Dommernes bok 3:31

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Etter ham kom Sjamgar, sønn av Anat. Han slo seks hundre filistere med en oksepigg, og også han berget Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 5:6 : 6 I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete omveier.
  • Dom 5:8 : 8 De valgte seg nye guder; da var det krig ved portene. Skjold var ikke å se, heller ikke spyd, blant førti tusen i Israel.
  • Dom 2:16 : 16 Da reiste Herren opp dommere, og de berget dem fra hånden til dem som plyndret dem.
  • 1 Sam 17:47 : 47 Og hele denne forsamlingen skal vite at det ikke er med sverd og spyd Herren frelser. For Herren rår for krigen, og han vil gi dere i vår hånd.»
  • 1 Sam 17:50 : 50 Slik seiret David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham. Det var ikke noe sverd i Davids hånd.
  • 1 Kor 1:17 : 17 For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet – ikke med visdom i tale, for at Kristi kors ikke skal tømmes for kraft.
  • Dom 4:1 : 1 Da Ehud var død, gjorde israelittene igjen det som var ondt i Herrens øyne.
  • Dom 4:3-9 : 3 Israelittene ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og han undertrykte israelittene hardt i tjue år. 4 På den tiden var Debora, en profetkvinne, Lappidots kone, dommer i Israel. 5 Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraims fjell-land, og israelittene kom opp til henne for å få dom. 6 Hun sendte bud og kalte til seg Barak, sønn av Abinoam, fra Kedesj i Naftali. Hun sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå til Taborfjellet! Ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon. 7 Jeg vil lokke Sisera, Jabins hærfører, med vognene hans og hele styrken hans til Kisjonsbekken, og jeg vil gi ham i din hånd. 8 Barak sa til henne: Hvis du går med meg, går jeg; men hvis du ikke går med meg, går jeg ikke. 9 Da sa hun: Ja, jeg går med deg. Men den veien du går, vil ikke føre deg ære, for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd. Så brøt Debora opp og dro med Barak til Kedesj. 10 Barak kalte sammen Sebulon og Naftali i Kedesj. Ti tusen mann fulgte ham til fots, og Debora gikk opp sammen med ham. 11 Heber kenitten hadde skilt seg fra kenittene, etterkommere av Hobab, Moses’ svigerfar, og han hadde slått opp teltet sitt ved terebinten i Saannajim, som er ved Kedesj. 12 De meldte til Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde gått opp på Taborfjellet. 13 Da kalte Sisera sammen alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og alle folkene som var med ham, fra Harosjet-Haggojim til Kisjonsbekken. 14 Debora sa til Barak: Reis deg! For dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Se, Herren går foran deg! Da gikk Barak ned fra Taborfjellet, og de ti tusen mennene fulgte etter ham. 15 Herren slo Sisera og alle vognene og hele leiren hans med panikk for sverdets egg foran Barak. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots. 16 Barak forfulgte vognene og hæren helt til Harosjet-Haggojim. Hele Siseras leir falt for sverdets egg; ikke én mann ble igjen. 17 Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone, for det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og huset til Heber kenitten. 18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Sving inn, min herre, sving inn til meg! Vær ikke redd. Han svingte inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe. 19 Han sa til henne: La meg få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til igjen. 20 Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei. 21 Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg, tok hammeren i hånden, listet seg bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans så den gikk ned i bakken. Han var i dyp søvn og utmattet, og han døde. 22 Da kom Barak i hælene på Sisera. Jael gikk ut for å møte ham og sa: Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne, og der lå Sisera død, med teltpluggen i tinningen. 23 Slik ydmyket Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene. 24 Israels hånd la stadig hardere press på Jabin, kongen i Kanaan, til de hadde utryddet Jabin, kongen i Kanaan.
  • Dom 10:7 : 7 Da ble Herren brennende harm mot Israel og overgav dem i filisternes hånd og i ammonittenes hånd.
  • Dom 10:17 : 17 Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
  • Dom 11:4-9 : 4 Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel. 5 Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene. 7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød? 8 De eldste i Gilead svarte Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene; så skal du være vårt overhode over alle som bor i Gilead. 9 Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da skal jeg være deres overhode. 10 De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre. 11 Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sitt overhode og sin anfører. Jefta bar fram alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land? 13 Ammonittenes konge svarte sendebudene til Jefta: Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred. 14 Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge. 15 Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land. 16 For da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj. 17 Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj. 18 Deretter gikk de gjennom ørkenen, de gikk utenom Edoms land og Moabs land, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense. 19 Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: La oss, vi ber, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted. 20 Men Sihon hadde ikke tillit til Israel og lot dem ikke få gå gjennom hans område. Han samlet hele folket sitt, og de slo leir ved Jahas og kjempet mot Israel. 21 Da gav Herren, Israels Gud, Sihon og hele hans folk i Israels hånd. De slo dem, og Israel tok i eie hele amorittenes land, de som bodde i det landet. 22 De tok hele amorittenes område fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 23 Og nå har Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og du skulle ta landet i eie? 24 Er det ikke slik: Det som din gud Kemosj lar deg ta i eie, det tar du i eie; og alt det Herren, vår Gud, har drevet bort for oss, det tar vi i eie. 25 Er du da bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang ført strid med Israel, eller kjempet han mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesjbon med byene som hørte til, i Aroer med byene som hørte til, og i alle byene langs Arnons bredder i tre hundre år, hvorfor tok dere dem ikke tilbake den gang? 27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du går til strid mot meg. Herren, dommeren, skal dømme i dag mellom Israel og ammonittene. 28 Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham. 29 Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene. 30 Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer. 32 Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer og helt til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene kuet under Israel.
  • Dom 15:15 : 15 Han fant et ferskt eselkjevebein, rakte ut hånden, tok det og slo tusen menn i hjel.
  • 1 Sam 4:1 : 1 Samuels ord nådde fram til hele Israel. Israel dro ut for å møte filisterne til kamp; de slo leir ved Eben-Eser, og filisterne slo leir i Afek.
  • 1 Sam 13:19-22 : 19 Det fantes ikke en smed i hele Israels land, for filisterne sa: Ellers kunne hebreerne lage seg sverd eller spyd. 20 Derfor måtte alle israelittene gå ned til filisterne for å få kvesset hver sin plogskjær, hakke, øks og sigd. 21 Avgiften var to tredjedels sekel for plogskjær og hakker, for greip og økser, og for å sette stikkstangen i stand. 22 Slik gikk det til at på kampens dag fantes det verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slikt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 3:30
    75%

