Jobs bok 20:25

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han drar pilen ut – den kommer ut av ryggen; den glinsende odden ut av hans galle. Redslene faller over ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 16:13 : 13 Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.
  • Job 18:11 : 11 Redsler skremmer ham på alle kanter og jager ham i hælene.
  • 5 Mos 32:41 : 41 når jeg kvesser mitt lynende sverd og min hånd griper til dom, vil jeg ta hevn over mine motstandere og gjengjelde dem som hater meg.
  • 2 Sam 18:14 : 14 Da sa Joab: «Jeg vil ikke vente slik med deg.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde, der han hang i terebinten.
  • Job 6:4 : 4 For Den Allmektiges piler sitter i meg, min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller seg opp mot meg.
  • Job 15:21 : 21 Lyden av redsler er i hans ører; når han er i fred, kommer en ødelegger over ham.
  • Job 27:20 : 20 Redslene når ham som vannmassene; om natten stjeler en storm ham bort.
  • Sal 7:12 : 12 Gud er en rettferdig dommer, en Gud som viser harme hver dag.
  • Sal 73:19 : 19 Hvordan blir de til ruin i et øyeblikk! De blir feid bort, tar slutt under forferdelser.
  • Sal 88:15 : 15 Hvorfor, Herre, støter du meg bort? Hvorfor skjuler du ansiktet ditt for meg?
  • Jer 20:3-4 : 3 Dagen etter slapp Pashhur Jeremia ut av stokken. Da sa Jeremia til ham: Herren har ikke kalt navnet ditt Pashhur, men: «Skrekk fra alle kanter.» 4 For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til skrekk for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendenes sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i hendene på kongen av Babylon; han skal føre dem i eksil til Babylon og slå dem med sverd.
  • 2 Kor 5:11 : 11 Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    22Når hans overflod er på sitt høyeste, får han trange kår; alle elendiges hender kommer over ham.

    23Mens han fyller sin mage, sender Gud sin brennende vrede inn i ham og lar den regne over ham under måltidet.

    24Han flykter fra jernvåpen; en bronsebue gjennomborer ham.

  • 76%

    22Den ler av frykt og blir ikke skremt; den snur ikke tilbake for sverdet.

    23Koggeret klirrer mot den, spydets blad og kastespydet glitrer.

  • 75%

    26Dypeste mørke er lagt på lur for hans skatter; en ild som ingen har blåst opp, skal fortære ham. Det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.

    27Himmelen avslører hans skyld, og jorden reiser seg mot ham.

  • 13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.

  • 74%

    14Maten blir forvandlet i hans innvoller, til hoggormers gift i hans indre.

    15Han slukte rikdom, men Gud lar ham kaste det opp; Gud driver det ut av magen hans.

    16Han suger hoggormgift; en huggorms tunge dreper ham.

  • 74%

    25På jorden finnes det ingen som hans like; han er laget uten frykt.

    26Han ser ned på alt som er høyt; han er konge over alle stolte dyr.

  • 73%

    10Da skal alt levende kjenne at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake mer.

    11Og du, menneskesønn, stønn med knuste hofter og i bitter smerte; stønn for øynene på dem.

  • 25Utenfor skal sverdet gjøre barnløse, og inne skal redselen råde; både ung mann og jomfru, spebarn og olding.

  • 72%

    11Redsler skremmer ham på alle kanter og jager ham i hælene.

    12Hans kraft tæres av sult, og ulykke står klar ved hans side.

    13Det fortærer delene av huden hans; dødens førstefødte fortærer lemmene hans.

    14Han rykkes bort fra sitt trygge telt og føres fram til skrekkenes konge.

  • 71%

    21Lyden av redsler er i hans ører; når han er i fred, kommer en ødelegger over ham.

    22Han våger ikke å tro at han skal vende tilbake fra mørket; sverdet venter ham.

  • 71%

    21Køller blir regnet som halm; han ler av skramlingen fra lansen.

    22Under ham er skarpe potteskår; over gjørmen brer han en treskeslede.

  • 13Han lot pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine innvoller.

  • 20Redslene når ham som vannmassene; om natten stjeler en storm ham bort.

  • 70%

    20Midt blant dem som er drept med sverd, skal de falle. Et sverd er satt; dra henne bort, og hele hennes mengde!

    21De mektige heltene skal tale til ham fra dødsriket, om hans hjelpere: De har gått ned, de ligger der – de uomskårne, de som er drept med sverd.

  • 23Til en pil skjærer gjennom leveren hans, som en fugl som skynder seg mot snaren, uten å vite at det gjelder livet.

  • 24Trengsel og angst skremmer ham, de overmanner ham som en konge klar til angrep.

  • 18så han holder hans sjel borte fra graven og hans liv fra å gå under ved sverdet.

  • 30Han slipper ikke unna mørket; flammen tørker ut skuddet hans, og han drives bort av pusten fra Guds munn.

  • 15For de har flyktet for sverd, for det dragne sverd, for den spente bue og for krigens tyngde.

  • 22Også håndtaket gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg rundt bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen; og avføringen kom ut.

  • 29så frykt heller sverdet! For vrede fører til straff ved sverdet, så dere skal vite at det finnes en dom.

  • 4For Den Allmektiges piler sitter i meg, min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller seg opp mot meg.

  • 70%

    21Kroppen hans tæres bort så den ikke lenger synes, og knoklene, som før var skjult, blir blottlagt.

    22Hans sjel er nær ved graven, hans liv ved dødens sendebud.

  • 5Jeg sa: Akk, Herre Gud! De sier om meg: «Er det ikke bare lignelser?»

  • 22Den kaster seg over ham uten å spare; han flykter fra dens hånd.

  • 13Reis deg, Herre, gå ham i møte, bøy ham ned! Redd min sjel fra den onde ved ditt sverd.

  • 19Han er det fremste av Guds gjerninger; hans skaper kan nærme seg ham med sitt sverd.

  • 26Han stormer mot ham med strakt nakke, med de tykke skjoldbuene sine.

  • 21Han rakte hendene ut mot dem han var i fred med; han brøt sin pakt.

  • 19Jern regner han som halm, og bronse som råttent tre.

  • 15Det er skjerpet for å slakte, polert så det blinker som lyn. Skal vi da juble? Min sønns septer forakter hvert tre.

  • 3Rytteren stormer fram, sverdets flamme og spydets glans; en mengde drepte, hauger av lik – ingen ende på kroppene; de snubler over sine lik.

  • 2Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i koggeret sitt gjemte han meg.