Lukas 11:42
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rue og alle slags urter, men overser retten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, og ikke forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rue og alle slags urter, men overser retten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, og ikke forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags urter, men forsømmer rettferd og Guds kjærlighet. Dette burde dere gjøre, og ikke forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags grønnsaker, men lar retten og kjærligheten til Gud gå dere forbi. Dette skulle vært gjort, og det andre ikke forsømt.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, rute og alle slags urter, men går forbi retten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseer! For dere gir tiende av mynte og rue og alle urter, og overser dom og Guds kjærlighet; dette burde dere ha gjort, og ikke å la det andre være ugjort.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av myrra, urter og all grønnsak, men overser rettferd og kjærlighet fra Gud; dette burde dere ha gjort, uten å overse det andre.
Ve dere, lovlærde! for dere fratar folk muligheten til å forstå: dere går ikke selv inn og hindrer dem som ønsker å gå inn.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags urter, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere gjøre, uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere betaler tiende av mynte, rute og alle slags urter, men forbigår rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjort, uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, rute og alle slags urter, men forsømmer rettferdighet og Guds kjærlighet; dette burde dere gjort, uten å overse det andre.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags krydder, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere ha gjort, uten å unnlate det andre.
«Men ve dere, fariseere! Dere titterer på mynte, rue og alle slags urter, mens dere tilsidesetter rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere ha sørget for, og ikke det andre glemt.»
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og vinrute og alle slags urter, men overser rettferd og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, uten å la det andre være.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og vinrute og alle slags urter, men overser rettferd og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, uten å la det andre være.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, isop og alle slags grønnsaker, men dere overser rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Disse ting skulle dere ha gjort, uten å forsømme de andre.
But woe to you Pharisees! For you give a tenth of mint, rue, and every herb, but you neglect justice and the love of God. These you ought to have done without neglecting the others.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hageurter, men dere forsømmer rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjort, uten å forsømme det andre.
Men vee eder, I Pharisæer! at I give Tiende af Mynte og Ruder og allehaande Madurter, og gaae Ret og Guds Kjærlighed forbi; disse Ting burde man at gjøre, og ikke forsømme de andre.
But woe unto you, Pharisees! for ye tithe mint and rue and all manner of herbs, and pass over judgment and the love of God: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
Ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynter og krydder og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og Guds kjærlighet. Det er disse dere burde gjøre, uten å utelate de andre.
But woe to you, Pharisees! for you tithe mint and rue and every kind of herb, and pass over judgment and the love of God: these you ought to have done, without leaving the others undone.
But woe unto you, Pharisees! for ye tithe mint and rue and all manner of herbs, and pass over judgment and the love of God: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tienden av mynte og rue og hver urt, men overser rettferdigheten og Guds kjærlighet. Dette burde dere ha gjort uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere, for dere gir tiende av mynte, rute og alle slags urter, men dere forsømmer rettferdigheten og Guds kjærlighet. Dette burde dere ha gjort uten å forsømme det andre.
Ve dere fariseere! For dere betaler tiende av mynte og rute og av alle urter, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette burde dere ha gjort uten å overse det andre.
Ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags grønnsaker, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette burde dere gjøre, uten å forlate det andre.
But wo be to you Pharises for ye tithe the mynt and rewe and all manner erbes and passe over iudgment and the love of God. These ought ye to have done and yet not to have left the other vndone.
But wo vnto you Pharises, ye that tythe mynt and rewe, and all maner herbes, and passe ouer iudgmet and ye loue of God. These ought to haue bene done, and not to leaue the other vndone.
But wo be to you, Pharises: for ye tithe the mynt and the rewe, and all maner herbs, and passe ouer iudgement & the loue of God: these ought yee to haue done, and not to haue left the other vndone.
But wo vnto you pharisees: for ye tithe mint & rue, and al maner hearbes, and passe ouer iudgement, and the loue of God: These ought ye to haue done, and yet not to leaue the other vndone.
‹But woe unto you, Pharisees! for ye tithe mint and rue and all manner of herbs, and pass over judgment and the love of God: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.›
But woe to you Pharisees! For you tithe mint and rue and every herb, but you bypass justice and the love of God. You ought to have done these, and not to have left the other undone.
`But wo to you, the Pharisees, because ye tithe the mint, and the rue, and every herb, and ye pass by the judgment, and the love of God; these things it behoveth to do, and those not to be neglecting.
But woe unto you Pharisees! for ye tithe mint and rue and every herb, and pass over justice and the love of God: but these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
But woe unto you Pharisees! for ye tithe mint and rue and every herb, and pass over justice and the love of God: but these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
But a curse is on you, Pharisees! for you make men give a tenth of every sort of plant, and give no thought to right and the love of God; but it is right for you to do these things, and not let the others be undone.
But woe to you Pharisees! For you tithe mint and rue and every herb, but you bypass justice and the love of God. You ought to have done these, and not to have left the other undone.
“But woe to you Pharisees! You give a tenth of your mint, rue, and every herb, yet you neglect justice and love for God! But you should have done these things without neglecting the others.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere gir tiende av mynte, dill og spisskummen, men har forsømt det som veier tyngst i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde dere gjøre, uten å forsømme det andre.
