Jobs bok 20:25
Han drar pilen ut – den kommer ut av ryggen; den glinsende odden ut av hans galle. Redslene faller over ham.
Han drar pilen ut – den kommer ut av ryggen; den glinsende odden ut av hans galle. Redslene faller over ham.
Den er dratt og går ut av kroppen; ja, den glinsende odden kommer ut av gallen hans. Redslene kommer over ham.
Han drar den ut, og den kommer ut av ryggen; den glitrende odden går ut fra gallen hans; redsler kommer over ham.
Den dras ut og går gjennom kroppen; det blinkende sverdet går ut av hans galle. Redsler kommer over ham.
En pil trekkes ut av hans kropp; en skinnende spydspiss kastes ut; frykt kommer over ham.
Den er dratt ut og kommer ut av kroppen; ja, den glitrende spydspissen kommer ut fra hans galle: frykter omringer ham.
Det er trukket ut, og kommer ut fra kroppen hans; ja, det glitrende sverdet kommer ut fra hans gall; skrekkene hviler over ham.
Gud trakk sitt sverd, og det gikk ut av hans indre som en lynflamme, og det skal gå ut av hans galle; redsler skal være over ham.
En pil går gjennom hans kropp, lynet fra pilen stikker ut av hans lever; frykt kommer over ham.
Den er trukket, og kommer ut av hans kropp; ja, det skinnende sverdet kommer ut av hans galle: redsler er over ham.
Den er spent og kommer ut av kroppen; ja, det glitrende sverdet stiger frem fra hans galle, og redselen er over ham.
Den er trukket, og kommer ut av hans kropp; ja, det skinnende sverdet kommer ut av hans galle: redsler er over ham.
Den trekkes ut, og kommer ut av hans rygg, og det glitrende fra hans galle; redsler kommer over ham.
It is drawn out and comes forth from his body; the glittering point comes out of his gallbladder; terrors come over him.
Et våpen trekkes ut av sin kropp, og et lyn ut av hans galle; redsler kommer over ham.
(Gud) uddrog sit Sværd, og det gik ud af hans Liv, og (som) en Lynild skal det gaae ud af hans Galde; Forfærdelser (skulle være) over ham.
It is drawn, and cometh out of the body; yea, the glittering sword cometh out of his gall: terrors are upon him.
Den blir trukket ut, og kommer ut av kroppen; ja, det glitrende sverdet kommer ut av gallen: redsler kommer over ham.
It is drawn, and comes out of the body; yes, the glittering sword comes out of his gall; terrors are upon him.
It is drawn, and cometh out of the body; yea, the glittering sword cometh out of his gall: terrors are upon him.
Han trekker det ut, og det kommer ut av hans kropp. Ja, den glitrende spissen kommer ut av hans lever. Redslene er over ham.
En pil er trukket, og den kommer ut fra hans kropp, og et lysende våpen går ut fra hans galle. Skrekk er over ham.
Han drar det frem, og det kommer ut av kroppen hans; Ja, den glitrende spissen kommer ut av hans galle: Redslene er over ham.
Han trekker den ut, og den kommer ut av hans rygg; dens skinnende spiss kommer ut av hans side; han er overmannet av frykt.
The arowe shal be taken forth, & go out at his backe, and a glisteringe swearde thorow ye gall of him, feare shal come vpo him.
The arrowe is drawen out, and commeth forth of the body, & shineth of his gall, so feare commeth vpon him.
The arowe is taken foorth and gone out of the quiuer, and a glistering sword through the gall of him: so feare shall come vpon him.
It is drawn, and cometh out of the body; yea, the glittering sword cometh out of his gall: terrors [are] upon him.
He draws it forth, and it comes out of his body. Yes, the glittering point comes out of his liver. Terrors are on him.
One hath drawn, And it cometh out from the body, And a glittering weapon from his gall proceedeth. On him `are' terrors.
He draweth it forth, and it cometh out of his body; Yea, the glittering point cometh out of his gall: Terrors are upon him.
He draweth it forth, and it cometh out of his body; Yea, the glittering point cometh out of his gall: Terrors are upon him.
He is pulling it out, and it comes out of his back; and its shining point comes out of his side; he is overcome by fears.
He draws it forth, and it comes out of his body. Yes, the glittering point comes out of his liver. Terrors are on him.
