Hebreerbrevet 12:20
For de orket ikke det som ble pålagt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores av en pil.
For de orket ikke det som ble pålagt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores av en pil.
for de maktet ikke det som ble pålagt: «Om så mye som et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores med spyd.»
(for de orket ikke det som ble pålagt: Om et dyr så mye som rører ved fjellet, skal det steines eller skytes med piler),
For de kunne ikke bære det som ble befalt: Om så bare et dyr rører ved fjellet, skal det steines.
For de kunne ikke utholde det som ble befalt, "Og om et dyr berører fjellet, skal det steines, eller gjennombores med en spyd:"
(For de kunne ikke bære det som ble befalt: "Selv om et dyr rører fjellet, skal det stenes eller skytes med piler:"
For de kunne ikke utholde det som ble befalt, "Og hvis et dyr berører fjellet, skal det stenes, eller stikkes med et spyd:"
For de kunne ikke tåle det som ble befalt: «Om selv et dyr berører fjellet, skal det steines.»
(for de tålte ikke det som ble påbudt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores;
For de kunne ikke bære det som ble påbudt: Selv om et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller truffet med piler.
for de kunne ikke bære det som ble befalt: Om et dyr så mye som rører ved fjellet, skal det steines, eller gjennombores med spyd.
For de kunne ikke bære den befaling som ble gitt, og selv om et dyr skulle berøre fjellet, ville det bli stenet eller gjennomboert med et spyd.
for de tålte ikke det bud som ble gitt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller skytes med pil;
for de tålte ikke det bud som ble gitt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller skytes med pil;
For de tålte ikke det budskapet som ble gitt: «Selv om et dyr rører ved fjellet, skal det steines.»
because they could not bear what was commanded: "If even an animal touches the mountain, it must be stoned to death."
for de kunne ikke bære det som ble påbudt: Om selv et dyr rører ved fjellet, skal det steines.
thi de fordroge ikke det, som var befalet, at endog, dersom et Dyr rørte ved Bjerget, skulde det stenes eller fældes med et Pileskud;
(For they could not endure that which was commanded, And if so much as a beast touch the mountain, it shall be stoned, or thrust through with a dart:
(For de kunne ikke bære det som ble befalt: Selv om et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores med en pil.
For they could not bear what was commanded: "And if so much as a beast touches the mountain, it shall be stoned or shot with an arrow."
For they could not endure that which was commanded, And if so much as a beast touch the mountain, it shall be stoned, or thrust through with a dart:
for de maktet ikke å tåle det som ble befalt: «Om så mye som et dyr rører ved fjellet, skal det steines";
for de kunne ikke bære det som ble forkynt: 'Om så mye som et dyr rører ved fjellet, skal det stenes eller gjennombores med pil.'
For de kunne ikke bære det som ble befalt: Om til og med et dyr rører ved fjellet, skal det steines.
for de kunne ikke tåle denne befaling: Hvis et dyr berører fjellet, skal det steines.
For they were not able to abyde that which was spoken. If a beast had touched the mountayne it must have bene stoned or thrust thorowe with a darte:
for they were not able to abyde that which was spoken. And yf a beest had touched the mountayne, it must haue bene stoed, or thrust thorow with a darte.
(For they were not able to abide that which was commaunded, yea, though a beast touche the mountaine, it shalbe stoned, or thrust through with a dart:
(For they dyd not abyde that which was commaunded. If a beast touche the mountaine, it shalbe stoned, or thrust through with a darte.
(For they could not endure that which was commanded, And if so much as a beast touch the mountain, it shall be stoned, or thrust through with a dart:
for they could not stand that which was commanded, "If even an animal touches the mountain, it shall be stoned{TR adds "or shot with an arrow" [see Exodus 19:12-13]};"
for they were not bearing that which is commanded, `And if a beast may touch the mountain, it shall be stoned, or with an arrow shot through,'
for they could not endure that which was enjoined, If even a beast touch the mountain, it shall be stoned;
for they could not endure that which was enjoined, If even a beast touch the mountain, it shall be stoned;
For the order which said, If the mountain is touched even by a beast, the beast is to be stoned, seemed hard to them;
for they could not stand that which was commanded, "If even an animal touches the mountain, it shall be stoned;"
For they could not bear what was commanded:“If even an animal touches the mountain, it must be stoned.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til mulm og mørke og storm,
19og til basunens lyd og en røst av ord; de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
12Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Ta dere i vare så dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten av det. Enhver som rører ved fjellet, skal drepes.
13Ingen hånd skal røre ved ham; han skal steines eller skytes med piler. Enten det er dyr eller menneske, skal det ikke få leve. Når hornet lyder med lang tone, kan de gå opp på fjellet.
18Hele folket så torden og lyn, hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
19De sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
21Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.
22Også prestene som trer fram for Herren, må hellige seg, ellers kan Herren bryte ut mot dem.
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grense for fjellet og hellig det.
24Herren sa til ham: Gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte seg fram for å gå opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet. Heller ikke småfe eller storfe skal beite rett imot det fjellet.
20Men de må ikke komme inn for å se de hellige gjenstandene når de blir pakket inn; ellers dør de.
16Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
16Da den tredje dagen kom, og det var blitt morgen, var det torden og lyn og en tung sky over fjellet, og lyden av hornet var meget sterk. Hele folket i leiren skalv.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet stod i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv sterkt.
37De ble steinet, sagd i to, satt på prøve, døde ved sverd; de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, de led mangel, ble trengt og mishandlet,
38— verden var dem ikke verdig — de flakket omkring i ørkener og på fjell, i huler og jordhuler.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet sto i brann; ilden nådde langt opp mot himmelen, det var mørke, sky og tett skodde.
12Herren talte til dere fra ilden; dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en røst.
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
13Herren talte til Moses og sa:
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
18Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
19Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen.
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.
22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, midt ut av ilden, skyen og mørket, med høy røst, og han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.
19Da han kom nær til leiren og fikk se kalven og dansene, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og knuste dem ved foten av fjellet.
20Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ild, malte den til fint støv, strødde det på vannet og lot israelittene drikke det.
28Den som forkaster Moses’ lov, må uten barmhjertighet dø på to eller tre vitners ord.
22Israelittene skal ikke lenger komme nær telthelligdommen og pådra seg synd og dø.
21«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.»
18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
5Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg et eneste øyeblikk skulle gå i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg dine smykker, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med deg.
12Det skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Gud, men brøt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de ville verken høre eller gjøre det.
40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!
23Moses talte til israelittene. De førte den som hadde spottet, ut av leiren og steinet ham. Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For slapp ikke de unna da de avviste ham som ga dem en advarsel på jorden, hvor mye mindre vi om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.
8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.