    30Slik ble Moab den dagen underlagt Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.

  • Dom 3:10-11
    2 vers
    72%

    10Da kom Herrens ånd over ham, og han dømte Israel. Han dro ut til krig, og Herren overga Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram, i hans hånd, og hans hånd fikk overtaket over Kusjan-Risjatajim.

    11Landet hadde ro i førti år. Så døde Otniel, Kenas' sønn.

  • Dom 5:6
    71%

    6I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete omveier.

  • 2 Sam 23:10-12
    3 vers
    71%

    10Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og klistret seg til sverdet. Herren gav den dagen en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.

    11Etter ham Sjamma, sønn av Age, hararitten. Filisterne samlet seg i en tropp; der var det et jordstykke fullt av linser, og folket flyktet for filisterne.

    12Han stilte seg midt på jordstykket, berget det og slo filisterne, og Herren gav en stor seier.

  • Dom 15:20
    69%

    20Han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.

  • 1 Sam 17:52
    69%

    52Israels og Judas menn brøt opp, hevet krigsropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De falne blant filisterne lå strødd langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og til Ekron.

  • Dom 15:15-16
    2 vers
    69%

    15Han fant et ferskt eselkjevebein, rakte ut hånden, tok det og slo tusen menn i hjel.

    16Da sa Samson: Med eselkjeven: haug på haug! Med eselkjeven har jeg slått tusen menn i hjel.

  • Dom 10:1-3
    3 vers
    69%

    1Etter Abimelek stod Tola, sønn av Pua, sønn av Dodo, fra Jissakar, frem for å berge Israel. Han bodde i Sjamir i Efraims fjell.

    2Han dømte Israel i tjuetre år. Så døde han og ble gravlagt i Sjamir.

    3Etter ham stod Jair fra Gilead frem; han dømte Israel i tjueto år.

  • Dom 3:14-15
    2 vers
    69%

    14Israelittene tjente Eglon, kongen av Moab, i atten år.

    15Da ropte israelittene til Herren, og Herren reiste dem en redningsmann: Ehud, sønn av Gera, en benjaminit, en mann som var venstrehendt. Ved hans hånd sendte israelittene tributten til Eglon, kongen av Moab.

  • Dom 7:14
    68%

    14Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.

  • Dom 12:14
    68%

    14Han hadde førti sønner og tretti sønnesønner, som red på sytti eselfoler. Han dømte Israel i åtte år.

