Jeremia 42:3
Må Herren din Gud vise oss hvilken vei vi skal gå, og hva vi skal gjøre.
Må Herren din Gud vise oss hvilken vei vi skal gå, og hva vi skal gjøre.
så Herren din Gud kan vise oss den veien vi skal gå, og det vi skal gjøre.
«Må Herren din Gud kunngjøre for oss veien vi skal gå og det vi skal gjøre.»
Måtte HERREN din Gud vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.
'La Herren din Gud fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'
Så må Herren din Gud vise oss den vei vi skal gå, og det vi skal gjøre.»
At Herren din Gud må vise oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.
Be om at Herren din Gud vil vise oss veien vi skal gå, og hva vi skal gjøre.
Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.»
Så Herren din Gud kan vise oss veien vi skal gå og det vi skal gjøre.
At Herren, din Gud, skal vise oss den vei vi skal gå, og hva vi bør gjøre.
Så Herren din Gud kan vise oss veien vi skal gå og det vi skal gjøre.
Måtte Herren din Gud fortelle oss den vei vi skal gå og det vi skal gjøre.»
May the LORD your God tell us the way we should walk and the thing we should do."
La Herren, din Gud, fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'
at Herren din Gud ville give os til kjende den Vei, som vi skulle vandre paa, og den Ting, som vi skulle gjøre.
That the LORD thy God may shew us the way wherein we may walk, and the thing that we may do.
Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå, og hva vi skal gjøre.»
That the LORD your God may show us the way in which we may walk, and the thing that we may do.
That the LORD thy God may shew us the way wherein we may walk, and the thing that we may do.
at Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.
Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå, og det vi skal gjøre.»
at Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå, og hva vi skal gjøre.
At Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.
that the LORDE thy God maye shewe vs a waye to go in, & tell vs, what we shulde do.
That the Lord thy God may shewe vs the way wherein wee may walke, and the thing that we may doe.
That the Lorde thy God may shewe vs a way to go in, and tell vs what we shoulde do.
That the LORD thy God may shew us the way wherein we may walk, and the thing that we may do.
that Yahweh your God may show us the way in which we should walk, and the thing that we should do.
and Jehovah thy God doth declare to us the way in which we walk, and the thing that we do.'
that Jehovah thy God may show us the way wherein we should walk, and the thing that we should do.
that Jehovah thy God may show us the way wherein we should walk, and the thing that we should do.
That the Lord your God may make clear to us the way in which we are to go and what we are to do.
that Yahweh your God may show us the way in which we should walk, and the thing that we should do.
Pray that the LORD your God will tell us where we should go and what we should do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da kom alle hærførerne, Johanan, sønn av Kareah, og Jezanja, sønn av Hosjaja, og hele folket, fra liten til stor, fram.
2De sa til profeten Jeremia: La vår bønn, vær så snill, få komme fram for deg! Be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare noen få igjen av den store mengden, slik du selv ser.
5Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.
4Profeten Jeremia sa til dem: Jeg har hørt. Se, jeg vil be til Herren deres Gud slik dere har sagt. Og alt det ord Herren svarer dere, vil jeg gjøre kjent for dere; jeg skal ikke holde noe tilbake.
5De sa til Jeremia: Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss dersom vi ikke gjør alt det som Herren din Gud sender deg til oss med; det vil vi gjøre.
6Enten det er godt eller vondt, vil vi lyde Herren vår Guds røst—til ham sender vi deg—, for at det skal gå oss godt når vi lyder Herren vår Guds røst.
40La oss ransake våre veier og granske dem og vende tilbake til Herren.
4Vis meg dine veier, Herre, lær meg dine stier.
58Må han bøye våre hjerter mot seg, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud, forskrifter og lover, som han bød våre fedre.
20For dere har bedratt dere selv. Dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: «Be for oss til Herren vår Gud, og alt det Herren vår Gud sier, skal du fortelle oss, og det vil vi gjøre.»
13Om jeg da virkelig har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og se: Dette folket er ditt folk.
22La dem komme og fortelle oss det som skal hende! Fortell de første ting, hva de var, så vi kan legge oss det på hjertet og kjenne deres utgang; eller la oss høre det som kommer.
23Si hva som kommer senere, så vi kan vite at dere er guder. Gjør godt eller gjør ondt, så blir vi forferdet og ser det sammen.
9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
31så de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dagene de lever på jorden som du gav våre fedre.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
2Spør Herren for oss, for Nebukadnesar, Babylons konge, fører krig mot oss. Kanskje Herren gjør med oss etter alle sine under, så han trekker seg tilbake fra oss.
31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32Dersom du går med oss, skal det være slik: Det gode Herren gjør mot oss, vil vi gjøre vel mot deg.
12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
23Den gangen bønnfalt jeg Herren og sa:
16Så sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de urgamle stiene: Hvor er den gode vei? Gå på den, så finner dere ro for sjelene deres! Men de sa: Vi vil ikke gå.
27Herren gjorde som Moses hadde sagt: Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Det ble ikke én igjen.
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud sier! Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg; vi vil høre det og gjøre det.
13Gå og søk Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss fordi fedrene våre ikke har hørt på denne bokens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i den om oss.
18Da sa han: La meg få se din herlighet.
40Og nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.
2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
6Erkjenn ham på alle dine veier, så gjør han stiene dine rette.
11Lær meg din vei, Herre, og led meg på jevn sti for mine fienders skyld.
3Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren vår Gud.»
3Hold det som Herren, din Gud, har pålagt deg: Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, rettsregler og vitnesbyrd, slik det står skrevet i Moses’ lov, så du lykkes i alt du gjør og overalt du vender deg.
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels begjæring, så du hører dem hver gang de roper til deg.
21Gå og søk Herren for meg og for den som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utrøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.
17Nei, vi vil gjøre alt det som er gått ut av vår munn: Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – både vi og fedrene våre, kongene våre og stormennene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød i overflod, vi hadde det godt, og vi opplevde ingen ulykke.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det—må Herren selv kreve det av oss.
19Lær oss hva vi skal si til ham; vi kan ikke legge saken fram på grunn av mørket.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
15Herren, Israels Gud, du er rettferdig! For vi er blitt stående tilbake som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for ingen kan stå fram for deg på grunn av dette.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner godt, bare fri oss nå i dag.
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,
17For Herren vår Gud, han er den som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra trellehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne, og som voktet oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.