kan spise blant alle dyr som er på jorden: 3 Alt som har klover helt kløvd og tygger drøv blant dyrene, det kan dere spise. 4 Men dette må dere ikke spise av dem som tygger drøv eller av dem som har klover: kamelen – for den tygger drøv, men kloven er ikke kløvd – den er uren for dere. 5 Klippegrevlingen – for den tygger drøv, men kloven deler den ikke – den er uren for dere. 6 Haren – for den tygger drøv, men kloven har den ikke kløvd – den er uren for dere. 7 Svinet – det har kloven helt kløvd, men tygger ikke drøv – det er urent for dere. 8 Av kjøttet deres skal dere ikke spise, og åtslene deres skal dere ikke røre ved. De er urene for dere. 9 Dette kan dere spise av alt som er i vannet: Alt som har finner og skjell i vannet, i hav og i elver, det kan dere spise. 10 Men alt som ikke har finner og skjell i hav og elver, av alt som kryr i vannet og av alle levende skapninger i vannet, det er avskyelig for dere. 11 De skal være avskyelige for dere. Av kjøttet deres skal dere ikke spise, og åtslene deres skal dere ha avsky for. 12 Alt i vannet som ikke har finner og skjell, er avskyelig for dere. 13 Disse skal dere ha avsky for blant fuglene; de skal ikke spises, de er avskyelige: ørnen, skjegggribben og fiskeørnen, 14 videre glenten og hauken etter sine arter, 15 alle ravnene etter sine arter, 16 strutsen, natthauken, måken og falken etter sine arter, 17 uglen, skarven og hubroen, 18 hvituglen, pelikanen og åtselgribben, 19 storken, hegren etter sine arter, hærfuglen og flaggermusen. 20 Alt vinget småkryp som går på fire, er avskyelig for dere. 21 Men dette kan dere spise av alle vingede småkryp som går på fire: de som har leddete bakbein over de andre føttene, til å hoppe med på jorden. 22 Dem kan dere spise: arbe-gresshoppen etter sin art, sal’am-gresshoppen etter sin art, hargol-gresshoppen etter sin art og hagab-gresshoppen etter sin art. 23 Men alle andre vingede småkryp som har fire føtter, er avskyelige for dere. 24 Ved disse blir dere urene: Hver den som rører ved åtslene deres, skal være uren til kvelden. 25 Den som bærer et av åtslene deres, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden. 26 Hvert dyr som har klov, men ikke har klovene helt kløvd, og som ikke tygger drøv, de er urene for dere. Hver den som rører ved dem, skal være uren. 27 Alle dyr som går på poter blant de dyrene som går på fire, de er urene for dere. Hver den som rører ved åtslene deres, skal være uren til kvelden. 28 Og den som bærer åtslene deres, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden. De er urene for dere. 29 Dette skal være urent for dere blant de smådyrene som kryr på jorden: moldvarpen, musen og firfislen etter sine arter, 30 geckoen, varanen, firfislen, sandfirfislen og kameleonen. 31 Disse er urene for dere blant alt som kryr. Hver den som rører ved dem når de er døde, skal være uren til kvelden. 32 Alt som et av dem faller på når de er døde, blir urent: enhver gjenstand av tre, eller klær, skinn eller sekkestoff – enhver ting som det blir gjort arbeid med – skal legges i vann og være urent til kvelden; så blir det rent. 33 Et leirkar som noe av dette faller ned i, alt som er inni det, blir urent, og karet skal dere slå i stykker. 