24Blinde veiledere, dere som siler myggen, men svelger kamelen.
25Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere rengjør utsiden av begeret og fatet, men innvendig er de fulle av rovgriskhet og mangel på selvbeherskelse.
26Du blinde fariseer! Rens først innsiden av begeret og fatet, så blir også utsiden ren.
27Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere ligner hvitkalkede graver, som utvendig ser vakre ut, men innvendig er fulle av dødes knokler og all slags urenhet.
28Slik er det også med dere: Utvendig ser dere rettferdige ut for mennesker, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.
29Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges minnesmerker,
43Ve dere, fariseere! Dere elsker de fremste setene i synagogene og hilsningene på torgene.
44Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! Dere er som umerkede graver, og folk går over dem uten å vite det.
41Gi heller det som er inni, som almisse, så skal alt være rent for dere.
38Fariseeren undret seg over at han ikke først vasket seg før måltidet.
39Men Herren sa til ham: Nå renser dere fariseere utsiden av begeret og fatet, men inni er dere fulle av griskhet og ondskap.
13Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere stenger himmelriket for menneskene; dere går ikke inn selv, og dem som er i ferd med å gå inn, slipper dere ikke inn.
14Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere sluker enkers hus og ber lange bønner for syns skyld; derfor skal dere få desto strengere dom.
15Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere reiser omkring over land og hav for å gjøre én til proselytt, og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, dobbelt så ille som dere selv.
16Ve dere, blinde veiledere! Dere sier: ‘Sverger en ved templet, betyr det ingenting; men sverger en ved guldet i templet, er han forpliktet.’
2Han sa: På Moses’ stol har de skriftlærde og fariseerne satt seg.
3Derfor: Alt det de sier dere skal holde, skal dere holde og gjøre; men ta dere ikke etter gjerningene deres, for de sier og gjør ikke.
4For de binder tunge og vanskelige byrder og legger dem på folks skuldre, men selv vil de ikke røre dem med en finger.
5Alt de gjør, gjør de for å bli sett av mennesker. De gjør bønneremmene brede og forstørrer frynsene på kappene sine.
6De elsker hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene,
12«Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.»
14Alt dette hørte også fariseerne, som var pengekjære, og de hånte ham.
15Da sa han til dem: Dere er de som rettferdiggjør dere selv overfor mennesker, men Gud kjenner hjertene deres. For det som er høyt i menneskers øyne, er en styggedom for Gud.
46Han sa: Ve også dere, lovkyndige! Dere legger på menneskene byrder som er tunge og vanskelige å bære, men selv rører dere dem ikke med en eneste finger.
47Ve dere! Dere bygger profetenes graver, men fedrene deres drepte dem.
7Forgjeves tilber de meg; de lærer som lære bud som er menneskers.
8Dere forlater Guds bud og holder fast ved menneskers tradisjon — vaskinger av krukker og begre — og mange andre lignende ting gjør dere.
9Han sa også til dem: Ja, dere setter Guds bud fint til side for å holde deres egen tradisjon.
52Ve dere, lovkyndige! Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dem som var i ferd med å gå inn, hindret dere.
7Hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:
39som vil ha de fremste setene i synagogene og de øverste plassene i selskapene.
40De eter opp enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. De skal få en strengere dom.
2Men fariseerne så det og sa til ham: Se, disiplene dine gjør det som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.
20For jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, skal dere ikke komme inn i himmelriket.
46Vokt dere for de skriftlærde, som gjerne vil gå omkring i lange kapper, som elsker hilsninger på torgene, som vil ha de fremste setene i synagogene og de beste plassene i gjestebudene.
3For fariseerne og alle jøder spiser ikke hvis de ikke vasker hendene grundig, fordi de holder fast ved tradisjonen fra de eldste.
24Da sa fariseerne til ham: Se! Hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?
8Skal et menneske rane Gud? Likevel raner dere meg. Dere sier: Hvordan har vi ranet deg? I tienden og offergaven.
1Pass dere for å gi gaver til de fattige for øynene på folk, for å bli sett av dem; ellers får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
2Hvorfor bryter disiplene dine overleveringen fra de eldste? For de vasker ikke hendene når de spiser.
3Men han svarte dem: Hvorfor bryter også dere Guds bud for deres overleverings skyld?
12da lar dere ham ikke lenger gjøre noe for sin far eller sin mor.
13Slik setter dere Guds ord ut av kraft ved deres tradisjon, den dere har overlevert. Og mye annet som ligner, gjør dere.
7Hadde dere forstått hva dette betyr: 'Barmhjertighet vil jeg ha, og ikke offer,' ville dere ikke ha dømt de uskyldige.
9Det er forgjeves at de tilber meg; for det de lærer, er menneskebud.
1I mellomtiden, da tusenvis av mennesker hadde samlet seg så de holdt på å tråkke hverandre ned, begynte han først å si til disiplene sine: Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.
14Men for Tyros og Sidon skal det i dommen bli mer tålelig enn for dere.
11Hvordan kan dere ikke forstå at det ikke var om brød jeg sa dere skulle være på vakt? Vokt dere for fariseernes og saddukeernes surdeig.
41Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem: