Jeremia 48:17
Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner navnet hans! Si: «Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven?»
Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner navnet hans! Si: «Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven?»
Alle som er omkring ham, klag over ham! Og alle som kjenner navnet hans, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!
Sørg over det, alle dere som bor rundt det, og alle som kjenner dets navn! Si: Å, at den sterke staven er brutt, den herlige staven!
Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner hans navn; si: 'Hvordan er den sterke stav og det praktfulle septer blitt knust!'
Alle som er rundt den, klag over den; og alle som kjenner dens navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
Alle dere som er omkring ham, sørg over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre staven!
Vis medynk med den, alle dere som bor rundt omkring, og alle som kjenner navnet, si: Hvordan er den sterke stokken, den vakre staven, brutt?
Sørg over ham, alle hans naboer, alle som kjenner hans navn. Si: 'Hvordan er staven av styrke brutt, staven av prakt!'
Alle dere som er omkring ham, klag over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre kjeppen!
Alle som er nær ham, sørg for ham; og alle som kjenner navnet hans, skal si: ‘Hvordan er den sterke staven knust, og den vakre staven brutt?’
Alle dere som er omkring ham, klag over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre kjeppen!
Sørg over henne, alle hennes naboer, og alle som kjenner henne ved navn. Si: 'Hvordan er maktens stav og herlighetens septer brutt?'
Mourn for her, all you who surround her, and all who know her name; say, 'How the mighty rod of strength and the glorious staff is broken!'
Ha medfølelse med ham, alle som bor omkring ham, og alle som kjenner hans navn. Si: Hvordan er den sterke staven brutt, den praktfulle staven!
Haver Medynk med den, alle I, (som boe) trindt omkring den, og alle, som kjende dens Navn; siger: Hvorledes er en stærk Kjep, en deilig Stav sønderbrudt?
All ye that are about him, bemoan him; and all ye that know his name, say, How is the strong staff broken, and the beautiful rod!
Alle dere som er rundt ham, sørg over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
All you who are around him, bemoan him; and all you who know his name say, 'How is the strong staff broken, the beautiful rod!'
All ye that are about him, bemoan him; and all ye that know his name, say, How is the strong staff broken, and the beautiful rod!
Alle dere som er omkring ham, sørg for ham, og alle dere som kjenner hans navn: si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner hans navn, si: 'Hvordan er den sterke staven brutt, herlighetens stav!'
Alle som er rundt ham, klag over ham, alle som kjenner hans navn; si: 'Hvordan er staven som var sterk, brutt, den vakre staven!'
Alle dere som er omkring ham, sørg over ham, og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brukket, den vakre grenen!
All hir neghbours shall mourne for her, and all they that knowe hir name, shal saye: O how happeneth it, that the stronge staff and the goodly rod is thus broken?
All ye that are about him, mourne for him, and all ye that knowe his name, say, Howe is the strong staffe broken, and the beautifull rod!
All ye neighbours mourne for her, and all ye that knowe her name, say, O howe happeneth it that the strong staffe and the goodly rodde is thus broken?
All ye that are about him, bemoan him; and all ye that know his name, say, How is the strong staff broken, [and] the beautiful rod!
All you who are round about him, bemoan him, and all you who know his name; say, How is the strong staff broken, the beautiful rod!
Bemoan for him, all ye round about him, And all knowing his name, say ye: How hath it been broken, the staff of strength, The rod of beauty.
All ye that are round about him, bemoan him, and all ye that know his name; say, How is the strong staff broken, the beautiful rod!
All ye that are round about him, bemoan him, and all ye that know his name; say, How is the strong staff broken, the beautiful rod!
All you who are round about him, give signs of grief for him, and all you who have knowledge of his name, say, How is the strong rod broken, even the beautiful branch!
All you who are around him, bemoan him, and all you who know his name; say, How is the strong staff broken, the beautiful rod!
Mourn for that nation, all you nations living around it, all of you nations that know of its fame. Mourn and say,‘Alas, its powerful influence has been broken! Its glory and power have been done away!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, sin tillit.
14Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.
37For hvert hode er barbert, hvert skjegg klippet; alle hender er skåret opp, og om hoftene er sekkestrie.
38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.
39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
18Stig ned fra din herlighet og sett deg i tørsten, du som bor i Dibon, Dibon-datter! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.
19Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og den som slipper unna: «Hva har hendt?»
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
24over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast og blir også selv til latter.
7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.
8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!
4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.
5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.
41Byene er tatt, festningene er erobret. Den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Skrekk, fallgrop og snare kommer over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
7Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
2Moab gikk opp til templet, og Dibon til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det skallethet, hvert skjegg er barbert.
3I byens gater kler de seg i sekkestrie; på hustakene og på torgene jamrer alle, de synker sammen i gråt.
4Hesjbon og Eleale roper, deres røst høres helt til Jahas. Derfor skriker Moabs krigere; hans indre skjelver.
5Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.
45I Hesjbons skygge stanset de flyktende, kraftløse. For ild gikk ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og kronen på hodet til de larmende.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
47Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.
5Herren har brutt de ugudeliges stav, herskernes septer.
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
8Ødeleggeren kommer til hver by; ingen by skal gå fri. Dalen går til grunne, og sletten blir lagt øde, sier Herren.
33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.
34Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.
11Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod, hans stolthet og hans overmot og hans stolte hjerte.
20Gå opp på Libanon og rop, i Basjan, la din røst lyde! Rop fra Abarim! For alle dine elskere er knust.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
14Men nå har Herren talt: Om tre år, slik en leiekar regner årene, blir Moabs herlighet ringe, med all hans store mengde; og det som er igjen, blir lite, helt lite, ikke mektig.
19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
41Du har brutt ned alle hans murer, du har gjort hans festninger til ruiner.