  • Dom 16:31
    67%

    31Siden kom brødrene hans og hele hans fars hus ned og tok ham med seg. De førte ham opp og gravla ham mellom Sora og Esjtaol, i hans far Manoas grav. Han var dommer i Israel i tjue år.

  • 1 Sam 7:11
    67%

    11Mennene i Israel dro ut fra Mispa, forfulgte filisterne og slo dem helt til nedenfor Bet-Kar.

  • Dom 6:3-4
    2 vers
    67%

    3Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.

    4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt til man kommer til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken småfe, storfe eller esel.

  • Dom 13:1
    66%

    1Israels barn fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i filisternes hånd i førti år.

  • 1 Sam 31:1
    66%

    1Filisterne kjempet mot Israel. Israels menn flyktet for filisterne, og mange ble drept på Gilboafjellet.

  • 1 Sam 4:10
    66%

    10Så kjempet filisterne, og Israel ble slått. De flyktet, hver til sitt telt. Slaget ble meget stort; tretti tusen fotsoldater falt av Israel.

  • 1 Sam 13:19-21
    3 vers
    66%

    19Det fantes ikke en smed i hele Israels land, for filisterne sa: Ellers kunne hebreerne lage seg sverd eller spyd.

    20Derfor måtte alle israelittene gå ned til filisterne for å få kvesset hver sin plogskjær, hakke, øks og sigd.

    21Avgiften var to tredjedels sekel for plogskjær og hakker, for greip og økser, og for å sette stikkstangen i stand.

  • 1 Sam 12:11
    66%

    11Da sendte HERREN Jerubbaal, Barak, Jefta og Samuel, og han berget dere fra alle fiendene rundt dere, så dere bodde trygt.

  • 1 Sam 14:48
    66%

    48Han handlet tappert; han slo Amalek og berget Israel fra dem som plyndret dem.

  • Dom 12:8
    66%

    8Etter ham dømte Ibzan fra Betlehem Israel.

  • 1 Krøn 11:13
    66%

    13Han var sammen med David ved Pas-Dammim. Filisterne hadde samlet seg der til kamp. Åkerstykket var fullt av bygg, og folket flyktet for filisterne.

  • 1 Sam 17:7
    66%

    7Skaftet på spydet hans var som en veverbom, og spydspissen veide seks hundre sekel jern. Skjoldbæreren gikk foran ham.

  • 1 Sam 7:13-14
    2 vers
    66%

    13Så ble filisterne kuet; de kom ikke mer inn i Israels landområde. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.

    14Byene som filisterne hadde tatt fra Israel, kom tilbake til Israel, fra Ekron og helt til Gat. Israel fridde også deres områder ut av filisternes hånd. Og det ble fred mellom Israel og amorittene.

  • 1 Krøn 7:21
    66%

    21Hans sønn Sabad, hans sønn Sjutalah; og Eser og Elad. Menn fra Gat, som var født i landet, drepte dem fordi de hadde dratt ned for å ta buskapen deres.

  • Dom 20:31
    65%

    31Benjaminittene gikk ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å felle menn av folket, som før, ute på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea ute på marken, omkring tretti israelitter.

  • Dom 18:11
    65%

    11Da brøt seks hundre mann av danittenes slekt opp fra Sora og Esjtaol, væpnet til krig.

  • 2 Sam 3:18
    65%

    18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.

  • 2 Sam 21:18
    65%

    18Deretter hendte det igjen at det ble krig ved Gob mot filisterne. Da slo Sibbekai husjatitten Saf, som var en av Rafa-slektens etterkommere.

  • Dom 8:28
    65%

    28Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.

  • 1 Sam 4:2
    65%

    2Filisterne stilte seg opp mot Israel. Så brøt kampen løs, og Israel ble slått av filisterne. De felte omkring fire tusen mann i slaglinjen ute på marken.

  • Dom 15:11
    65%

    11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til klippekløften ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.

  • Dom 3:8
    65%

    8Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han ga dem i hendene på Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram-Naharajim, og israelittene tjente Kusjan-Risjatajim i åtte år.

  • Dom 13:5
    65%

    5For du skal bli med barn og føde en sønn. Ingen barberkniv skal komme på hans hode, for gutten skal være en nasir, innviet til Gud, fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.

  • Dom 4:3
    65%

    3Israelittene ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og han undertrykte israelittene hardt i tjue år.