34 All mat som kan spises, som det kommer vann på, blir uren, og all drikk som kan drikkes i ethvert kar, blir uren. 35 Alt som et av åtslene deres faller på, skal bli urent; ovn og komfyr skal rives ned. De er urene, og urene skal de være for dere. 36 Men en kilde eller en brønn, en samling av vann, skal være ren. Men den som rører ved åtslene deres, skal være uren. 37 Hvis noe av åtslene deres faller på såkorn som er sådd, er det rent. 38 Men hvis det er helt vann på såkornet og noe av åtslene deres faller på det, da er det urent for dere. 39 Hvis et av de dyrene som er mat for dere, dør, skal den som rører ved åtslet, være uren til kvelden. 40 Den som spiser av åtslet, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden; og den som bærer åtslet, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden. 41 Alt kryp som kryper på jorden, er avskyelig; det skal ikke spises. 42 Alt som går på buken, alt som går på fire, eller alt som har mange føtter – av alt kryp som kryper på jorden – dem skal dere ikke spise, for de er avskyelige. 43 Gjør dere ikke avskyelige med noe av det som kryper, og gjør dere ikke urene ved dem, så dere blir urene av dem. 44 For jeg er Herren deres Gud. Hellige dere og vær hellige, for jeg er hellig. Gjør dere ikke urene med noe kryp som rører seg på jorden. 45 For jeg er Herren som førte dere opp fra landet Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig. 46 Dette er loven om landdyrene og fuglene og om alle levende skapninger som rører seg i vannet, og om alt som kryper på jorden, 47 for å skille mellom urent og rent og mellom de dyrene som kan spises, og dem som ikke skal spises.
  • 1 Mos 7:2 : 2 Av alle de rene dyrene skal du ta med deg sju par, hann og hunn, og av de dyrene som ikke er rene, ett par, hann og hunn.
  • 1 Mos 4:4 : 4 Også Abel bar fram, av de førstefødte i flokken og av deres feteste deler. Herren så med velvilje til Abel og hans offergave,
  • Rom 12:1 : 1 Jeg formaner dere derfor, søsken, ved Guds barmhjertighet, til å bære fram kroppene deres som et levende og hellig offer, til glede for Gud; dette er deres åndelige gudstjeneste.
  • Hebr 13:10 : 10 Vi har et alter som de som gjør tjeneste ved teltet, ikke har rett til å spise av.
  • Hebr 13:15-16 : 15 La oss derfor ved ham alltid bære fram for Gud et lovprisningsoffer – det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn. 16 Og glem ikke å gjøre det gode og dele med andre; for slike offer er Gud til behag.
  • 1 Pet 2:5 : 5 Og dere blir selv, som levende steiner, bygget opp til et åndelig hus, til et hellig presteskap, for å bære fram åndelige offer som er Gud til behag ved Jesus Kristus.
  • 1 Pet 2:9 : 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket inn i sitt underfulle lys.
  • 1 Mos 13:4 : 4 Til stedet for alteret som han tidligere hadde bygd der; og der påkalte Abram Herrens navn.
  • 1 Mos 13:18 : 18 Da flyttet Abram teltene sine, kom og slo seg ned ved Mamres terebinter, som er i Hebron. Der bygde han et alter for Herren.
  • 1 Mos 22:2 : 2 Han sa: «Ta nå din sønn, din eneste, som du elsker, Isak, og dra til Moria-landet. Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg skal si deg.»
  • 1 Mos 26:25 : 25 Der bygde han et alter og påkalte Herrens navn. Han slo opp teltet sitt der, og Isaks tjenere gravde en brønn der.
  • 1 Mos 33:20 : 20 Der reiste han et alter og kalte det El, Israels Gud.
  • 1 Mos 35:1 : 1 Gud sa til Jakob: Stå opp, gå opp til Betel og slå deg ned der! Bygg der et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for Esau, din bror.
  • 1 Mos 35:7 : 7 Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror.
  • 2 Mos 10:25 : 25 Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