When he pulls it out and it comes out of his back, the gleaming point out of his liver, terrors come over him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Når hans overflod er på sitt høyeste, får han trange kår; alle elendiges hender kommer over ham.
23Mens han fyller sin mage, sender Gud sin brennende vrede inn i ham og lar den regne over ham under måltidet.
24Han flykter fra jernvåpen; en bronsebue gjennomborer ham.
22Den ler av frykt og blir ikke skremt; den snur ikke tilbake for sverdet.
23Koggeret klirrer mot den, spydets blad og kastespydet glitrer.
26Dypeste mørke er lagt på lur for hans skatter; en ild som ingen har blåst opp, skal fortære ham. Det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.
27Himmelen avslører hans skyld, og jorden reiser seg mot ham.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.
14Maten blir forvandlet i hans innvoller, til hoggormers gift i hans indre.
15Han slukte rikdom, men Gud lar ham kaste det opp; Gud driver det ut av magen hans.
16Han suger hoggormgift; en huggorms tunge dreper ham.
25På jorden finnes det ingen som hans like; han er laget uten frykt.
26Han ser ned på alt som er høyt; han er konge over alle stolte dyr.
10Da skal alt levende kjenne at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake mer.
11Og du, menneskesønn, stønn med knuste hofter og i bitter smerte; stønn for øynene på dem.
25Utenfor skal sverdet gjøre barnløse, og inne skal redselen råde; både ung mann og jomfru, spebarn og olding.
11Redsler skremmer ham på alle kanter og jager ham i hælene.
12Hans kraft tæres av sult, og ulykke står klar ved hans side.
13Det fortærer delene av huden hans; dødens førstefødte fortærer lemmene hans.
14Han rykkes bort fra sitt trygge telt og føres fram til skrekkenes konge.
21Lyden av redsler er i hans ører; når han er i fred, kommer en ødelegger over ham.
22Han våger ikke å tro at han skal vende tilbake fra mørket; sverdet venter ham.
21Køller blir regnet som halm; han ler av skramlingen fra lansen.
22Under ham er skarpe potteskår; over gjørmen brer han en treskeslede.
13Han lot pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine innvoller.
20Redslene når ham som vannmassene; om natten stjeler en storm ham bort.
20Midt blant dem som er drept med sverd, skal de falle. Et sverd er satt; dra henne bort, og hele hennes mengde!
21De mektige heltene skal tale til ham fra dødsriket, om hans hjelpere: De har gått ned, de ligger der – de uomskårne, de som er drept med sverd.
23Til en pil skjærer gjennom leveren hans, som en fugl som skynder seg mot snaren, uten å vite at det gjelder livet.
24Trengsel og angst skremmer ham, de overmanner ham som en konge klar til angrep.
18så han holder hans sjel borte fra graven og hans liv fra å gå under ved sverdet.
30Han slipper ikke unna mørket; flammen tørker ut skuddet hans, og han drives bort av pusten fra Guds munn.
15For de har flyktet for sverd, for det dragne sverd, for den spente bue og for krigens tyngde.
22Også håndtaket gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg rundt bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen; og avføringen kom ut.
29så frykt heller sverdet! For vrede fører til straff ved sverdet, så dere skal vite at det finnes en dom.
4For Den Allmektiges piler sitter i meg, min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller seg opp mot meg.
21Kroppen hans tæres bort så den ikke lenger synes, og knoklene, som før var skjult, blir blottlagt.
22Hans sjel er nær ved graven, hans liv ved dødens sendebud.
5Jeg sa: Akk, Herre Gud! De sier om meg: «Er det ikke bare lignelser?»
22Den kaster seg over ham uten å spare; han flykter fra dens hånd.
13Reis deg, Herre, gå ham i møte, bøy ham ned! Redd min sjel fra den onde ved ditt sverd.
19Han er det fremste av Guds gjerninger; hans skaper kan nærme seg ham med sitt sverd.
26Han stormer mot ham med strakt nakke, med de tykke skjoldbuene sine.
21Han rakte hendene ut mot dem han var i fred med; han brøt sin pakt.
19Jern regner han som halm, og bronse som råttent tre.
15Det er skjerpet for å slakte, polert så det blinker som lyn. Skal vi da juble? Min sønns septer forakter hvert tre.
3Rytteren stormer fram, sverdets flamme og spydets glans; en mengde drepte, hauger av lik – ingen ende på kroppene; de snubler over sine lik.
2Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i koggeret sitt gjemte han meg.