Jobs bok 41:20

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Pilen fra buen jager ham ikke på flukt; for ham blir slyngesteiner som halm.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 1:13-14 : 13 Herrens ord kom til meg for annen gang: Hva ser du? Jeg sa: Jeg ser en kokende gryte; den heller fra nord. 14 Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    21Køller blir regnet som halm; han ler av skramlingen fra lansen.

    22Under ham er skarpe potteskår; over gjørmen brer han en treskeslede.

  • 87%

    18Sverdet som når ham, står maktesløst; det samme gjør spyd, kastepil og kastespyd.

    19Jern regner han som halm, og bronse som råttent tre.

  • 9Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull flammet opp fra ham.

  • 8Da skalv jorden og ristet, fjellenes grunnvoller skalv; de ristet, for han var vred.

  • 30Han slipper ikke unna mørket; flammen tørker ut skuddet hans, og han drives bort av pusten fra Guds munn.

  • 18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.

  • 13Fra glansen foran ham blusset ildkull opp.

  • 20Får du den til å hoppe som en gresshoppe? Den stolte fnysingen hans vekker redsel.

  • 70%

    27Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, hans vrede brenner, og byrden er tung; hans lepper er fulle av harme, og hans tunge er som en fortærende ild.

    28Hans pust er som en oversvømmende bekk som når helt opp til halsen; han siktar folkeslagene i ødeleggelsens såld og legger en villfarende grime på folks kjever.

  • 24Kan noen ta den for øynene på den? Med snarer – kan man bore hull i nesen hans?

  • 70%

    25Han drar pilen ut – den kommer ut av ryggen; den glinsende odden ut av hans galle. Redslene faller over ham.

    26Dypeste mørke er lagt på lur for hans skatter; en ild som ingen har blåst opp, skal fortære ham. Det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.

  • 9Ved Guds åndedrag går de til grunne, ved hans vredes pust blir de fortært.

  • 3En ild går foran ham og brenner opp hans fiender rundt omkring.

  • 69%

    9Hennes bekker blir til bek, og støvet hennes til svovel; landet blir til brennende bek.

    10Den slukkes ikke, verken natt eller dag; røyken stiger opp til evig tid. Fra slekt til slekt skal den ligge øde; ingen går gjennom den, for evig og alltid.

  • 11Dere unnfanger halm og føder stubb; deres pust er en ild som skal fortære dere.

  • 2Hør, hør buldringen i hans røst, bruset som går ut av hans munn.

  • 14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.

  • 5Pest gikk foran ham, og en brennende feber fulgte i hans spor.

  • 9Fra sitt kammer kommer stormen, og kulden fra nordavindene.

  • 69%

    17Slik så jeg hestene i synet og dem som satt på dem: De hadde brystpanser som var ildrøde, mørkeblå og svovelgule. Hestenes hoder var som løvehoder, og av munnene deres kom det ild, røyk og svovel.

    18Av disse tre ble en tredjedel av menneskene drept: av ilden, røyken og svovelet som kom ut av munnene deres.

  • 2Ingen er så fryktløs at han våger å vekke ham; hvem kan da stille seg opp for meg?

  • 33Tordenen vitner om ham; også buskapen varsler stormen som stiger opp.

  • 5Den ugudeliges lys slukkes, og flammen fra hans ild skinner ikke.

  • Nah 1:5-6
    2 vers
    68%

    5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.

    6Hvem kan holde stand for hans vrede, hvem kan reise seg mot gløden av hans harme? Hans vrede blir utøst som ild, og klippene knuses av ham.

  • 2Han åpnet brønnen i avgrunnen, og røyk steg opp fra brønnen, som røyken fra en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røyken fra brønnen.

  • 24I uro og raseri sluker den bakken; den står ikke stille når hornet lyder.

  • 3Skjul ikke ansiktet ditt for meg på nødens dag! Vend øret til meg; den dagen jeg roper, skynd deg og svar meg.

  • 2Da du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke ventet, steg du ned; foran deg smeltet fjellene.

  • 68%

    14I nakken hans har styrken sitt tilhold; foran ham danser angsten.

    15Kjøttfoldene hans sitter tett; de er støpt fast på ham og lar seg ikke rikke.

  • 16Da kom havets dype renner til syne, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved åndepusten fra hans nese.

  • 32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.

  • 5De sier: «Hold deg for deg selv, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn deg.» Dette er røyk i min nese, en ild som brenner hele dagen.

  • 14Maten blir forvandlet i hans innvoller, til hoggormers gift i hans indre.

  • 14Se, de er som halm: Ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens kraft. Det er ikke en glød å varme seg ved, ingen ild å sitte ved.

  • 9La dem være som en snegl som går i oppløsning mens den kryper, som et dødfødt barn som aldri fikk se solen.

  • 12Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.

  • 31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.

  • 10Når det gjelder lederen for dem som omringer meg, la ondskapen fra deres lepper dekke dem.

  • 5Herre, bøy himmelen og stig ned, rør ved fjellene så de ryker.

  • 27En fordervet mann planlegger ondt; på leppene hans er det som en brennende ild.

  • 18Hele Sinai-fjellet stod i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv sterkt.