Markus 9:21
Jesus spurte faren: "Hvor lenge har dette vært slik med ham?" Han svarte: "Fra barndommen av."
Jesus spurte faren: "Hvor lenge har dette vært slik med ham?" Han svarte: "Fra barndommen av."
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Siden han var barn.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har det vært slik med ham? Han svarte: Fra han var liten.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har han hatt det slik? Han svarte: Fra han var liten.
Og han spurte hans far: Hvor lenge har han hatt det slik? Og han svarte: Fra barndommen.
Og han spurte faren: Hvor lenge har dette vært med ham? Og han sa: Fra han var liten.
Og han spurte hans far: Hvor lenge har dette vart for ham? Og han sa: Siden han var liten.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette hendt ham? Han svarte: Fra barndommen av.
Og han spurte hans far: Hvor lenge er det siden dette kom over ham? Og han sa: Fra barndommen.
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Faren svarte: Siden han var barn.
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette pågått? Han svarte: Siden barndommen.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han vært slik?» Og han svarte: «Siden han var barn.»
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har dette vært slik med ham?» Han svarte: «Fra barndommen.
Jesus asked the boy’s father, 'How long has this been happening to him?' He replied, 'Since childhood.
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette hendt ham? Og han svarte: Fra barndommen av.
Og han spurgte hans Fader: Hvor længe er det, at dette vederfares ham? Men han sagde: Fra Barndom af;
And he asked his father, How long is it ago since this came unto him? And he said, Of a child.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Fra han var barn.
And he asked his father, How long has this been happening to him? And he said, From childhood.
And he asked his father, How long is it ago since this came unto him? And he said, Of a child.
Han spurte guttens far: "Hvor lenge har dette pågått?" Han svarte: "Fra barndommen.
Jesus spurte faren hans: 'Hvor lenge har dette pågått med ham?' Han svarte: 'Fra han var liten.
Han spurte faren hans: Hvor lenge har dette kommet over ham? Faren svarte: Fra barndommen av.
Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært med ham? Faren svarte: Fra han var barn.
And he axed his father: how longe is it a goo sens this hath happened him? And he sayde of a chylde:
And he axed his father: How longe is it, sens this happened vnto him? He sayde: Of a childe,
Then he asked his father, How long time is it since he hath bin thus? And he said, Of a childe.
And he asketh his father, howe longe it is a go sence this came vnto hym? And he sayde, of a chylde.
And he asked his father, ‹How long is it ago since this came unto him?› And he said, Of a child.
He asked his father, "How long has it been since this has come to him?" He said, "From childhood.
And he questioned his father, `How long time is it since this came to him?' and he said, `From childhood,
And he asked his father, How long time is it since this hath come unto him? And he said, From a child.
And he asked his father, How long time is it since this hath come unto him? And he said, From a child.
And Jesus questioning the father said, How long has he been like this? And he said, From a child.
He asked his father, "How long has it been since this has come to him?" He said, "From childhood.
Jesus asked his father,“How long has this been happening to him?” And he said,“From childhood.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22"Mange ganger har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men om du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss."
23Jesus sa til ham: "Hvis du kan? Alt er mulig for den som tror."
24Med det samme ropte guttens far, med tårer: "Jeg tror; Herre, hjelp min vantro!"
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: "Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå ikke inn i ham mer!"
26Da skrek den og rev hardt i ham og fór ut, og han ble som død, så mange sa: "Han er død."
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da han var kommet inn i huset, spurte disiplene hans ham i enerom: "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?"
29Han sa til dem: "Dette slaget kan ikke drives ut ved noe annet enn bønn og faste."
16Han spurte de skriftlærde: "Hva er det dere diskuterer med dem?"
17En i mengden svarte: "Mester, jeg har brakt sønnen min til deg; han har en stum ånd."
18"Hvor den enn får tak i ham, kaster den ham i bakken; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke."
19Han svarte dem: "Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham til meg."
20De kom med ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rev og slet den straks i gutten; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
38Og se, en mann fra mengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er den eneste jeg har.
39Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
41Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før sønnen din hit!
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham
15og sa: Herre, ha barmhjertighet med sønnen min! Han har epileptiske anfall og har det vondt; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16Jeg brakte ham til disiplene dine, men de klarte ikke å helbrede ham.
17Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
18Jesus truet den, og demonen fór ut av ham, og gutten ble helbredet fra samme stund.
19Da kom disiplene til Jesus i enrum og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
25Men Jesus truet ham: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og fór ut av ham.
27Da han steg i land, kom det ham i møte en mann fra byen som hadde hatt demoner i lang tid. Han hadde ikke klær på seg, og han bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for ham og ropte høyt: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
29For han hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. I lang tid hadde den grepet ham; han ble bundet med lenker og fotjern og holdt under oppsyn, men han sprengte lenkene og ble drevet av demonen ut i øde steder.
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han sa: Legion—for mange demoner var gått inn i ham.
3Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
5Hele tiden, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
21Men hvordan han kan se nå, vet vi ikke, og hvem som åpnet øynene hans, vet vi heller ikke. Han er gammel nok; spør ham selv. Han vil tale for seg.
40Jesus stanset og befalte at mannen skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham,
7Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
19De spurte dem: Er dette sønnen deres, han som dere sier ble født blind? Hvordan kan han da se nå?
14Han drev ut en demon som var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folkemengdene undret seg.
23Derfor sa foreldrene: Han er gammel nok; spør ham selv.
35Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Demonen kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å ha skadet ham.
22Da brakte de til ham en demonbesatt som var blind og stum. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både kunne tale og se.
52Han spurte dem da om hvilken time han fikk det bedre. De sa til ham: I går ved den sjuende timen forlot feberen ham.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
32De kom til ham med en som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de ba ham legge hånden på ham.
21Da familien hans fikk høre det, dro de ut for å holde ham fast; for de sa: «Han har gått fra forstanden.»
32Mens de gikk ut, se, førte de til ham en mann som var stum og besatt av en demon.
29Og se, de ropte: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?»
11Og hver gang de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
16De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.