  • 2 Mos 20:24-25 : 24 Du skal lage et alter av jord for meg og ofre på det dine brennoffer og dine fredsoffer, både småfeet og storfeet ditt. På hvert sted der jeg lar navnet mitt bli minnet, vil jeg komme til deg og velsigne deg. 25 Og hvis du lager et alter av stein for meg, skal du ikke bygge det av tilhogde steiner. For bruker du et jernredskap på det, vanhelliger du det.
  • 2 Mos 24:4-8 : 4 Moses skrev ned alle Herrens ord. Tidlig neste morgen reiste han seg, bygde et alter ved foten av fjellet og reiste tolv steinstøtter for Israels tolv stammer. 5 Han sendte unge menn blant israelittene, og de ofret brennoffer og slaktet okser som fredsoffer til Herren. 6 Moses tok halvparten av blodet og helte det i skåler, og den andre halvparten stenket han på alteret. 7 Så tok han paktens bok og leste den høyt for folket. De sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre, og vi vil adlyde. 8 Da tok Moses blodet og stenket det på folket og sa: Se, dette er blodet til pakten som Herren har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.
  • 3 Mos 1:1-9 : 1 Herren kalte på Moses og talte til ham fra telthelligdommen: 2 Tal til israelittene og si til dem: Når noen blant dere bærer fram et offer til Herren, skal dere bære fram offeret fra husdyrene, enten av storfeet eller av småfeet. 3 Om hans offer er et brennoffer av storfeet, skal han bære fram en hann uten feil. Han skal føre det til inngangen til telthelligdommen, for at det skal bli godtatt for ham foran Herren. 4 Han skal legge hånden på hodet til brennofferet, og det skal bli godtatt for ham for å gjøre soning for ham. 5 Så skal han slakte ungoksen for Herren. Arons sønner, prestene, skal bære fram blodet og stenke det rundt på alteret ved inngangen til telthelligdommen. 6 Han skal flå brennofferet og dele det opp i stykker. 7 Arons sønner, prestene, skal legge ild på alteret og legge ved på ilden. 8 Deretter skal Arons sønner, prestene, legge stykkene, hodet og fettet på veden som er på ilden, på alteret. 9 Innvollene og beina skal han vaske i vann. Så skal presten brenne alt på alteret: et brennoffer, et ildoffer, en duft som behager Herren. 10 Men hvis hans offer er av småfeet, enten av sauer eller geiter, til brennoffer, skal han bære fram en hann uten feil. 11 Han skal slakte det på alterets nordside for Herren. Arons sønner, prestene, skal stenke blodet rundt på alteret. 12 Han skal dele det opp i stykker, sammen med hodet og fettet. Presten skal legge dem på veden som er på ilden, på alteret. 13 Innvollene og beina skal han vaske i vann. Så skal presten bære fram alt og brenne det på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer, en duft som behager Herren. 14 Hvis han bærer fram et brennoffer av fugler til Herren, skal han bære fram turtelduer eller unge duer. 15 Presten skal bringe den til alteret, vri av hodet og brenne den på alteret. Blodet skal presses ut på alterveggen. 16 Han skal fjerne kroen med innholdet og kaste det ved siden av alteret, på østsiden, på stedet for asken. 17 Han skal rive den opp ved vingene, men ikke skille den helt. Presten skal brenne den på alteret, på veden som er på ilden. Det er et brennoffer, et ildoffer, en duft som behager Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    17Før ut alle levende skapninger som er hos deg, av alt levende: fuglene, buskapen og alt som kryper på jorden. La dem vrimle på jorden, vær fruktbare og bli mange på jorden.

