Hebreerbrevet 8:13
Når han sier «ny», har han dermed gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
Når han sier «ny», har han dermed gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
Når han sier «en ny pakt», har han dermed gjort den første gammel. Og det som eldes og blir gammelt, er nær ved å forsvinne.
Når han taler om en ny pakt, har han dermed gjort den første gammel. Og det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
Når han sier en ny pakt, har han gjort den første gammel. Og det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
Når han sier: En ny pakt, har han gjort den første gammel. Nå er det som forvitrer og blir gammelt nær ved å forsvinne.
Når han sier 'ny', har han gjort den første gammel. Det som er foreldet og gammelt, er nær ved å bli borte.
Når han sier en ny pakt, har han gjort den første pakt gammel. Nå er det som er gammelt, i ferd med å forsvinne.
Når han sier en ny, har han erklært den første som gammel; men det som er gammelt og aldrende, er nær ved å forsvinne.
Ved å si: Ny pakt, har han gjort den første gammel. Nå, det som blir gammelt og eldes er nær til å forsvinne.
Når han sier 'en ny', har han erklært den første for gammel. Og det som blir gammelt og aldrer, er nær ved å forsvinne.
Når han sier: "En ny pakt," har han dermed gjort den første gammel. Det som blir gammelt og aldres, er nær til å forsvinne.
Når han sier: En ny pakt, har han gjort den første gammel. Det som forfaller og blir gammelt, er i ferd med å forsvinne.
Når han sier «en ny pakt», har han erklært den første som foreldet. Og det som er foreldet og som blir gammelt, er nær ved å forsvinne.
Når han sier «en ny pakt», har han erklært den første som foreldet. Og det som er foreldet og som blir gammelt, er nær ved å forsvinne.
Når han sier «en ny [pakt]», har han gjort den første gammel. Det som blir gammelt og foreldet, er nær ved å forsvinne.
By calling this covenant 'new,' he has made the first one obsolete; and what is obsolete and aging will soon disappear.
Når han sier, 'en ny pakt,' har han gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
Idet han siger: en ny, haver han erklæret den første for gammel; men det, som er gammelt og forældet, er nær ved at forsvinde.
In that he saith, A new covenant, he hath made the first old. Now that which decayeth and waxeth old is ready to vanish away.
Når han sier "en ny pakt," har han gjort den første gammel. Og det som eldes og blir gammelt, er i ferd med å forsvinne.
In that He says, A new covenant, He has made the first old. Now that which decays and grows old is ready to vanish away.
In that he saith, A new covenant, he hath made the first old. Now that which decayeth and waxeth old is ready to vanish away.
Ved å si "en ny pakt", har han gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er i ferd med å forsvinne.
Ved å si 'ny', har han gjort den første gammel, og det som blir gammelt og foreldet, er nær ved å forsvinne.
Når han sier: "En ny pakt," har han gjort den første gammel. Og det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
Når han sier ‘en ny pakt’, så har han gjort den første gammel. Og det som er gammelt og til bry, vil snart forsvinne.»
In yt he sayth a new testament he hath abrogat the olde. Now that which is disanulled and wexed olde is redy to vannysshe awaye.
In that he sayeth: A new, he weereth out ye olde. Now yt which is worne out and waxed olde, is ready to vanish awaye
In that he saith a new Testament, he hath abrogate the olde: nowe that which is disanulled and waxed olde, is ready to vanish away.
In that he sayth a newe couenaunt he hath worne out the first: For that which is worne out and waxed olde, is redie to vanishe away.
In that he saith, A new [covenant], he hath made the first old. Now that which decayeth and waxeth old [is] ready to vanish away.
In that he says, "A new covenant," he has made the first old. But that which is becoming old and grows aged is near to vanishing away.
in the saying `new,' He hath made the first old, and what doth become obsolete and is old `is' nigh disappearing.
In that he saith, A new `covenant' he hath made the first old. But that which is becoming old and waxeth aged is nigh unto vanishing away.
In that he saith, A new [covenant] he hath made the first old. But that which is becoming old and waxeth aged is nigh unto vanishing away.
When he says, A new agreement, he has made the first agreement old. But anything which is getting old and past use will not be seen much longer.
In that he says, "A new covenant," he has made the first old. But that which is becoming old and grows aged is near to vanishing away.
When he speaks of a new covenant, he makes the first obsolete. Now what is growing obsolete and aging is about to disappear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men nå har han fått en langt bedre prestetjeneste, for han er også mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.
