Jeremia 48:17

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner navnet hans! Si: «Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 9:4 : 4 For hver krigsstøvel som tramper i larmen, og hver kappe dynket i blod, skal brennes opp og blir til brensel for ilden.
  • Jes 10:5 : 5 Ve, Assur, min vredes kjepp; staven i deres hånd er min harme.
  • Jes 14:4-5 : 4 da skal du ta opp denne spottesangen mot kongen av Babylon og si: Hvordan er undertrykkeren opphørt, hvordan har hans tyranni stilnet! 5 Herren har brutt de ugudeliges stav, herskernes septer.
  • Jes 16:8 : 8 For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.
  • Jer 9:17-20 : 17 La dem skynde seg og stemme i klagesang over oss, så våre øyne renner med tårer og våre øyelokk flyter over av vann. 18 For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre. 19 Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang. 20 For døden har steget inn gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utrydde barnet ute på gaten og de unge mennene fra torgene.
  • Jer 48:31-33 : 31 Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg. 32 Med Jasers gråt gråter jeg over deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaserhavet. Over din sommerfrukt og din vinhøst har ødeleggeren falt. 33 Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.
  • Jer 48:39 : 39 Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
  • Esek 19:11-14 : 11 Hun fikk sterke staver, til septer for herskere. Hennes vekst ruvet over de tette grenene, og den ble synlig i sin høyde, med mange grener. 12 Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den. 13 Nå er hun plantet i ørkenen, i et land med tørke og tørst. 14 Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
  • Sak 11:10-14 : 10 Så tok jeg staven min, Yndest, og brøt den for å oppheve pakten min som jeg hadde sluttet med alle folkene. 11 Og den ble brutt den dagen. Da forsto de ringe i flokken, de som holdt øye med meg, at det var Herrens ord. 12 Så sa jeg til dem: Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg lønnen min; hvis ikke, la det være. De veide opp lønnen min: tretti sølvstykker. 13 Da sa Herren til meg: Kast det til pottemakeren — den prektige prisen jeg var verd i deres øyne! Jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem i Herrens hus, til pottemakeren. 14 Så brøt jeg den andre staven min, Bånd, for å oppheve brorskapet mellom Juda og Israel.
  • Åp 18:14-20 : 14 Og frukten som din sjel begjærte, er gått bort fra deg; alt det kostelige og strålende er gått bort fra deg, og aldri mer skal du finne dem. 15 Kjøpmennene for disse varene, de som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, mens de gråter og sørger, 16 og sier: Ve, ve over den store byen, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og smykket med gull, edelsteiner og perler! 17 For på én time ble en slik rikdom lagt øde. Og hver styrmann og hele mannskapet på skipene og sjøfolkene, ja alle som arbeider på havet, sto på avstand, 18 og de ropte mens de så røyken fra hennes brann: Hvem er lik den store byen! 19 De kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og sørget og sa: Ve, ve over den store byen, som gjorde alle rike som hadde skip på havet, ved hennes kostbarhet! For på én time er hun blitt lagt øde. 20 Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige og apostler og profeter! For Gud har latt deres dom gå over henne.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    13Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, sin tillit.

    14Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?

    15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.

    16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.

  • 80%

    36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.

    37For hvert hode er barbert, hvert skjegg klippet; alle hender er skåret opp, og om hoftene er sekkestrie.

    38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.

    39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.

  • 79%

    18Stig ned fra din herlighet og sett deg i tørsten, du som bor i Dibon, Dibon-datter! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.

    19Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og den som slipper unna: «Hva har hendt?»

    20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.

  • 78%

    24over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.

    25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.

    26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast og blir også selv til latter.

  • 77%

    7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.

    8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.

  • 77%

    1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.

    2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.

    3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!

    4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.

    5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.

  • 31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.

  • 74%

    41Byene er tatt, festningene er erobret. Den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød.

    42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.

    43Skrekk, fallgrop og snare kommer over deg, du som bor i Moab, sier Herren.

  • 74%

    7Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.

    8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.

  • 73%

    1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.

    2Moab gikk opp til templet, og Dibon til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det skallethet, hvert skjegg er barbert.

    3I byens gater kler de seg i sekkestrie; på hustakene og på torgene jamrer alle, de synker sammen i gråt.

    4Hesjbon og Eleale roper, deres røst høres helt til Jahas. Derfor skriker Moabs krigere; hans indre skjelver.

    5Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.

  • 72%

    45I Hesjbons skygge stanset de flyktende, kraftløse. For ild gikk ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og kronen på hodet til de larmende.

    46Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.

    47Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.

  • 5Herren har brutt de ugudeliges stav, herskernes septer.

  • 14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.

  • 8Ødeleggeren kommer til hver by; ingen by skal gå fri. Dalen går til grunne, og sletten blir lagt øde, sier Herren.

  • 71%

    33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.

    34Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.

  • 11Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.

  • 29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod, hans stolthet og hans overmot og hans stolte hjerte.

  • 20Gå opp på Libanon og rop, i Basjan, la din røst lyde! Rop fra Abarim! For alle dine elskere er knust.

  • 12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.

  • 12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

  • 19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?

  • 14Men nå har Herren talt: Om tre år, slik en leiekar regner årene, blir Moabs herlighet ringe, med all hans store mengde; og det som er igjen, blir lite, helt lite, ikke mektig.

  • 19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!

  • 41Du har brutt ned alle hans murer, du har gjort hans festninger til ruiner.