    18Da gikk Noah ut, og sønnene hans, hans kone og konene til sønnene hans med ham.

    19Alle dyrene, alle kryp og alle fuglene, alt som rører seg på jorden, gikk ut av arken etter sine arter.

  • 77%

    7Noa gikk inn i arken sammen med sønnene sine, sin kone og sønnenes koner, på grunn av flommens vann.

    8Av de rene dyrene og av de dyrene som ikke er rene, av fuglene og av alt som kryper på jorden,

    9kom det to og to inn til Noa i arken, hann og hunn, slik Gud hadde befalt Noa.

  • 21Herren kjente den behagelige duften og sa i sitt hjerte: Jeg vil ikke lenger forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskets hjertes tanker er onde fra ungdommen av. Jeg vil heller ikke lenger slå alt levende i hjel slik jeg har gjort.

  • 74%

    1Herren sa til Noa: Gå inn i arken, du og hele din familie, for jeg har funnet deg rettferdig i denne slekten.

    2Av alle de rene dyrene skal du ta med deg sju par, hann og hunn, og av de dyrene som ikke er rene, ett par, hann og hunn.

  • 1Gud husket Noah og alle de ville dyrene og buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.

  • 10og med alle levende skapninger som er hos dere, både fuglene, buskapen og alle dyrene på jorden hos dere – alle som gikk ut av arken – ja, alle dyr på jorden.

  • 5Noa gjorde alt slik Herren hadde befalt ham.

  • 12Da ofret Salomo brennoffer til Herren på Herrens alter, det som han hadde bygd foran forhallen.

  • 15Da sa Gud til Noah:

  • 6Da førti dager var gått, åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.

  • 20Presten skal bære fram brennofferet og grødeofferet på alteret. Presten skal gjøre soning for ham, og han blir ren.

  • 16Han bar fram brennofferet og gjorde det etter forskriften.

  • 70%

    9Innvollene og beina skal han vaske i vann. Så skal presten brenne alt på alteret: et brennoffer, et ildoffer, en duft som behager Herren.

    10Men hvis hans offer er av småfeet, enten av sauer eller geiter, til brennoffer, skal han bære fram en hann uten feil.

  • 3og dere bærer fram et ildoffer for Herren – et brandoffer eller slaktoffer – for å oppfylle et løfte eller som frivillig gave eller ved høytidene deres, for å frembringe en velbehagelig duft for Herren, av storfe eller småfe,

  • 22Noa gjorde dette. Han gjorde alt slik Gud hadde befalt ham.

  • 70%

    13De rakte ham brennofferet stykke for stykke og hodet, og han lot det gå opp i røyk på alteret.

    14Han vasket innvollene og beina og lot dem gå opp i røyk på brennofferet på alteret.

  • 18La hele væren gå opp i røyk på alteret. Det er et brennoffer for Herren, en duft som behager ham, et ildoffer for Herren.

  • 14De, og alle de ville dyrene etter sine slag, hele buskapen etter sine slag, alle kryp som kryper på jorden etter sine slag, og alle fugler etter sine slag, alle som har vinger.

  • 23Slik utslettet han alt som fantes på jordens overflate, fra menneske til buskap, til kryp og til himmelens fugler; de ble utslettet fra jorden. Bare Noa ble igjen, og de som var med ham i arken.

  • 6Av hele, uhuggede steiner skal du bygge Herren din Guds alter, og du skal ofre på det brennoffer til Herren din Gud.

  • 13Innvollene og beina skal han vaske i vann. Så skal presten bære fram alt og brenne det på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer, en duft som behager Herren.

  • 8Det grødeofferet som lages av dette, skal du bære fram for Herren; det skal bringes til presten, og han skal bære det fram til alteret.

  • 26Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.

  • 21Han vasket innvollene og leggene i vann. Så brente Moses hele væren på alteret som et brennoffer, en duft som behager Herren, et ildoffer, slik Herren hadde befalt Moses.

  • 3Om hans offer er et brennoffer av storfeet, skal han bære fram en hann uten feil. Han skal føre det til inngangen til telthelligdommen, for at det skal bli godtatt for ham foran Herren.

  • 8Men Noa fant nåde i Herrens øyne.

  • 8Dere skal bære fram et brennoffer for Herren, en duft som er til behag: én ung okse, én vær og sju lam, ett år gamle; de skal være uten feil.

  • 2Balak gjorde som Bileam hadde sagt, og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.

  • 4Også Abel bar fram, av de førstefødte i flokken og av deres feteste deler. Herren så med velvilje til Abel og hans offergave,

  • 8Når du gjør i stand en ungokse til brennoffer eller til slaktoffer, for å oppfylle et løfte eller som fredsoffer for Herren,

  • 13I det seks hundre og første året, den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Da fjernet Noah dekket på arken og så ut, og se, jordens overflate var tørr.

  • 17Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakten som jeg har opprettet mellom meg og alt levende på jorden.

  • 26Derfor sa vi: La oss nå bygge oss et alter, ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer,

  • 11Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et nyplukket olivenblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket fra jorden.

  • 33Han la veden i orden, skar oksen i stykker og la den på veden.

  • 36Dere skal bære fram et brennoffer, et ildoffer, en duft som er til behag for Herren: én okse, én vær og sju lam, ett år gamle, uten feil.

  • 19Han slaktet den, og Moses stenket blodet på alteret rundt omkring.