7For hadde den første vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen.
8For han finner noe å utsette på dem når han sier: «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,
9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
10Dette er den pakten jeg etter disse dagene vil slutte med Israels hus, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.
12For jeg vil være nådig mot deres urett, og deres synder og deres lovbrudd vil jeg ikke lenger minnes.
31Se, dager kommer, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.
32Ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land — den pakten de brøt, selv om jeg var deres husbond, sier Herren.
15Derfor er han mellommann for en ny pakt. Ved at en død har funnet sted til forløsning for overtredelsene under den første pakten, kan de som er kalt, få den evige arven som var lovet.
16For der det er et testamente, må det påvises at den som har opprettet det, er død.
17Et testamente får gyldighet ved dødsfall; det har ingen kraft så lenge den som har opprettet det, lever.
18Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod.
18Dermed blir det tidligere budet satt til side fordi det var svakt og uten nytte.
19For loven førte ingenting til fullendelse; i stedet er et bedre håp blitt innført, og ved det nærmer vi oss Gud.
9så sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første for å sette det andre i kraft.
17Derfor: Er noen i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte – se, alt er blitt nytt.
15Også Den hellige ånd vitner for oss; for etter at han har sagt:
16Dette er den pakt jeg vil slutte med dem etter disse dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i hjertene deres og skrive dem inn i sinnene deres,
17og deres synder og lovbrudd vil jeg ikke lenger minnes.
18Men der det er forlatelse for slikt, er det ikke lenger noe offer for synd.
10Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
8Dermed viser Den hellige ånd at veien inn til helligdommen ennå ikke var åpen så lenge det første teltet fortsatt sto.
9Dette er et bilde på den nåværende tid: Etter denne ordningen blir det båret fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som dyrker Gud, fullkommen på samvittigheten.
11Men da Kristus kom som øversteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden,
13og gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se enden på det som ble borte.
14Men deres sinn ble forherdet. For helt til i dag ligger det samme sløret over lesningen av den gamle pakt og blir ikke tatt bort, for det blir tatt bort i Kristus.
11«De skal gå til grunne, men du består; de skal alle eldes som en kledning,»
12«du skal rulle dem sammen som en kappe, og de skal bli skiftet ut. Men du er den samme, og dine år tar ikke slutt.»
12For når prestedømmet blir forandret, må det av nødvendighet også skje en forandring av loven.
18Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før.
1For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve virkeligheten. Derfor kan den aldri, med de samme ofrene som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.
2Ellers ville de vel ha opphørt å bli båret fram, for de som tilber, som én gang var blitt renset, ville jo ikke lenger ha noen syndsbevissthet.
3Men ved dem skjer år etter år en påminnelse om synder.
8Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
36Han fortalte dem også en lignelse: Ingen river en lapp av et nytt plagg og setter den på et gammelt; ellers river han det nye, og lappen fra det nye passer ikke til det gamle.
37Og ingen heller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vinen sprenge sekkene, den blir spilt ut, og sekkene blir ødelagt.
38Nei, ny vin må fylles i nye skinnsekker. Da blir begge bevart.
39Og ingen som har drukket gammel vin, vil straks ha ny; han sier: Den gamle er bedre.
27Og dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.
11For dersom det som blir avskaffet, kom med herlighet, hvor mye mer er da ikke det som består, i herlighet.
17For se, jeg skaper nye himler og en ny jord. De første ting skal ikke lenger huskes, de skal ikke komme opp i hjertet.
20Han sa: Dette er blodet fra den pakt som Gud har fastsatt for dere.
17Dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud, med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet blir satt ut av kraft.
28For loven innsetter mennesker som øversteprester, mennesker med svakhet; men edsordet, som kom etter loven, innsetter Sønnen, fullendt til evig tid.
27Dette «ennå en gang» viser at de ting som blir rystet, fordi de er skapt, blir fjernet, for at de som ikke kan rystes, skal bli stående.
1Også den første pakt hadde forskrifter for gudstjenesten og en jordisk helligdom.
21Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. Ellers river den nye lappen i det gamle, og riften blir verre.
10Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i svunne tider, lenge før oss.
17Derfor ville Gud i enda større grad vise løftets arvinger hvor uforanderlig hans beslutning er, og han bekreftet det med en ed,
22Så mye mer er Jesus blitt garant for en bedre pakt.